Antialdring

Jeg visste jo at denne dagen ville komme. Jeg visste det

Men jeg blir likevel overrasket over meg selv, idet jeg klikker Bestill på tilbudet Tara har - tre utgaver og time reversing-produkter. Anti-aldringsprodukter! Jeg!
Så gammel er jeg da ikke. Virkelig ikke!
Riktignok må jeg ta av meg brillene når jeg skal lese en sms på telefonen, eller træ i nålen når jeg syr
Riktignok er jeg den som tydelig og høylytt gir uttrykk for at fredag kveld med Dyrhaug og Almaas og et glass vin, er langt på vei å foretrekke fremfor fredagspils med jobben
Riktignok blir jeg smigret over oppmerksomhet fra unge gutter. Altså gutter i en aldersklasse eller to over mine egne barn. For jeg lar meg fortsatt ikke smigre av fireåringer som syns sønnen har kul mamma. Men de mellom dem og meg, de kan gjøre dagen min bedre med et smil
Jeg har sett det komme. Det finnes så mange tegn. Men time reversing? Antirynkekrem! Når skjedde dette meg, liksom? Jeg har jo kolleger som fortsatt ikke tror at jeg er 40
Det hender jo faktisk at jeg danser på bordet til 05.00 og må overtales til å bli med hjem. Eller, det skjedde en gang i fjor sommer. Da var jeg fortsatt bare 38. Nå orker jeg ikke det lenger, for å være helt ærlig
Det hender jo faktisk at jeg går med høye hæler. Ikke så ofte, det må jeg innrømme. Det er ikke så praktisk å dra med seg tre handleposer fra Rimi, samt en trassen fireåring, hans sykkel, sekk og siste kunstprosjekt, fra barnehagen, mens jeg balanserer på ti centimeters hæler. Men det kan skje. En gang i blant. Dagen derpå har jeg som regel vondt i føtter og knær, og går tilbake til de praktiske, flate skoene. Livet er enklere nede på bakken
Jeg følger fortsatt med på hva som skjer i sosiale medier. Jeg behersker #hashtagger på Instagram. Jeg kan tagge folk på Facebook. Jeg blogger. Jeg har en twitter-konto. Men jeg faller av når vi kommer inn på SnapChat. Det vet jeg fortsatt ikke hva er. Men jeg trenger vel fortsatt ikke antirynkekrem for det?
Da jeg var 20 var de på 40 gamle. Steingamle. De gikk på byen med leopardtights og lilla rødvinstenner, og sjekket opp unge gutter. Jeg forbannet meg på at jeg aldri skulle havne der. Nå er jeg 40 selv. Jeg har ikke tights. Ikke sjekker jeg opp unge gutter heller. Det hender tennene er lilla. Nå er visstnok 40 det nye 20, selv om jeg sliter med å forholde meg til akkurat det
Jeg har et ambivalent forhold til å bli tilbudt sete på overfylte busser. For selv om jeg er sliten og syns det er deilig å få sitte, liker jeg å fremstå som ung og fresh. Jeg vil mye heller bli spurt om legitimasjon på polet. Det skjer jo ikke
Jeg ser at jeg er i målgruppen for Tara. Kvinnemagasinet for de på 40+. Heller enn Det nye. Som jeg egentlig aldri har fått noe særlig ut av, men som jeg nå i alle fall er for gammel til. Fortsatt er jeg for ung for Allers. Så det er jo lyspunkter her da
Jeg tror jammen jeg skal slå til på tilbudet fra Tara, med antirynkekrem og historier for damer på 40+. Rett og slett. For det er jo ikke til å stikke under en stol, at jeg faktisk blir eldre for hver dag som går
Og uansett hvor hardt det er å innse, er det tross alt bedre enn alternativet

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer