tirsdag 29. oktober 2013

Velg dine kamper

Det er ikke hver dag middagen er den der hyggelige og trivlige samlingsstunden for hele familien, den der det står om i alle bøker og aviser. Den der hvor vi utveksler hyggelige opplevelser og små anekdoter fra dagen, sitter pent og spiser med kniv og gaffel, og roser maten som står på bordet

Men i dag skjer noe rart. Mye rart egentlig

Mannen kommer litt tidligere hjem. Han har vondt i hodet. Det er veldig uvanlig

Middagen er klar, og vi kan hente minsten, som leker hos kompisen oppi gata. Han kommer umiddelbart, uten protester. Det er uvanlig

Vi spiser middag, og selv om minsten ikke liker før han har smakt, går det over, og gutta er enige om at det er bedre med sånn pizza enn med kjøpepizza. Det er uvanlig

Nå sier jeg ikke noe til dem om at bunnen er rullet ut av en pakke fra Tine, og ikke laget fra bunnen av med økologisk spelt. Jeg bare suger til meg de hyggelige kommentarene. De er uvanlige

Eldstemann ber til og med om mere mat. Og avokado. Det er uvanlig

Mens vi andre fortsatt spiser, sitter minsten og klipper i ark. Tusen små biter. Det er løk. Logisk nok. Men han sitter stille, så jeg lar ham bare klippe

Etter mat går eldstemann for å tegne et slott, mens minsten trenger kjele og komfyr for å koke løken han har klippet opp. Nå kommer han jo fra et overstimulerende miljø, så det er klart han har både kjele og komfyr tilgjengelig, det er bare for pappa å dra det frem fra alt rotet under trappen

Mannen flater ut på sofaen, og sukker over hvor rolig og behagelig det er. Helt til minsten spør om han kan koke papirlappene i vann. For å lage lim. Noe han har sett på Art attack på Disney. Og jeg er jo helt for kreativitet, så kjør på. Kok ivei. Mannen er veldig uenig. Og skeptisk

Det er nå jeg forklarer mannen forskjellen på kamper. Denne er ikke nødvendig å ta. La gutten koke papirbiter i vann. Du får ligge rett ut på sofaen og nyte et snev av hverdagsharmoni

Nå hører jeg at det visstnok blir vått. Overalt. På gulvet og komfyren. Og at han legger kluten i bokhylla, der vi har noen bøker. Men ikke alle. For i motsetning til andre barn, som gjerne driver med sånne litt alternative leker i hemmelighet og stillhet, forklarer minsten hver minste detalj av hva han driver med. Egentlig praktisk, sånn sett, så kan jeg stoppe ham før han stikker noe i kontaktene eller finner frem sagen eller andre litt mer farlige ting

Jeg lar det bli vått. Jeg lar ham holde på. Jeg lar ham klippe opp tusen små papirbiter til. Jeg vet at akkurat der han holder på, er det ingen bøker jeg er veldig redd for, om de skulle bli klippet opp eller kokt. Eller vasket med en våt klut

For han er så lykkelig over å få holde på. Og jeg er lykkelig over å få sitte her med bena på bordet

I et snev av hverdagsharmoni

1 kommentar:

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails