onsdag 4. desember 2013

Om porter og sånn

Noen dager har jeg kortere lunte enn andre. Noen dager tar jeg da kamper som jeg vanligvis ikke ville tatt. For små bagateller
 
Da en liten fireåring klatrer opp på porten i barnehagen akkurat idet jeg er på vei inn, sier jeg så hyggelig jeg kan: Vet du, lille venn, det er ikke lov å klatre på porten her i barnehagen
 
Moren hans, som kommmer et stykke bak ham, har kanskje også en dårlig dag, for hun klikker umiddelbart. Siden han åpner for henne er det lov. Nemlig. Og jeg trenger ikke komme her og lage regler
 
Jeg forsøker så godt jeg kan, en liten stund, å forklare på en hyggelig måte at det faktisk finnes regler, som barnehagen har laget. Som er ment for våre barns sikkerhet
 
Det bryr ikke hun seg om. Hennes regler gjelder hennes barn. Sikkerhet er ikke så viktig
 
Den hyggelige tonen min forsvinner, og jeg blir sur og tverr og egentlig ganske barnslig, men trenger fortsatt ikke gjennom til henne med mine argumenter. Som blant annet består av: Minsten er blitt snakket ganske hardt til en gang han klatret, så kanskje dere også skal følge de reglene? Det blir jo urettferdig for ham, om andre får lov til noe han ikke får
 
Men hun har bestemt at hennes sønn får gjøre det han vil, og han vil opp der. Dermed er det greit. Både mor og sønn argumenterer ganske friskt nå
 
I dag må jeg hjem og forklare minsten: han får ikke lov å klatre på porten i barnehagen, selv om andre gjør det. Mamma ønsker at han har en trygg barnehagedag, porten er forbudt område, og vi har respekt for andres beslutninger, derfor følger vi de reglene barnehagen lager
 
Og så må jeg forklare at noen syns de kan gjøre som de selv vil. Ikke som barnehagen vil. Heldigvis har jeg relativt reflekterte og oppegående barn, så de vil nok forstå. Selv om de syns det er litt urettferdig
 
Akkurat dette med porten er en bagatell. Men er det ikke greit å begynne tidlig da, med å lære hva som er riktig og hva som er galt? For meg er det en av de viktigste oppgavene jeg har foran meg - lære mine barn respekt for andre. Lære dem å forholde seg til de regler som finnes i samfunnet. Store eller små. Vi kan være enige eller uenige i det som er besluttet, men vi forholder oss til det
 
Og er man veldig uenig, får man bli politiker da
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails