torsdag 31. oktober 2013

Utvikling

Hvorfor er vi så redde for endringer og nye ting? Hvorfor må alt bare fortsette å være som det en gang var?
Hadde det ikke vært for utviklingen, ville vi vel fortsatt bodd i huler og spist rått kjøtt og dratt kona etter håret mens vi gryntet noe uforståelig. Kanskje om det dårlig stekte kjøttet. Det er helt greit at samfunnet utvikler seg. På alle områder

Kanskje vi heller skal forsøke å se fordelene fremfor ulempene? I denne sammenhengen, som i de fleste andre
Jeg har vært motstander av at barn får mobiltelefon så tidlig. Jeg ville selv ikke ha mobiltelefon da det ble allemannseie, den gangen i gamle dager, på nittitallet. Nå er jeg avhengig. Kanskje litt for avhengig. Men samtidig er det en del av hverdagen nå, så da er det kanskje greit da
Sønnen har fått sin egen telefon. For at jeg skal føle meg trygg gjennom dagen, når han er ute og kjører buss alene i storbyen. Da jeg var liten, hang vi da virkelig ved telefonen vi også. Forskjellen var at vi måtte spørre om å få lov til å ringe. Og vi måtte sitte der telefonen sto plugget i veggen. Midt i stua. Når jeg ser på sønnens telefonregninger, tror jeg ikke han ringer på langt nær så mye som vi gjorde da vi var små. Og jeg føler meg bedre, klarer å konsentrere meg om jobb selv om han tar buss alene til skolen. For jeg vet at han ringer om det skjer noe
Hvorfor skal ikke kommunikasjonsformene endre seg, akkurat som alt annet som endrer seg? Jeg er mer oppdatert om mer perifere venner enn jeg var for syv år siden. Gjennom Facebook. Jeg føler at jeg har kontakt, selv om vi sjelden har tid til å møtes. Er det så dumt det da? At kontakten skjer over nettet?

Det går ikke på bekostning av fysiske møter. De har vi jo uansett ikke tid til lenger. Livet flyr av gårde i et rasende tempo, hvor noe må nedprioriteres. Derfor er det jo flott at vi kan kommunisere likevel, selv om vi ikke lenger sitter der med kaffen og småprater. En kjapp sms for å si hei. En kort kommentar om det nye bildet. Bursdagshilsner

Sjelden føler man seg så bra som når man åpner Facebook på bursdagen?

Jeg føler at jeg kjenner folk, selv om jeg nesten aldri ser dem. Fordi jeg ser bilder, leser små anekdoter, får en liten virtuell hilsen. Det gjør meg glad, og jeg føler meg som en del av noe. Selv om jeg bare sitter her på min egen lille tue
 
Utvikling er bra. Det er livet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails