tirsdag 12. juli 2016

Luksus

Det er på ferie vi forstår hvor forskjellig vi vekter luksus her i familien

Sønnen syns transferbussen fra flyplassen til hotellet på Korfu er skikkelig luksus

Det vil jeg si meg sterkt uenig i

Den er en liten minibuss, helt uten støtdempere og setebelter. Den har et airconditionanlegg som drypper vann. Den har en bussjåfør som er over gjennomsnittet glad i gasspedalen. Og sigaretter. Veien holder ikke akkurat motorveistandard heller. Dessuten er det bekmørkt ute, og jeg roper faktisk Halleluja da vi langt om lenge ankommer hotellet, lysegrønn i ansiktet og ganske svimmel

Men bussen har blått lys i taket, og stjernehimmel, det eneste den mangler er en diskokule. Det er luksus for noen av oss

Det som er luksus for meg, innser jeg nå etter en uke i Hellas, er noe vi tar helt for gitt. Hver dag. Som den mest naturlige delen av livet

Nemlig å få kaste dopapir i do, og ikke i en bøtte ved siden av

fredag 1. juli 2016

En ny venn

Pelskledd sådan

Tante og kusine har fått seg hund, og kommer på besøk. Her i huset får ikke hunder komme opp i sofaen. Selv ikke søte hunder. Det er det flere som sliter litt med. Han får visst lov til det både hjemme og hos mormor, men sånne argumenter fungerer ikke her i huset. Her er det ikke lov


Mer forurettet fyr skal man vel lete lenge etter

Tante kaster ham ut av sofaen, på min befaling. Han henter en ball, som plutselig bare havner i sofaen. Og det er klart, da må man jo klatre oppi og hente den. Han kastes ut av sofaen. Henter ballen på ny. Sniker seg bak en stol. Og smyger seg nærmest ubemerket opp i sofaen igjen. Kastes ut nok en gang

Han blir til slutt så fornærmet at han kommer til meg. Som sitter på gulvet. Og kryper opp i fanget mitt, ruller seg sammen og sovner. Etter at han har sendt hun som stadig kaster ham ut av sofaen et blikk som sier mer enn tusen ord


Han skjønner jo ikke det, stakkar, at det egentlig er jeg som er the bad cop og ikke vil ha ham i sofaen, men på et skarve teppe på gulvet 

Sønnen konkluderer:

- Mamma, det er jo ikke så rart at han vil ligge på fanget ditt da, og ikke på gulvet, for du har jo sånne fyldige lår

Da vet jeg ikke lenger hva jeg skal si

torsdag 9. juni 2016

Dagens konklusjon

- Mamma, hvis man er litt sånn lysebrun i huden...

- Ja?

- Da har man enten vært på et sted som er skikkelig, skikkelig varmt. Eller så har man en pappa som er veldig brun og en mamma som er lys

Konklusjoner når man er syv

onsdag 8. juni 2016

Småsurrealistisk samtale

- Mamma, har vi sigaretter, for nå har jeg vondt i tissen

- ???!!! Hæ?

- Har vi sigaretter? Jeg har vondt i tissen

- Øh! Nå forstår jeg ikke helt koblingen her. Men nei, vi har ikke sigaretter her i huset

- Jamen. Det virket jo med sigaretter da jeg hadde vondt i armen

- Ah! Du mener paracet

(Takk og lov, ungen mener paracet!!)

- Men hva er sigaretter da, mamma?

- Det er røyk. Det har jo ikke vi

Jeg tror han glemmer vondten bare av å føre denne samtalen. Og han klarer å le av seg selv

torsdag 2. juni 2016

Nå rakner det litt

Det rakner litt for meg nå. Jeg, som alltid har kontroll - stålkontroll. Jeg vet når ting skal skje, hvor, jeg er forberedt og pleier å ha ting på stell. Jeg betaler regninger i tide, jeg møter presis til avtaler, jeg vet hvor og når det er møter

Nå er det ikke lenger sånn

Jeg bestiller feil flybilletter og oppdager det ikke før det er for sent. Nå er det riktignok ikke så alvorlig, vi kommer oss til riktig sted og på riktig dag. Vi bare går glipp av den planlagte shoppingen

Jeg har for mye å gjøre på jobb, og glemmer frister og ting jeg har lovet å gjøre

Det er altfor mange bursdager og jeg går helt i surr med hvor og når og hvem som skal og hvem som har bursdag, og har vi i det hele tatt gave til bursdagsbarnet?

Og onsdag topper det seg med en telefon fra minstens fiolinlærer. Klokken fire

- Dere vet at det er konsert nå klokken fire, ikke sant?

Svaret er dessverre nei, jeg vet absolutt ikke at det er konsert. Enda minsten er forberedt og har gledet seg til solofremføring og alt

Heldigvis er det en ny konsert klokken seks, for de som har spilt lenger enn minsten. Han får slenge seg med der

De andre spiller Vivaldi, Haydn, Palladio, mye mer avanserte stykker enn det han kan. Men det bryr ikke minsten seg om, han syns bare alle er flinke. Jeg bryr meg heller ikke - jeg syns også alle er fantastiske, uansett nivå

Minsten er kjempeflink og veldig stolt. Han spiller Blinke, blinke, klokkeklart og veldig fint, foran 80 mennesker

Og jeg griner, som vanlig

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails