Om porter og sånn

Noen dager har jeg kortere lunte enn andre. Noen dager tar jeg da kamper som jeg vanligvis ikke ville tatt. For små bagateller

 

Da en liten fireåring klatrer opp på porten i barnehagen akkurat idet jeg er på vei inn, sier jeg så hyggelig jeg kan: Vet du, lille venn, det er ikke lov å klatre på porten her i barnehagen

 

Moren hans, som kommmer et stykke bak ham, har kanskje også en dårlig dag, for hun klikker umiddelbart. Siden han åpner for henne er det lov. Nemlig. Og jeg trenger ikke komme her og lage regler

 

Jeg forsøker så godt jeg kan, en liten stund, å forklare på en hyggelig måte at det faktisk finnes regler, som barnehagen har laget. Som er ment for våre barns sikkerhet

 

Det bryr ikke hun seg om. Hennes regler gjelder hennes barn. Sikkerhet er ikke så viktig

 

Den hyggelige tonen min forsvinner, og jeg blir sur og tverr og egentlig ganske barnslig, men trenger fortsatt ikke gjennom til henne med mine argumenter. Som blant annet består av: Minsten er blitt snakket ganske hardt til en gang han klatret, så kanskje dere også skal følge de reglene? Det blir jo urettferdig for ham, om andre får lov til noe han ikke får

 

Men hun har bestemt at hennes sønn får gjøre det han vil, og han vil opp der. Dermed er det greit. Både mor og sønn argumenterer ganske friskt nå

 

I dag må jeg hjem og forklare minsten: han får ikke lov å klatre på porten i barnehagen, selv om andre gjør det. Mamma ønsker at han har en trygg barnehagedag, porten er forbudt område, og vi har respekt for andres beslutninger, derfor følger vi de reglene barnehagen lager

 

Og så må jeg forklare at noen syns de kan gjøre som de selv vil. Ikke som barnehagen vil. Heldigvis har jeg relativt reflekterte og oppegående barn, så de vil nok forstå. Selv om de syns det er litt urettferdig

 

Akkurat dette med porten er en bagatell. Men er det ikke greit å begynne tidlig da, med å lære hva som er riktig og hva som er galt? For meg er det en av de viktigste oppgavene jeg har foran meg - lære mine barn respekt for andre. Lære dem å forholde seg til de regler som finnes i samfunnet. Store eller små. Vi kan være enige eller uenige i det som er besluttet, men vi forholder oss til det

 

Og er man veldig uenig, får man bli politiker da