Bursdag eller ikke?

Det skjærer i hjertet når jeg leser om barn som inviterer til bursdag og ingen kommer. Fordi foreldrene har det så travelt at de glemmer å melde avbud, eller en annen rar unnskyldning

I dag leser jeg et motsvar i Nettavisens blogg, og sitter her helt målløs

For om det er vondt å lese om guttene som lurer på hvor gjestene blir av, er det direkte fysisk smertelig å lese om moren eller faren som har en så skrudd holdning til barna sine som dette

Sitat fra bloggen: [...] Men datteren min var ganske ensom, uten at vi lagde et nummer av det

Hæ!?

Jeg velger i det lengste å tro at den som har skrevet dette, og som ønsker å være anonym har gjort det for å provosere. Ikke fordi det er sant

For om dette er sant, er verden verre enn jeg trodde

Kommentarer

  1. Et skrekkelig innlegg. Var inne og leste det nå og får vondt av den jenta som nå er "på tv og en ener innen sitt fagfelt." Skulle vært interessant å høre hva hun syntes om at hennes ensomhet ikke ble laget et stort nummer av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt i sjokk jeg... Og lurer på om det må være tull! Vondt i magen får jeg også. Seriøst!

      Slett
  2. At man klarer å snu det og lage en god dag når det ikke dukker opp gjester, det er bra. Men å distrahere når et barn kommer hjem fra skolen og gråter fordi hun blir ertet, er ikke å ta barnet (og dets følelser) på alvor.

    "De ensomme barna må lære (...) å leke alene". Er vel nettopp det. Hadde de likt å leke alene, så hadde de ikke vært ensomme. Forskjell på ensom og alene. Og vi voksne bør hjelpe til med vennskap. Men det er ikke alltid så lett i en travel hverdag.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hverdagslykke

Sosial kompetanse

Peis og lystgass