Nytt hus til jul

For noen år siden kjøpte vi et sånt ferdig byggesett med pepperkakehus, fra Rimi. Alle delene var knust da vi åpnet esken, så det huset så ut som huset jeg vokste opp i - skjevt og herpa, med døra på halv tolv og knuste vinduer - en rønne

Et annet år fikk jeg tak i former til Mummihuset. De ligger fint og flott et sted i skuffen, og bare tanken på å skulle kjevle, trykke, steke, lime og pynte gjør at jeg mister motet. Til tross for drømmen om Mummihus

I år kjøper vi et ferdig sammenlimt hus på julemarkedet, og gjør bare pyntingen selv. Veldig praktisk. Egentlig ønsket jeg meg pepperkakeutedoen som var på nevnte marked, men den ble solgt ganske raskt. Neste år ønsker vi oss definitivt flere utedoer på markedet. Den var ultrakul

Så altså, nå pynter vi pepperkakehus. I år blir det ikke en rønne, det blir en syndens bule. Med både seigdamer og seigmenn, i fri utfoldelse

Full av nonstop, glasur, seigmenn og -damer. Både gutta og huset

Jeg får passet tydelig påskrevet ganske tidlig; pappa er mye flinkere til å få på glasur. Jaja, det ser jo helt greit ut da, mamma, er tilbakemeldingen jeg får for baksiden av taket. Da gir jeg opp og finner heller rødvinsglasset mitt. Så kan gutta få pynte i fred. Helt greit, lissom

Nå er vi over på å bare klæsje på - det trenger jo ikke bli så fint. Så hvorfor får ikke jeg være med, lurer jeg på da?

Uansett liker jeg best å spise pynten, ikke sette den fast på tørre pepperkaker. Det virker som minsten har oppdaget det også - han har nok fått i seg nok seigmenn, merker jeg

- Minsten, er du lykkelig?

- Ja! Nå er jeg lykkelig!

God jul!