lørdag 4. april 2020

Koronadagbøkene. Påske

Når hjemmeskolelæreren er premenstruell kan jeg love deg at det er greit at det straks er påskeferie! Siste hjemmeskoledag før ferien er nemlig ingen enorm suksess

Alt gnager. Alt!

Sønnen setter på en stekepanne for fullt, det oser og ryker og han forstår ikke at det ikke går, man kan ikke gå fra en stekepanne på en induksjonstopp - den blir varm på under ti sekunder

Minsten er sur for alt. Virkelig alt

Dagens arbeidsoppgaver er ikke mange, ikke spennende og ikke inspirerende

Mannen påpeker at hjemmeskolelæreren ikke akkurat er en fest. Å påpeke sånt til en premenstruell ufrivillig hjemmeskolelærer med motvillige elever er heller ikke akkurat noe sjakktrekk. Da er alle ganske sure en periode

Og så blir jeg minnet på at jeg i går kveld lovet sønnen å se den to timer lange filmen om Buddha, som han har i oppgave å se i religion, sammen med ham. Den er altså virkelig to timer lang, på engelsk uten undertekster, og nevnte jeg at den er to timer lang?

Han er ikke den mest tålmodige, og filmen er virkelig lang, men vi kommer oss gjennom. Så gjenstår å skrive en sides sammendrag. Det viser seg at han, meget overraskende, har fått med seg både det ene og det andre, så hjemmeskolelæreren blir faktisk litt imponert der, selv om hun er helt svimmel av det hele. Han klarer til og med å organisere notatene og lage et strukturert sammendrag. Skulle du sett

Etter en liten luftetur går det litt bedre med pms-en, minsten har en mer engasjerende oppgave enn å skrive setninger med enkel og dobbel konsonant, nemlig å lage middag, og vi får til slutt en ganske god avslutning på denne siste dagen før påskeferien: fløtepoteter, noe udefinert grill-opplegg og rødvin

Nå har hjemmeskolelæreren bestilt blomster til både den ekte femteklasselæreren og til den ekte fiolinlæreren, for de fortjener virkelig en hel seng av blomster. Det er helt åpenbart etter tre uker med hjemmeskolen til tonene av Accolay! Jeg går ut fra at de egentlig også fortjener en kasse rødvin, men jeg har sett en overskrift hvor det står at polet ikke leverer hjem, så det får vi ta ved en annen anledning

God påske!

fredag 3. april 2020

Koronadagbøkene. Ordspill

- Mamma, jeg er tørr bak ørene!

Jeg hører lett fnising bak peisen, før vi begge bryter ut i hysterisk latter, både mannen og jeg

Det er ikke så mye gøy for tiden, vi må lage den selv. Og unger som sier ting de ikke selv forstår at er morsomt, det er morsomt

torsdag 2. april 2020

Koronadagbøkene. Groundhog day

Det er som i filmen Groundhog day. Hver morgen våkner jeg av klokkeradioen. Jeg hører to minutter nyheter. Som regel de samme nyhetene om antall smittet og døde siste døgn. Dusjer. Går ut på kjøkkenet, der finner jeg den samme mannen som spiser de samme brødskivene med det samme pålegget og sier akkurat det samme som i går: litt sånn trøtt Hei.

Så drikker vi den samme kaffen og vekker de samme barna og har den samme kampen for å få dem opp. De gjør de samme leksene som hver dag, jeg logger meg på de samme programmene og gjør de samme arbeidsoppgavene som i går. Altså ikke så mye

Og sånn går dagene. Ingen variasjon

Det er klart at det virker som vi er i twilight zone da, når sønnen plutselig spør minsten om de skal gå ut og spille fotball. Eller minsten vil vise storebror tegningen han har laget, med påskekylling og påskehare. Og han får gode tips tilbake på hvordan han kan tegne låven i bakgrunnen. Der andre kanskje tenker de har sett nok av de samme tre folkene i det siste, blir de to faktisk hyggeligere mot hverandre. Utrolig

Takk og lov for at det er to dager til påske, sier jeg. Det skal bli så deilig. Bare være hjemme, ha kvalitetstid med familien, kanskje lese litt og se en film på Netflix. Hvis det finnes noe der vi ikke allerede har sett

Accolay har forøvrig roet seg litt, etter at vi fikk stemt fiolinen. Det er klart

onsdag 1. april 2020

Koronadagbøkene. Sløyd og naturfag

Vi bor i skogkanten, og det er masse fugle- og dyreliv rundt oss. Vi har rådyr helt inne ved husveggen flere ganger i måneden, vi ser stadig ekorn og mannen har til og med sett en grevling i jordbærene en sommernatt

Over alt kvitrer og piper det, og det er massevis av småfugl. Og store fugler. Et duepar pleier å henge i bjørka her, og skjærene er tidlig på’n om morran, for å si det sånn

Det eneste som er litt trist, er at småfuglene aldri er interessert i maten vi henger ut. Den er til og med hjemmelaget, jeg lager egne føkkings meiseboller med økologiske solsikkekjerner, men neida -  ikke en gang det vil småfugler på Nordstrand ha. Da kan det være det samme. Uansett er det jo ikke noe snø nå, så de finner vel det de ønsker selv da 

Nå på hjemmeskolen må vi stadig finne på noe nytt. I den anledning har minsten og pappaen sløyd. Vi googler moderne fuglehus, det skal helst ikke være sånne tradisjonelle kasser, men noe mer nyfunkis, ifølge eleven. Aller helst vil han bygge et helt rekkehus med funkisfuglehus

Sløydlæreren er litt mer tradisjonelt anlagt, og det ender med en helt standard fuglekasse med rundt hull. Minsten er fornøyd til slutt, likevel. Han har lært hvor mange cm åpning en blåmeis skal ha, at huset bør ha litt spon i bunnen, og at det kan være lurt å henge opp litt ull i nærheten, som fuglene kan bygge rede med. Sløyd og naturfag der altså 

Nå er et hus hengt opp, og i går formiddag var det visning. Fuglehus på Nordstrand er visst mer populært enn fuglebrettet, og vi har muligens leieboere allerede

Byggingen gir mersmak, og i dag i sløyden kommer hus nummer to

mandag 30. mars 2020

Koronadagbøkene. Puslespill

Til jul tenker jeg at et puslespill kan være greit for sønnen. Han trenger å øve på å konsentrere seg, og faktisk se opp fra telefonen av og til. Det er visst ikke alltid mor og sønn er helt på nett. For puslespill er visstnok det aller siste i verden han kan tenke seg å drive med

Særlig et med 2000 helt like brikker. Jeg går for det vanskeligste jeg finner, selvsagt. Et verdenskart med pirater og gamle våpen. To millioner stedsnavn med så små bokstaver at du nesten trenger lupe for å se

Sønnen viser absolutt null interesse. Men nå i disse koronatider får mannen blod på tann, og går inn for å gjøre ferdig det han startet med til jul. Nå er han veldig nærme å klare det, han koser seg ikke lenger, på ingen måte, men leter opp brikke etter brikke på pur faen

I kveld får jeg faktisk sønnen til å bidra, og gullkorn på gullkorn renner ut av ham. Han liker faktisk puslespill når man er så nær å vinne. Han gleder seg til det hele er ferdig, så vi kan spise middag ved bordet igjen. Han må finne kontorstolen med hjul så han kan trille frem og tilbake langs bordet på jakt etter brikker. Og han jubler nesten hver gang han finner en som passer sammen med en annen. Det virker som det er en enorm overraskelse hver gang det skjer

Minsten vil brenne geografiboken, mannen vil brenne puslespillet med verdenskart. Jeg begynner å se et mønster her. Vi kommer sannsynligvis aldri til å gjøre noe geografirelatert igjen, som for eksempel dra på ferie

Og jeg skal aldri kjøpe et puslespill igjen i mitt liv

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails