Utvikling

Hvorfor er vi så redde for endringer og nye ting? Hvorfor må alt bare fortsette å være som det en gang var?
Hadde det ikke vært for utviklingen, ville vi vel fortsatt bodd i huler og spist rått kjøtt og dratt kona etter håret mens vi gryntet noe uforståelig. Kanskje om det dårlig stekte kjøttet. Det er helt greit at samfunnet utvikler seg. På alle områder

Kanskje vi heller skal forsøke å se fordelene fremfor ulempene? I denne sammenhengen, som i de fleste andre
Jeg har vært motstander av at barn får mobiltelefon så tidlig. Jeg ville selv ikke ha mobiltelefon da det ble allemannseie, den gangen i gamle dager, på nittitallet. Nå er jeg avhengig. Kanskje litt for avhengig. Men samtidig er det en del av hverdagen nå, så da er det kanskje greit da
Sønnen har fått sin egen telefon. For at jeg skal føle meg trygg gjennom dagen, når han er ute og kjører buss alene i storbyen. Da jeg var liten, hang vi da virkelig ved telefonen vi også. Forskjellen var at vi måtte spørre om å få lov til å ringe. Og vi måtte sitte der telefonen sto plugget i veggen. Midt i stua. Når jeg ser på sønnens telefonregninger, tror jeg ikke han ringer på langt nær så mye som vi gjorde da vi var små. Og jeg føler meg bedre, klarer å konsentrere meg om jobb selv om han tar buss alene til skolen. For jeg vet at han ringer om det skjer noe
Hvorfor skal ikke kommunikasjonsformene endre seg, akkurat som alt annet som endrer seg? Jeg er mer oppdatert om mer perifere venner enn jeg var for syv år siden. Gjennom Facebook. Jeg føler at jeg har kontakt, selv om vi sjelden har tid til å møtes. Er det så dumt det da? At kontakten skjer over nettet?

Det går ikke på bekostning av fysiske møter. De har vi jo uansett ikke tid til lenger. Livet flyr av gårde i et rasende tempo, hvor noe må nedprioriteres. Derfor er det jo flott at vi kan kommunisere likevel, selv om vi ikke lenger sitter der med kaffen og småprater. En kjapp sms for å si hei. En kort kommentar om det nye bildet. Bursdagshilsner

Sjelden føler man seg så bra som når man åpner Facebook på bursdagen?

Jeg føler at jeg kjenner folk, selv om jeg nesten aldri ser dem. Fordi jeg ser bilder, leser små anekdoter, får en liten virtuell hilsen. Det gjør meg glad, og jeg føler meg som en del av noe. Selv om jeg bare sitter her på min egen lille tue
 
Utvikling er bra. Det er livet

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer