torsdag 9. juni 2016

Dagens konklusjon

- Mamma, hvis man er litt sånn lysebrun i huden...

- Ja?

- Da har man enten vært på et sted som er skikkelig, skikkelig varmt. Eller så har man en pappa som er veldig brun og en mamma som er lys

Konklusjoner når man er syv

onsdag 8. juni 2016

Småsurrealistisk samtale

- Mamma, har vi sigaretter, for nå har jeg vondt i tissen

- ???!!! Hæ?

- Har vi sigaretter? Jeg har vondt i tissen

- Øh! Nå forstår jeg ikke helt koblingen her. Men nei, vi har ikke sigaretter her i huset

- Jamen. Det virket jo med sigaretter da jeg hadde vondt i armen

- Ah! Du mener paracet

(Takk og lov, ungen mener paracet!!)

- Men hva er sigaretter da, mamma?

- Det er røyk. Det har jo ikke vi

Jeg tror han glemmer vondten bare av å føre denne samtalen. Og han klarer å le av seg selv

torsdag 2. juni 2016

Nå rakner det litt

Det rakner litt for meg nå. Jeg, som alltid har kontroll - stålkontroll. Jeg vet når ting skal skje, hvor, jeg er forberedt og pleier å ha ting på stell. Jeg betaler regninger i tide, jeg møter presis til avtaler, jeg vet hvor og når det er møter

Nå er det ikke lenger sånn

Jeg bestiller feil flybilletter og oppdager det ikke før det er for sent. Nå er det riktignok ikke så alvorlig, vi kommer oss til riktig sted og på riktig dag. Vi bare går glipp av den planlagte shoppingen

Jeg har for mye å gjøre på jobb, og glemmer frister og ting jeg har lovet å gjøre

Det er altfor mange bursdager og jeg går helt i surr med hvor og når og hvem som skal og hvem som har bursdag, og har vi i det hele tatt gave til bursdagsbarnet?

Og onsdag topper det seg med en telefon fra minstens fiolinlærer. Klokken fire

- Dere vet at det er konsert nå klokken fire, ikke sant?

Svaret er dessverre nei, jeg vet absolutt ikke at det er konsert. Enda minsten er forberedt og har gledet seg til solofremføring og alt

Heldigvis er det en ny konsert klokken seks, for de som har spilt lenger enn minsten. Han får slenge seg med der

De andre spiller Vivaldi, Haydn, Palladio, mye mer avanserte stykker enn det han kan. Men det bryr ikke minsten seg om, han syns bare alle er flinke. Jeg bryr meg heller ikke - jeg syns også alle er fantastiske, uansett nivå

Minsten er kjempeflink og veldig stolt. Han spiller Blinke, blinke, klokkeklart og veldig fint, foran 80 mennesker

Og jeg griner, som vanlig

mandag 23. mai 2016

I konserthuset

Det er ikke det at de andre som spiller i konserthuset på søndag er dårlige. Absolutt ikke



De spilte avanserte stykker. Med dirigenter som helt sikkert er både flinke og motiverende

Det er bare det at da minstens orkester kommer på scenen, er det ikke 20 forsiktige barn. Det er nærmere 100 ivrige. Alle får være med. Små og store. De som har spilt lenge og de som nettopp har begynt

De har celloer, kontrabass, en haug fioliner og et piano


Og en dirigent som virkelig gir alt. Som spiller med hele kroppen. Drar med seg barna. Lar alle spille med, selv om de ikke kan alt

For en lyd! Pirates of the Caribbean blir aldri det samme igjen etter dette

Jeg sitter med tårer i øynene og blir stolt over at minsten har lyst til å være en del av det der

torsdag 19. mai 2016

Helt stille

- Hva gjør du?!

Sier minsten. Han finner meg i fosterstilling på sengen

- Jeg gjør noe jeg er god på og du og broren din er ganske dårlige på

Svarer jeg

- Jeg ligger bare helt musestille

- Åh! Det ser gøy ut. Jeg vil være med!

Sier minsten

Han holder ut i ca fjorten sekunder

Det er faktisk så vanskelig å ligge helt stille at han heller går og legger seg i egen seng for å sove. For der trenger han ikke ligge stille. Der kan han romstere rundt, finne gjemte leker, høre på lydbok, flytte rundt på alle kosedyrene, lese en bok, kanskje tegne litt

Det er jammen ikke rart han er helt utslitt når han må opp om morgenen

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails