Blomstring

Jeg elsker sol og vår og varme og morelltrær som blomstrer mens vi ser på










- Blogget på iPhonen min!

17. mai-komité

Jeg virker visstnok rolig og avbalansert på overflaten, og gir inntrykk av å ha full kontroll over det meste

Jeg vil nå avsløre: Det stemmer ikke! Jeg er ikke rolig. Jeg føler ikke at jeg har oversikten. Og jeg har drømt hele natten om at to av de andre i komiteen har gravet ned alle pengene fra 17. mai-feiringen i en kjempestor snøfonn, hvor jeg så må ut og grave, for å få pengene brakt til banken der de har det best

Jeg har lyst til å ha fullstendig oversikt. Jeg vil også at alle som gjør en innsats har det bra, at de har det de trenger og at de føler at jobben de gjør blir satt pris på. Jeg kan ikke ha fullstendig oversikt. Jeg vet det. Jeg gjør det jeg kan, og overlater resten til andre. Men alle skal vite at jeg i alle fall setter stor pris på alt de gjør

Nå er festen over, kosebuksene er på og cavaen bobler friskt i glasset. Jeg skal aldri organisere 17. mai på skolen igjen

Heh. Minsten skal også gå på denne skolen...

Jeg vil takke alle de supre foreldrene som stiller opp. Det ble flott på skolen i dag, og vi har solgt kaker og pølser nok for et år fremover!

Fortsatt grattis på dagen, alle sammen!

Festdagen

Jeg må si at jeg er litt imponert over Kiwi

Sjefen der har bedre oversikt om hva skolen kjøpte inn til 17. mai i fjor, enn det skolen selv har. Han foreslår og legger til og trekker fra og anbefaler. Og sender faktura i etterkant. Han redder virkelig dagen min

Det skal ikke mer til enn 45 pakker is, ti kasser brus, tre liter saft, 12 poser kaffe, fire liter melk, 30 søplesekker og 800 pappkrus for å gjøre dagen min hakket bedre

Idet vi kommer ut fra Kiwi er det sannelig sol også
 

Ovo-vegetarisk gourmetkorv er i boks. Det samme er speltlomper. Glutenfrie får andre stå for. Livet ser ikke lenger så mørkt ut, og jeg tror faktisk i små glimt, at det kan bli 17. mai i år også. Bare vi får laget kafe, pyntet skolen, satt opp lykkehjulet og fikset steinløypen. Om solen skinner blir det vel riktig så hyggelig også

Neste år. Det blir året sitt det! Da skal jeg ikke løfte en finger på 17. mai. Rett og slett. Jeg skal ikke spise ovo-vegetariske gourmetpølser. Det skal jeg forsåvidt ikke i år heller, men de som vil får i alle fall tilbudet. Jeg skal heller ikke kjøre til Kløfta og hente åtte trær. Det gjorde jeg i fjor, og jeg har lært. Jeg tilbyr meg ikke å skaffe bjørk, noensinne, igjen

Men skal du levere en kake til 17. mai på skolen, og syns det er litt i overkant slitsomt, snakk gjerne med noen andre enn meg om akkurat det

Sjokoladeis

Jeg gjør ganske mye for barna mine. Jeg tilrettelegger livet mitt etter hva som passer best i forhold til dem

Jeg ser sjelden på det jeg har lyst til å se på tv så lenge de er våkne, men lar dem bestemme programmet
Jeg lager sjelden mat jeg har lyst på, men tilpasser middagen til deres smak
Jeg støvsuger ikke mens de ser på barnetv (Eller forresten: Jeg støvsuger ikke. Punktum)
Jeg går som regel i praktiske klær som passer til hentesituasjon i barnehagen, med skitne gummibukser og sølehender, sekk og sykkel

Men det er noen få ting jeg ikke endrer på

Jeg sitter ikke i baksetet i bilen for å passe på gutta når vi kjører. Det har jeg aldri gjort og kommer aldri til å gjøre

Og jeg endrer ikke issmak

Sønnen er kjempesur i bilen hjem fra konfirmasjon i helgen, fordi mamma ikke vil stoppe og spise ekkel hamburger på stedet der vi alltid stopper. Jeg er dritlei det stedet. Vi stopper alltid der. Mamma orker ikke en hamburger til fra det stedet. Mamma vil ha is!

Sønnen blir som sagt sur, og vil plutselig ikke ha is og er fornærmet og vi kan like gjerne bare kjøre rett hjem. Jeg bryr meg ikke. Jeg vil ha is som jeg liker. De har den ikke på Statoil. De har den på Shell. Derfor suser vi forbi opptil flere bensinstasjoner, som sønnen nå syns er passende stoppesteder, da han plutselig har lyst på is likevel

Egoistisk som jeg er, kjører jeg til vi kommer dit jeg vet de har sjokoladeisen jeg liker. Rett og slett fordi jeg har lyst på

 

Bilkjøring

Det er ikke så gøy å sitte mange timer i bil. Særlig ikke når det går feil vei i forhold til der sykkelen er. Den som nå ikke lenger har støttehjul

Men når man nå først må kjøre mange timer i bil, er sikring viktig. Av alle passasjerer. Små og store

Frem og tilbake er like langt, men turen hjem virker utrolig mye kortere. Særlig fordi minsten da er supermotivert for å komme hjem til sykkelen. I stedenfor å være sint fordi vi reiser fra sykkelen

Vi kunne slått rekorden vår, på fire timer og femten minutter. Det lå lenge an til det. I Larvik møtte vi på en kø. Da røyk den rekorden, dessverre

En skulle jo tro at å sitte helt stille og bli kjørt fra A til B i fire timer er en smal sak, men nå er jeg helt utslitt og ligger rett ut på sofaen

Minsten? Jo, han er ute og sykler