fredag 8. november 2013

Antialdring

Jeg visste jo at denne dagen ville komme. Jeg visste det

Men jeg blir likevel overrasket over meg selv, idet jeg klikker Bestill på tilbudet Tara har - tre utgaver og time reversing-produkter. Anti-aldringsprodukter! Jeg!
Så gammel er jeg da ikke. Virkelig ikke!
Riktignok må jeg ta av meg brillene når jeg skal lese en sms på telefonen, eller træ i nålen når jeg syr
Riktignok er jeg den som tydelig og høylytt gir uttrykk for at fredag kveld med Dyrhaug og Almaas og et glass vin, er langt på vei å foretrekke fremfor fredagspils med jobben
Riktignok blir jeg smigret over oppmerksomhet fra unge gutter. Altså gutter i en aldersklasse eller to over mine egne barn. For jeg lar meg fortsatt ikke smigre av fireåringer som syns sønnen har kul mamma. Men de mellom dem og meg, de kan gjøre dagen min bedre med et smil
Jeg har sett det komme. Det finnes så mange tegn. Men time reversing? Antirynkekrem! Når skjedde dette meg, liksom? Jeg har jo kolleger som fortsatt ikke tror at jeg er 40
Det hender jo faktisk at jeg danser på bordet til 05.00 og må overtales til å bli med hjem. Eller, det skjedde en gang i fjor sommer. Da var jeg fortsatt bare 38. Nå orker jeg ikke det lenger, for å være helt ærlig
Det hender jo faktisk at jeg går med høye hæler. Ikke så ofte, det må jeg innrømme. Det er ikke så praktisk å dra med seg tre handleposer fra Rimi, samt en trassen fireåring, hans sykkel, sekk og siste kunstprosjekt, fra barnehagen, mens jeg balanserer på ti centimeters hæler. Men det kan skje. En gang i blant. Dagen derpå har jeg som regel vondt i føtter og knær, og går tilbake til de praktiske, flate skoene. Livet er enklere nede på bakken
Jeg følger fortsatt med på hva som skjer i sosiale medier. Jeg behersker #hashtagger på Instagram. Jeg kan tagge folk på Facebook. Jeg blogger. Jeg har en twitter-konto. Men jeg faller av når vi kommer inn på SnapChat. Det vet jeg fortsatt ikke hva er. Men jeg trenger vel fortsatt ikke antirynkekrem for det?
Da jeg var 20 var de på 40 gamle. Steingamle. De gikk på byen med leopardtights og lilla rødvinstenner, og sjekket opp unge gutter. Jeg forbannet meg på at jeg aldri skulle havne der. Nå er jeg 40 selv. Jeg har ikke tights. Ikke sjekker jeg opp unge gutter heller. Det hender tennene er lilla. Nå er visstnok 40 det nye 20, selv om jeg sliter med å forholde meg til akkurat det
Jeg har et ambivalent forhold til å bli tilbudt sete på overfylte busser. For selv om jeg er sliten og syns det er deilig å få sitte, liker jeg å fremstå som ung og fresh. Jeg vil mye heller bli spurt om legitimasjon på polet. Det skjer jo ikke
Jeg ser at jeg er i målgruppen for Tara. Kvinnemagasinet for de på 40+. Heller enn Det nye. Som jeg egentlig aldri har fått noe særlig ut av, men som jeg nå i alle fall er for gammel til. Fortsatt er jeg for ung for Allers. Så det er jo lyspunkter her da
Jeg tror jammen jeg skal slå til på tilbudet fra Tara, med antirynkekrem og historier for damer på 40+. Rett og slett. For det er jo ikke til å stikke under en stol, at jeg faktisk blir eldre for hver dag som går
Og uansett hvor hardt det er å innse, er det tross alt bedre enn alternativet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails