Innlegg

Viser innlegg fra 2013

Nyttår

Bilde
Her er noen glimt fra 2013. Året som har gått så fort at jeg ikke helt vet hvor det er blitt av Nå gjør vi oss klare for 2014 2014 blir: - året den store lottopremien kommer i hus - året jeg alltid har tomatpuré tilgjengelig når jeg skal lage tomatsuppe fra bunnen og ikke fra pose - tiden for ryddig og rent hus. Alltid. Og på jobb. Særlig der - våren da Plan og bygg godkjenner utbygging av huset. Da passer det jo særdeles godt med den lottopremien. Bilen trenger egentlig også å skiftes ut - året jeg er helt i vater, har både tid og overskudd og klarer å holde meg unna altfor mye sjokolade Da passer det jo fint å ønske dere alle et riktig godt nytt år, med tekst nummer 600 her på bloggen Ha en strålende nyttårsfeiring  og en god start på det nye året

Bakergutten

Bilde
Minsten er en utålmodig sjel. Når han har bestemt seg for noe, må det skje NÅ. Ikke etterpå, ikke en annen gang. NÅ! Han er veldig glad i å hjelpe til på kjøkkenet. Til jul insisterer han på at pappa må få et sett med former til å stikke ut forskjellige figurer i frukt. - Det trenger pappa, for å lage kule fruktspyd! Og så kan jeg hjelpe til! Jeg vet ikke egentlig om pappa visste at han hadde et voldsomt behov for sånne figurer, men nå har han dem i alle fall, og minsten har store planer om fruktspyd til dessert i morgen Han selv får brannmannutstyr, staffeli og bakesett til jul, og er nok den som er mest fornøyd med gavene i år. Brannmanndrakten kan komme på med det samme. Staffeliet settes opp i dag og første maleri er i boks Så er det bakesettet. Vi må bake kjeks. NÅ! Andre juledag. Da er det bare å se hva vi har i kjøkkenskapene. Jeg finner  denne oppskriften på nettet , har nesten alle ingrediensene som skal til, og setter igang Våre blir nok egentlig n

Den ultimate julefilmen

Bilde
Love actually, minutt for minutt Det blir liksom ikke jul uten Love actually. Jeg har den til utlån på jobb, og har til og med vist den i auditoriet et år. Det gikk ikke så bra. En hel klasse trampet ut, det var jo naken hud i den. Det går ikke, må vite. Jeg lærte i alle fall, og viser nå kun filmer som jeg vet er helt fri for pupper og lår Det blir ikke vist så mange filmer, med andre ord Men hjemme hos meg er det ingen hemninger, og jeg griner meg gjennom den ultimate julefilmen Love actually, år etter år. Jeg elsker sånne historier hvor det viser seg at alle har en forbindelse. Hvor den slitne husmoren er søsteren til statsministeren, hvor han håpløse britiske er servitør i bryllupet til Keira Knightley, og hvor Rowan Atkinson dukker opp i to sammenhenger og bare lager krøll Jeg får ikke helt bestemt meg for hvilken historie som er mest tåredryppende Sarah, med den krevende og syke broren. Karl, hennes store kjærlighet gjennom to år, tre måneder og halvannen time, s

Nytt hus til jul

Bilde
For noen år siden kjøpte vi et sånt ferdig byggesett med pepperkakehus, fra Rimi. Alle delene var knust da vi åpnet esken, så det huset så ut som huset jeg vokste opp i - skjevt og herpa, med døra på halv tolv og knuste vinduer - en rønne Et annet år fikk jeg tak i former til Mummihuset. De ligger fint og flott et sted i skuffen, og bare tanken på å skulle kjevle, trykke, steke, lime og pynte gjør at jeg mister motet. Til tross for drømmen om Mummihus I år kjøper vi et ferdig sammenlimt hus på julemarkedet, og gjør bare pyntingen selv. Veldig praktisk. Egentlig ønsket jeg meg pepperkakeutedoen som var på nevnte marked, men den ble solgt ganske raskt. Neste år ønsker vi oss definitivt flere utedoer på markedet. Den var ultrakul Så altså, nå pynter vi pepperkakehus. I år blir det ikke en rønne, det blir en syndens bule . Med både seigdamer og seigmenn, i fri utfoldelse Full av nonstop, glasur, seigmenn og -damer. Både gutta og huset Jeg får passet tydelig pås

Kollektivtrafikk

Kjære #Ruter Nå har sønnen på ni brukt buss som kommunikasjonsmiddel til og fra skolen i et semester. Han er i den sammenheng en pliktoppfyllende og realtivt ryddig fyr, som stort sett har både retningssans og et klart bilde av hvor han skal, hvor lang tid det tar og hvordan han kommer seg dit I dag går han - nok en gang - på feil buss. Nå kan man jo si at niåringer ofte går der i sin egen verden, og ikke nødvendigvis følger med på sine omgivelser, men siden dette er min sønn, og jeg vet at han har respekt for skolens regler, ønsker han faktisk ikke å komme for sent til skolen. Derfor tror jeg ikke han går på feil buss med overlegg Det er ofte lett å fordele skyld ut på andre enn seg selv, særlig når man er ni år. Det vakke min skyld , er et hyppig brukt argument. Men i dette tilfellet vil jeg si meg enig med sønnen. Som oppgitt sier: Ja men mamma, hvordan skal jeg forstå hvor bussen skal, når det står Holmlia foran, Grorud på siden og Furuset bak på bussen? Det er jo ikke hel

Julegaver

Bilde
Minsten vil gi julegave til sin beste venninne i barnehagen - Mamma, jeg vil lage noe! Mammaen blir veldig stolt. For det er jo så lett å bare gå i butikken å kjøpe noe. Tenk at han som ikke er fylt fem en gang, tenker lenger enn mammaen sin - Men mamma, det må jo være til babyen, pappaen og mammaen også Så vi må lage flere Hvilken mamma kan vel motstå sånne forslag?

Hæ?

Kjære dere som har googlet følgende: www små barn på färjan www små barn på tyska färjan www små barn som pussas på färjan Jeg har to enkle spørsmål: Hæ? og Får dere svar på disse spørsmålene i denne bloggen?

Årets julekort

Bilde
I oktober følte jeg meg så ovenpå og i rute og tenkte at i år vil jeg sikkert rekke alt jeg har tenkt å få gjort før jul. Men jeg har fortsatt ikke funnet noen bilder jeg kan bruke på julekort, og selv om begge gutta har tegnet juletegninger, som er kjempefine, har jeg ikke fått gjort noe med dem Nå er i tillegg Postens frist for å sende ting før jul gått ut. Vi troppet opp på post i butikk i går kveld med en pakke, men ingen julekort. Ute i siste liten, som vanlig. Vi var nok de eneste, for det var for en gangs skyld ikke noe særlig kø der Kaker og vask er lang fra ferdig. Nå skal det sies at vi bakte pepperkaker i går, og skal pynte dem i morgen, mens mannen har lovet å ta julevasken mens gutta og jeg er på Putti plutti pott på lørdag Gaver bestilles på nett med enkle klikk, og hvis alle andre har fulgt postens oppfordring om å overholde fristene, vil de jo ha god tid der til å få frem mine pakker etter 16. desember. Det er jo uansett dumt å la de postansatte sitte der og glo u

Nesten som julaften

Bilde
Jeg elsker å få gaver. Særlig når det er sånne overraskende gaver som jeg ikke forventer i det hele tatt. Som når jeg møter venninner et halvt år etter bursdagen min, og har glemt hele dagen og at det ikke er kommet noen gaver fra den kanten, og jeg ikke forventer noe som helst annet enn middag, vin og skravling Så tropper de opp med det kuleste og mest gjennomførte i år. Jeg må si det er noen som kjenner meg Det er uglepose og uglekoffert, uglekort og uglestoff, ugleknapper og uglesymerker, uglebånd og en del ting også uten ugler, stoffer jeg ikke en gang har fått med meg at finnes hos Stoff og stil. Ni meter faktisk! Sånne gaver kan jeg forholde meg til. Rett og slett

På griner'n

Kan en mamma egentlig grine seg gjennom julekalenderen på NRK? Med høye hulk? Ja. Det er faktisk ikke til å unngå i år. Selv om ungene kaller hverandre dust, Marvin er en tulling og Victoria kanskje er litt for overlegen, er flere Linus-episoder så rørende at det kommer tårer, om jeg vil eller ikke.  Men Lucia-episoden er definitivt den verste. Der vet jeg at alle sluser åpnes. Jeg kjenner tårene presse på allerede før den begynner. Og litt nå mens jeg skriver Det er sangen. Og stemningen. Hvem som skal gifte seg med hvem. Akaya og Børre som er så søte, og Nure som ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Den slitne mammaen til Børre. Og Børre selv. Det skal litt til å ikke bli rørt av det hele Jeg vet at sønnen syns det er teit å grine av film, så jeg griner ned i glasset mitt. Men jeg griner. Fra begynnelse til slutt. Med snørr og tårer og full pakke Fikk du ikke med deg dagens episode, og fortsatt føler behov for å grine litt, finner du den på nett-tv

Bursdag eller ikke?

Det skjærer i hjertet når jeg leser om barn som inviterer til bursdag og ingen kommer. Fordi foreldrene har det så travelt at de glemmer å melde avbud , eller en annen rar unnskyldning I dag leser jeg e t motsvar i Nettavisens blogg, og sitter her helt målløs For om det er vondt å lese om guttene som lurer på hvor gjestene blir av, er det direkte fysisk smertelig å lese om moren eller faren som har en så skrudd holdning til barna sine som dette Sitat fra bloggen: [...] Men datteren min var ganske ensom, uten at vi lagde et nummer av det Hæ!? Jeg velger i det lengste å tro at den som har skrevet dette, og som ønsker å være anonym har gjort det for å provosere. Ikke fordi det er sant For om dette er sant, er verden verre enn jeg trodde

Om å holde på fasaden

Bilde
Livet mitt er et glansbilde. Det ser vi bare på sånne oppdateringer på Facebook. Der glir jeg lett inn mellom bollebaking og bursdagsbarn og julebord og skøyteturer med hele flokken, med følgende festlige og søte status: rare unger   Minsten har ikke tid til å komme inn for han må måke gårdsplassen tom for snø   Eldstemann MÅ gå på bokhandelen og kjøpe en bok han vil lese. Nå og med en gang. Med egne penger. "Skal jeg kjøpe melk eller noe mens jeg likevel er på butikken, mamma?" Fra søndagens snømåkeøkt   Det er klart at den statusen får masse likes og hyggelige kommentarer. Jeg syns jo også den er morsom I ca tre sekunder etter at jeg har postet den Idet jeg trykker 'publiser' hører jeg minsten komme trampende inn fra snømåkingen: - Mamma, jeg må tisse. Eller forresten, mamma jeg tisser nå. Masse Og når snartfemåringer tisser på seg, så tisser de faktisk masse. Så masse at det er ekkelt å gå, og det surkler i støvlene når vi drar dem av. Jeg må vr

Om å føle seg verdsatt

Bilde
I helgen var det julemarked på Steinerskolen igjen. Jeg er - mer eller mindre frivillig - dypt involvert i den gjennomføringen. Jeg er ikke leder av det hele. Ikke offisielt. Men jeg klarer jo ikke å holde kjeft, så jeg blir en slags leder. Litt mot min vilje. Og i samarbeid med flere Jeg ser egentlig ikke på meg selv som en typisk ledertype. Jeg er konfliktsky, men liker struktur. Jeg liker å vite at ting blir gjort, og er litt kontrollfrik. Derfor er det ofte enklest å gjøre det selv, fremfor å delegere. Jeg er skikkelig dårlig på delegering. Seriøst dårlig. Men når jeg gjør det, forventer jeg at ting blir gjort Akkurat denne delen av markedet delegerte jeg til noen andre Og ting blir gjort. I stor skala. Det er ikke noe lite julemarked vi ror i land. Det er full fart og masse aktivitet, og ikke rent lite rigging og rydding både før og etter selve markedsdagen. Vi har fortsatt en vei å gå for å finne de optimale løsningene, men under markedet tror jeg ingen av de besøkend

Om porter og sånn

Noen dager har jeg kortere lunte enn andre. Noen dager tar jeg da kamper som jeg vanligvis ikke ville tatt. For små bagateller   Da en liten fireåring klatrer opp på porten i barnehagen akkurat idet jeg er på vei inn, sier jeg så hyggelig jeg kan: Vet du, lille venn, det er ikke lov å klatre på porten her i barnehagen   Moren hans, som kommmer et stykke bak ham, har kanskje også en dårlig dag, for hun klikker umiddelbart. Siden han åpner for henne er det lov. Nemlig. Og jeg trenger ikke komme her og lage regler   Jeg forsøker så godt jeg kan, en liten stund, å forklare på en hyggelig måte at det faktisk finnes regler, som barnehagen har laget. Som er ment for våre barns sikkerhet   Det bryr ikke hun seg om. Hennes regler gjelder hennes barn. Sikkerhet er ikke så viktig   Den hyggelige tonen min forsvinner, og jeg blir sur og tverr og egentlig ganske barnslig, men trenger fortsatt ikke gjennom til henne med mine argumenter. Som blant annet består av: Minsten er bli

Utfordringer? De tar vi på strak arm

Bilde
Når utfordringene står på rekke og venter på meg, forsøker jeg å trekke pusten dypt og sier med Pippi:   Og så gleder jeg meg til lørdag kveld, sånn ca klokken 22  

Julemarkedet 2013

Bilde
Det er vel nærmest som en tradisjon å regne, dette innlegget om julemarkedet på Steinerskolen. I år er markedet på lørdag 7. desember. Altså om litt under en uke Jeg er ikke helt sikker på om vi er helt i rute. Vi har fortsatt ikke lokalisert de doble kokeplatene. Jeg er usikker på om åttendeklasse har fått tak i granbar. Og jeg er spent på hvor mange som møter på sursilddugnaden vi skal ha på onsdag kveld. Hvor mye ved trenger vi egentlig? Og har jeg husket alle vaktene, eller har jeg glemt svelene, som jeg gjorde i fjor? Lett snøfall på fredag natt og sol på lørdag er det ultimate. Og vindstille. Jeg satser på at vinden roer seg de neste dagene, for fortsetter den på samme måte som i natt, vil ikke ridderteltet holde en halvtime etter rigging en gang. Dessverre er det sånn, at kokeplater og sveler klarer jeg å gjøre noe med, været er det verre med. Vi får ta det som det kommer Men en ting er i alle fall i boks: I år skal ikke en krone posteres på feil sted i regnskapet.

Dramatikk

Drama i nabolaget. Og jeg er så nysgjerrig at jeg nesten går ut av mitt gode skinn her Det er jo typisk da, at det skjer akkurat den kvelden jeg er i Strømstad på julebord. Mannen oppdaterer meg via sms, men det er liksom ikke helt det samme som å oppleve det live Fredag kveld og politi og ambulanser rett utenfor husveggen. Det er ikke daglig kost. Og da de til og med ringer på og spør om gutta har hørt noe bråk, da blir det veldig spennende De tar bilder og lyser med lommelykter og er over gjennomsnittet interessert i en leilighet tvers over veien. Og jeg kan være enig, jeg er også veldig interessert i hva som foregår der Han som eier den, har pusset opp i sikkert seks år nå. Han har fortsatt kjøleskapet stående midt på stuegulvet, isolasjonen stikker ut av kjøkkenveggen, sammen med rør og ventilatoropplegg. Men han har potteplanter. Og en strøken terrasse. Den har han jobbet med i lang tid. Han har høvlet og pusset og tatt gelenderet ned og satt det opp og til slutt

Fiolin

Klokka 14, sønnen ringer: - Mamma, du skal jo på foreldremøte i dag. Jeg lar bare fiolinen ligge på skolen, så kan du ta den med hjem? Den ligger i hylla. Det er den svarte fiolinkassen - Det er greit Jeg får ta problemet med å finne riktig svart fiolinkasse når jeg er der. Jeg orker ikke ta stilling til det før jeg må. Og siden alle har svart fiolinkasse, er kanskje innholdet likt også? Eller? Klokka 14.45, sønnen ringer, igjen: - Mamma, det har skjedd noe skikkelig dumt! (Åh gud, nå er han blitt ranet, eller nei, han ringer jo faktisk fra sin egen telefon, så da er det noe annet. Han sitter sikkert på feil buss, og har havnet i Gamlebyen eller noe sånt, og aner ikke hvordan han skal komme seg hjem. Eller kanskje han har mistet husnøklene. Det er dumt) - Jeg har tatt bussen, og er nå på Skullerud og venter på banen. Men mamma, jeg har glemt fiolinen - sikkert på et busstopp eller på bussen, og jeg vet ikke hvor og husker ikke helt - Men vennen, du rin

Julekalender

Jaja. Ikke nok med at jeg ifølge en ung rosabloggere er en bitter førtiåring som er misunnelig på at hun kjøper merkeklær. (Nå har jeg faktisk lest litt nærmere på bloggen, og det viser seg at merkeklær ikke er det jeg trodde. Så da kjøper jeg jo faktisk merkeklær jeg også. Samma det) Nå viser det seg nemlig at jeg er skikkelig kjip og upersonlig også, som i år går for den lettvinte løsningen ferdig  kjøpekalender til gutta Sånn kan det gå. Takk og lov for at jeg ikke lar meg vippe av pinnen av unge og usikre mødre Jeg er faktisk mer nervøs for det øyeblikket minsten oppdager at storebror får sjokolade i sin kalender, mens han selv blir avspist med playmofigurer

Nye klær til jul?

Eldstemann er ganske glad i å gå i butikker. Han trenger plutselig ny genser. Har han bestemt seg for. Derfor går vi innom H&M. Hvor vi ikke finner noe som faller i smak. På vei til t-banen går vi forbi Cubus. En butikk for ham - et skjellsord for noen. Vi kan trygt gå innom. Og finner tre gensere som faller i smak. Til 300 kroner   Det er skremmende hvor mye penger noen føler for å bruke på klær. Hvis lua til 1400 kroner forsvinner den andre dagen på skolen, hva gjør de da? Når dressen til 5000 får et rift etter at barnet har hektet seg fast i en kvist i barnehagen, hva gjør de da?   Ønsker dere å bruke så mye penger på en lue, kjør på. Det er deres penger. Det eneste som er litt synd, er at deres barn får en holdning til mine barn som kanskje ikke er så grei. For mine barn går i genser fra Cubus. Og har til og med hjemmesydde luer. De jeg syr nå, med ull inni, koster 150 kroner. Det er en grei pris å betale, føler jeg. Da tåler jeg at de mister den. Og jeg kan sy en ny

Om fødebager og sånt

Jeg ser stadig diskusjoner på nett om fødselshistorier; hva man bør fortelle til førstegangsfødende og hva man bør utelate. Detaljer som revning og slimpropp og tre døgn med rier skremmer visst. Det store lykkelige øyeblikket der du får babyen lagt på magen din, og alt er bare rosa bomull, det er det man skal fortelle For det er jo dumt å realitetsorientere litt. Eller? Jeg ser nå at Fotballfrue har pakket fødebagen. Den er full av rosa fluffy tøfler, lekkert undertøy og en rosa hårføner. Nå er det sikkert sånn at hun faktisk har en rosa hårføner sånn til vanlig, så den skal jeg ikke henge meg opp i. Men om hun får brukt den på barsel, det er jo en helt annen sak. Det samme med rettetangen. De har sikkert stor bil, så hun kan pakke med seg det hun vil Hun tenker jo på alt også. Om det er lurt å ha med en bikinitopp for fødsel i badekaret. Nå har det seg sånn, Caroline, at det kommer både damer og menn inn på føden, men de er stort sett interessert i en helt annen del av di

Takkskarruha

Oppdage på lørdag ettermiddag at polet har åpnet på senteret Haste innom og kjøpe en boks med rødvin Høre sønnen si, høyt og tydelig, mens jeg står i kassakø: - Det er da sjelden å se deg handle så lite her, mamma! #denfølelsen

Utrygg

Vi lever i et relativt trygt land, med relativt rolige og greie forhold. Jeg lar barna være ute og leke alene. Jeg kan gå fra døren ulåst hvis jeg skal ut i fem minutter. Jeg løper inn i butikken mens sønnen sitter i bilen og hører på musikk   Det skjer jo ting her også. Men det skjer ikke meg. Det skjer med andre, og så leser jeg om det i avisen etterpå. Eller ser resultatet av bilbrannen når jeg leverer minsten i barnehagen. Det er ofte bilbranner i nærheten av der vi bor. Men det er også det mest dramatiske som skjer   Det går en ransbølge over Oslo. Jeg kjenner at jeg må ta samtalen med sønnen. Som jo tar buss alene både til og fra skolen. Med et epleprodukt i lomma. Jeg har ikke stresset ham med dette, men tenker en del på det selv. Hvordan skal jeg snakke om det, uten å gjøre ham reddere enn nødvendig? Jeg vil i allefall oppfordre ham til å gi fra seg telefonen, om han skulle havne i en sånn situasjon. Gi den fra deg, og kom deg vekk. Finn en voksen. Ikke lek helt. Og te

Kunstneren

Bilde
Og jeg som trodde minsten aldri kom til å begynne å interessere seg for bokstaver. Eller tegning av andre ting enn kruseduller, for den saks skyld Nå er vi igang med både det ene og det andre Og mamma er så stolt!

Antialdring

Jeg visste jo at denne dagen ville komme. Jeg visste det Men jeg blir likevel overrasket over meg selv, idet jeg klikker Bestill på tilbudet Tara har - tre utgaver og time reversing-produkter. Anti-aldringsprodukter! Jeg! Så gammel er jeg da ikke. Virkelig ikke! Riktignok må jeg ta av meg brillene når jeg skal lese en sms på telefonen, eller træ i nålen når jeg syr Riktignok er jeg den som tydelig og høylytt gir uttrykk for at fredag kveld med Dyrhaug og Almaas og et glass vin, er langt på vei å foretrekke fremfor fredagspils med jobben Riktignok blir jeg smigret over oppmerksomhet fra unge gutter. Altså gutter i en aldersklasse eller to over mine egne barn. For jeg lar meg fortsatt ikke smigre av fireåringer som syns sønnen har kul mamma. Men de mellom dem og meg, de kan gjøre dagen min bedre med et smil Jeg har sett det komme. Det finnes så mange tegn. Men time reversing? Antirynkekrem! Når skjedde dette meg, liksom? Jeg har jo kolleger som fortsatt ikke tror

Miami

Mannen sitter i dette øyeblikk på et fly som skal ta ham til Miami   Han måtte stå opp klokken tre i natt, mens jeg bare kunne snu meg rundt og sove videre. Ikke for det at jeg umiddelbart fikk sove igjen, etter alle de vekkerklokkene og sms-ene og alt det der. Minsten våknet også for en stund. Men jeg måtte i det minste ikke ut i kulden midt på natten Det er meldt regn, selv om det er 27 grader. Vått og varmt og klamt, med andre ord Det er sikkert tornadosesong der også. En eller annen kraftig kvinnelig vind sveiper vel over Miami as we speak Blir han spist av alligatorer i løpet av uken, får det være hans problem. Jeg håper han har forsikringen i orden Jeg er veldig glad for å slippe en uke på hotell i Miami. Rett og slett. Med frokosten servert når man måtte ønske det, rene håndklær hver dag, middag på restaurant, en hel natts søvn - en hel uke til ende Jeg er så lykkelig over at jeg ikke må være med. At jeg får være hjemme i Norge. Med snø i luften, kalde ne

Skyld

Kjære den det måtte angå   Det er greit å ha noen å skylde på   Men kanskje man skal passe litt på hva man sier høyt. Til pressen. Når det gjelder plassering av skyld   For jeg - uten å være ekspert - tør å påstå at ting kan skje. Igjen og igjen. Når som helst. Hvor som helst. Med hvem som helst   Da vil det jo være Siv sin skyld. Eller Erna sin. Og det er det vel gjerne ikke?

Rosa

Bilde
Joda. Jeg har støttet Heges aksjon jeg også. Think pink vil finnes under i alle fall tre juletrær i år, hilsen meg Samt på min egen vegg Er det ikke stort?! Å samle inn minst 75.000 kroner til Rosa sløyfe-aksjonen. Ved å lage et trykk av et bilde. Og få med seg trykkeriet. Som antakeligvis ikke ante hva de gikk til da de sa ja til å trykke gratis Målet til Hege var 100 bilder. Nå er det 750 Og selv om jeg ikke er den eneste som har dette bildet på veggen da, er jeg stolt over å ha bidratt Og Hege er morsom. Jeg kjenner henne ikke, men - som så mange andre sikkert - føler jeg at jeg kjenner henne litt, etter å ha lest bloggen hennes . Jeg har sett bilder av bilder hun har laget. Og tror jeg må begynne å spare penger - og veggplass - til et kjempebilde av henne. Sjekk ut her da! Sånne har jeg lyst på

Trelim

Bilde
- Mamma, har vi trelim? Helt vanlig spørsmål fra fireåringen, det ja - Når malingen er tørket, skal jeg tegne på detaljer Tror egentlig ikke han vet hva detaljer er, sånn eksakt, men han snapper opp alt. For tiden er Art attack på Disney stor favoritt. Art attack er programmet. Leon er mannen. Det er ikke så lett å forstå, så hos oss er Art attack mannen. Alt denne mannen gjør, må prøves ut. Derfor er trelim og detaljer for tiden hyppige ord i minstens vokabular Han har forstått noe da. Papir i vann blir klissete og kan klistres på en pappeske. Bland litt trelim i malingen, og det vil sitte enda bedre Installasjonen skal ikke bli et hus. For ingen hus er så fargerike da, mamma Daah, liksom Jeg er fortsatt litt usikker på hva det er. Det ligner ikke nevneverdig på de kreasjonene Leon hos Art attack lager. Men prosjektet engasjerer og sysselsetter minsten flere ettermiddager på rad. Jeg lar ham holde på. Trelim, pappesker og akrylmaling er en grei pr

Utvikling

Hvorfor er vi så redde for endringer og nye ting? Hvorfor må alt bare fortsette å være som det en gang var? Hadde det ikke vært for utviklingen, ville vi vel fortsatt bodd i huler og spist rått kjøtt og dratt kona etter håret mens vi gryntet noe uforståelig. Kanskje om det dårlig stekte kjøttet. Det er helt greit at samfunnet utvikler seg. På alle områder Kanskje vi heller skal forsøke å se fordelene fremfor ulempene? I denne sammenhengen, som i de fleste andre Jeg har vært motstander av at barn får mobiltelefon så tidlig. Jeg ville selv ikke ha mobiltelefon da det ble allemannseie, den gangen i gamle dager, på nittitallet. Nå er jeg avhengig. Kanskje litt for avhengig. Men samtidig er det en del av hverdagen nå, så da er det kanskje greit da Sønnen har fått sin egen telefon. For at jeg skal føle meg trygg gjennom dagen, når han er ute og kjører buss alene i storbyen. Da jeg var liten, hang vi da virkelig ved telefonen vi også. Forskjellen var at vi måtte spørre om å få

Velg dine kamper

Det er ikke hver dag middagen er den der hyggelige og trivlige samlingsstunden for hele familien, den der det står om i alle bøker og aviser. Den der hvor vi utveksler hyggelige opplevelser og små anekdoter fra dagen, sitter pent og spiser med kniv og gaffel, og roser maten som står på bordet Men i dag skjer noe rart. Mye rart egentlig Mannen kommer litt tidligere hjem. Han har vondt i hodet. Det er veldig uvanlig Middagen er klar, og vi kan hente minsten, som leker hos kompisen oppi gata. Han kommer umiddelbart, uten protester. Det er uvanlig Vi spiser middag, og selv om minsten ikke liker før han har smakt, går det over, og gutta er enige om at det er bedre med sånn pizza enn med kjøpepizza. Det er uvanlig Nå sier jeg ikke noe til dem om at bunnen er rullet ut av en pakke fra Tine, og ikke laget fra bunnen av med økologisk spelt. Jeg bare suger til meg de hyggelige kommentarene. De er uvanlige Eldstemann ber til og med om mere mat. Og avokado. Det er uvanlig

Lykkepiller

Bilde
En mamma i barnehagen jobber på apoteket, og gjemmer en liten overraskelse til meg i hylla til minsten. Ifølge henne hadde denne ropt navnet mitt , da hun så den en dag hun var på jobben Jeg skal ikke nekte for at jeg hører den roper, jeg også. Veldig søt er den Jeg: Se hva jeg fikk i dag! Mannen: Hæ! Har de sånne ugler på apoteket? Hva er det? En krukke til å ha lykkepillene dine i, eller? Hvem trenger vel lykke i pilleform når man har sin helt egen lykkepille sittende rett ved siden av en ved middagsbordet? PS: Det er en lip balm. Ikke lykkepiller. Selv om jeg faktisk ble ganske lykkelig da jeg åpnet pakken PPS: Jeg fikk ikke lykkepiller av legen altså. Det er hentet rett ut av mannens egen fantasi

Tidsskrifter - tidtrøyte

Bilde
Av og til får jeg et voldsomt behov for å lese noe som er litt lettere enn en hel bok. Noe som kan virke som avslapning, som ikke krever tankevirksomhet og som ikke trenger å avsluttes, men som bare kan legges fra seg når jeg ikke gidder mer Som regel innebærer dette behovet en tur ut på nett for å finne ut av om det finnes gode tilbud på tidsskrifter Og jammen finnes det mye der ute. Jeg har abonnert på både Bonytt og Bo bedre og Rom 123 og Mamma, etter å ha funnet gode tilbud. Med gaver. I øyeblikket abonnerer jeg på Bolig pluss , og leser det fra perm til perm, mens jeg hviler hodet mot to puter fra Barfota Det kan se ut som jeg er over gjennomsnittet interessert i interiør da, med tanke på hvilke magasiner jeg har abonnert på gjennom tidene. Det gjenspeiles for så vidt ikke i hjemmet mitt, i alle fall ikke sånn direkte. Bortsett fra akkurat de to putene fra Barfota da. Men jeg elsker å sitte og bla gjennom sånne magasiner. Jeg elsker å bli inspirert, og jeg ønsker meg abs