onsdag 28. november 2018

Lekser

Det skal ikke stikkes under en stol, at vi sliter ørlitegrann med motivasjonen når det gjelder  hjemmearbeid og lekser her i huset

Men i dag har mannen altså uttalt setningen: - Ok, så fem minutter til med skriving, men så er det leggetid!

Det er grunnlag for feiring med ballonger, serpentiner, kake og vin, spør du meg

fredag 7. september 2018

Kontroll - jeg?

De aller fleste har et inntrykk av meg som en person med kontroll og oversikt. De ringer til meg for å få vite når, hvor, hvem, hva

Så feil kan altså folk ta

Klokken 21.54 torsdag kveld kommer jeg nemlig på at jeg har glemt de ti hjemmebakte rundstykkene minsten skal ha med seg på skolen fredag morgen

I åtte sekunder vurderer jeg Hatting. Men så tar jeg til fornuften og finner frem mel og gjær

Det er tross alt Steinerskolen det er snakk om her

tirsdag 4. september 2018

Den dagen

Du vet. Den dagen. Dagen du føler du slåss mot vindmøller. Dagen du skal holde deg unna både vin og sjokolade

Når du kommer hjem etter en dag med problem etter problem på jobb. Eller utfordringer, som det vel heter. Tre timer på overtid fordi noen trenger bøker halv seks

Med veldig lavt blodsukker. Og du har lovet å pakke sammen et partytelt på lekeplassen. Som har stått et par uker, fordi de som pakket sammen alt det andre lot skjelettet stå igjen

Det er klart at den lettere demente naboen dukker opp da, midt i demonteringen. Og det er for så vidt greit det. Jeg kan godt slå av en prat jeg, om bridge og dikt og russefeiringen i 1949. Hun er som tatt ut av en film, denne naboen, og kan på en god dag lage en god historie. Men akkurat i dag har jeg ekstremt lavt blodsukker

Og idet jeg ser sønnen sykle forbi tenker jeg: Hvor skal han?, men rekker ikke reflektere så mye mer over det, for jeg hører fortsatt på historien om norgesmesteren i bridge samtidig som jeg rydder bort en presenning og har veldig lavt blodsukker

Da mannen kommer ned igjen og spør om jeg har nøkler, forstår jeg ikke så mye. Nøklene til den fellesboden har jeg jo akkurat gitt til naboen. Vi trenger jo ikke dem noe mer, nå som vi har stuet bort hele det partyteltet. Det viser seg at det ikke er den nøkkelen han snakker om, men vår egen husnøkkel. Siden sønnen syklet forbi betyr det at ingen er hjemme. Og selv om både den ene og den andre sønnen stadig går fra dørene ulåst her i familien, er det klart han låser når vi er tretti meter unna. Uten nøkler. Og mobil

Derfor har vi i dag forsøkt å bryte opp vårt eget soveromsvindu. Det klarer vi ikke. Og minsten, som jo bare ønsker å være behjelpelig og leter etter en lang, tynn, spiss ting vi kan stikke inn gjennom vinduet og skyve opp den låsen med, han finner tilfeldigvis storebrors husnøkler. I en kurv. Etter at vi har klønet rundt i ti minutter, og nevnte jeg at blodsukkeret var ganske lavt?

Det er klart at akkurat denne dagen kommer elektrikerregningen på 35.000 kroner. Selvfølgelig gjør den det

Så nå har jeg sett en video på Twitter, der en panda forsøker å legge seg i en hengekøye. Det ga meg litt perspektiv på livet. Pandaer med hengekøyer har det faktisk ikke så lett

Takk, Twitter

søndag 24. juni 2018

Kjære Sanna

Jeg ser du har forsøkt å skrive en kronikk. Jeg har kjempet meg gjennom, og må si at jeg ser du gjør så godt du kan, men særlig bra var det vel ikke?

Du er ufin og ufølsom og ekstremt nedlatende. I norsk rikspresse. Gang på gang får du spalteplass, og gang på gang syns jeg du tråkker langt over streken. Denne gangen lenger enn tidligere.

For vet du, når jeg klapper for minsten som står der med fiolinen, alene på scenen, med åpne skolisser og Batman-genser, så klapper jeg ikke fordi han spiller Teleman sinfonia feilfritt og på nivå med en Arve Tellefsen eller en Eldbjørg Hemsing. Jeg klapper for innsatsen. For at han tør å stå der, foran alle disse menneskene. For at han skal få en selvtillit jeg manglet da jeg var på den alderen. Jeg klapper for mangfoldet, for at barn skal få leke, prøve, feile, utfordres, ha det gøy, kjenne mestring og spilleglede.

Ja, det kommer toner fra den fiolinen bare en mor kan elske. Og ja, det finnes mange som er flinkere enn ham. Men det er da helt uviktig. Han tør, han gjennomfører og han gjør meg uendelig rørt og stolt.

Jeg håper for dine barns skyld, at de har lærere som ser innsatsen og ikke bare skrivefeilene, for det er åpenbart disse du bryr deg om. Jeg håper at dine barn får gå ut fra skolen med et vitnemål de tør å være stolte av, uansett resultat.

Så Sanna, jeg ser kronikken din, og hvis du øver videre vil vi kanskje til jul forstå hva du ønsker å si?

Og du, forresten; det heter What you see is what you get

torsdag 8. mars 2018

Musikk

Det er et vidt spenn i musikksmaken her i huset

Jeg personlig orker sjelden å høre på musikk. Det er nok lyd her som det er

Mannen hører svartmetall, som er mye, høy og rask lyd, brøling og lite harmoni og helt totalt uforståelig for meg 

Eldstemann hører hip hop og rap, som jeg for så vidt kan forholde meg til men ikke aktivt oppsøker

Minsten står nå i dusjen med Vivaldi på full guffe


LinkWithin

Related Posts with Thumbnails