mandag 23. mai 2016

I konserthuset

Det er ikke det at de andre som spiller i konserthuset på søndag er dårlige. Absolutt ikke



De spilte avanserte stykker. Med dirigenter som helt sikkert er både flinke og motiverende

Det er bare det at da minstens orkester kommer på scenen, er det ikke 20 forsiktige barn. Det er nærmere 100 ivrige. Alle får være med. Små og store. De som har spilt lenge og de som nettopp har begynt

De har celloer, kontrabass, en haug fioliner og et piano


Og en dirigent som virkelig gir alt. Som spiller med hele kroppen. Drar med seg barna. Lar alle spille med, selv om de ikke kan alt

For en lyd! Pirates of the Caribbean blir aldri det samme igjen etter dette

Jeg sitter med tårer i øynene og blir stolt over at minsten har lyst til å være en del av det der

torsdag 19. mai 2016

Helt stille

- Hva gjør du?!

Sier minsten. Han finner meg i fosterstilling på sengen

- Jeg gjør noe jeg er god på og du og broren din er ganske dårlige på

Svarer jeg

- Jeg ligger bare helt musestille

- Åh! Det ser gøy ut. Jeg vil være med!

Sier minsten

Han holder ut i ca fjorten sekunder

Det er faktisk så vanskelig å ligge helt stille at han heller går og legger seg i egen seng for å sove. For der trenger han ikke ligge stille. Der kan han romstere rundt, finne gjemte leker, høre på lydbok, flytte rundt på alle kosedyrene, lese en bok, kanskje tegne litt

Det er jammen ikke rart han er helt utslitt når han må opp om morgenen

tirsdag 17. mai 2016

Historien om en kake

Jeg er ikke spesielt god til å bake. Det vil si, jeg klarer å bake. Teknisk sett. For jeg kan lese. Jeg kan måle. Jeg kan veie

Det jeg ikke kan så godt, er å få det til å se ut som på bildet

Derfor legger jeg jo ikke listen spesielt lavt for meg selv i år, jeg bestemmer meg nemlig for å lage en regnbuekake til skolens 17. mai-arrangement

Oppskriften er i og for seg ikke så vanskelig. Den finner du her

Det du bør gjøre om du skal prøve deg, er å stikke en tur på Cacas og få tak i skikkelig farge. Det holder liksom ikke med vanlig konditorfarge fra Rimi, her vil vi ha skikkelige farger!

Jeg ender opp med fem forskjellige pastafarger - nøye valgt ut av minsten. Egentlig skal vi ha seks farger, vi skal eksperimentere og blande gul og rød til oransje. Men det viser seg, da jeg søndag kveld endelig roter frem kakeformen jeg er sikker på er 20 cm, at det vil ikke gå. For den eneste formen jeg har, er 24 cm. Det betyr for lite røre til seks lag

Og når man lager røre av ni egg og 450 gram sukker, er det ikke bare sånn at man slenger seg rundt og lager litt ekstra

Jeg lager fem bunner, følger oppskriften nøye, deler røren til og med på vekt for å få like mye i hver, rører inn fargen - som sitter godt om du får den på deg - og steker en og en bunn. Det tar sin tid. Men det er ikke vanskelig


Bunnene blir ikke helt strøkne. De er tynne i kanten og godt stekt på den ene siden. Det er sikkert ovnen min det er noe rart med. Jeg kan ikke tenke meg noen annen grunn. Men det løses enkelt ved å finne et lokk i fin størrelse, skjære av alle kanter - og vips så er alle bunnene like. I omkrets, og sånn ca i tykkelse også faktisk


Pynting er ikke min sterkeste side. Igjen; å lage glasur etter oppskrift går fint. Men. Jeg får den ikke jevn og pen utover kaken, det skinner igjennom hva som er under - de forskjellige fargene på kakebunnene lyser jo godt opp - og det følger med smuler rundt hele

For å få litt ekstra smak på kaken, legger jeg et lag mangopuré mellom lagene. Det frisker opp den ellers ganske tunge sukkerbomben

Uansett. Kaken blir høy. Dekket med glasur. Jeg strør umotivert på litt strøssel vi har i skuffen, og begynner egentlig å bli ganske lei kake allerede 16. mai

Men kaken imponerer stort på skolen, både blant voksne og barn!

søndag 8. mai 2016

Ny nabo

Det er sol og fint vær og terrassedøren står åpen hele dagen

Lørdag kveld kommer det - noe overraskende - et nytt bekjentskap inn, mens jeg ser på film

Jeg skvetter, for det er ikke vanlig å ha sånne store typer trampende rundt her. Og trampe gjør han, det kan jeg love deg

Han er gigantisk. Som en gaupe. Med enorme poter og en hale som er den lengste jeg har sett


Han tror selv han er liten og spenstig, og hopper opp på bordet for å komme opp til vinduskarmen. 

Han må jo være en halv meter lang...
Derfra spretter han videre til benken, river ned og sveiver rundt. Tar seg en tur opp i andre etasje. Det er nesten så han klarer å åpne en lukket dør. Og han tar seg en tur under trappen. Der er det trangt, og han innser at han kanskje er litt i største laget


Han maler og koser og sjekker ut det meste av huset, før han tramper ut igjen og forsvinner


Jeg håper han stikker innom igjen snart, for flottere kar skal man lete lenge etter

onsdag 4. mai 2016

Om søvn

Skulle du sett

Dette står på internett, og da må det jo være sant:


Udiagnostisert, selvsagt. Eller nå faktisk selvdiagnostisert

Jeg har flere av symptomene på narkolepsi

Jeg er mye trøtt på dagtid. Etter klokken to går piffen som regel litt ut av meg, og jeg sliter resten av dagen

Jeg har livlige drømmer. Om de er så skremmende vet jeg ikke, men jeg kan jo være sur på mannen en hel dag for noe jeg har drømt

På den andre siden har jeg ikke anfall med svikt i knærne. Ikke ufrivillige hakeslepp heller. Men artikkelen sier jo at man ikke behøver å ha absolutt alle symptomene. Det er helt greit å klamre seg til noen få som passer

Jeg sjekker ut testen man skal ta for å diagnostisere, og skårer høyest på absolutt alle punkter. Sjansen for at jeg sovner i situasjoner som: Sitte i bil (som passasjer altså), Se på tv, Lese, Snakke med noen, er relativt høy. Minst en 2-er, ofte en 3-er

Men hvem klarer å holde seg våken i sånne situasjoner da? Jeg kan til og med sovne mens jeg leser for minsten. Jeg klarer overraskende lenge å lese i søvne, uten at han merker det

(Når det er sagt, syns jeg sånne tester og artikler på nett er skremmende, for det er faktisk folk som tror på dette. Jeg er ikke blant dem, bare for å ha det på det rene)




LinkWithin

Related Posts with Thumbnails