tirsdag 10. desember 2013

Om å holde på fasaden

Livet mitt er et glansbilde. Det ser vi bare på sånne oppdateringer på Facebook. Der glir jeg lett inn mellom bollebaking og bursdagsbarn og julebord og skøyteturer med hele flokken, med følgende festlige og søte status:
rare unger 
Minsten har ikke tid til å komme inn for han må måke gårdsplassen tom for snø 
Eldstemann MÅ gå på bokhandelen og kjøpe en bok han vil lese. Nå og med en gang. Med egne penger. "Skal jeg kjøpe melk eller noe mens jeg likevel er på butikken, mamma?"
Fra søndagens snømåkeøkt
 
Det er klart at den statusen får masse likes og hyggelige kommentarer. Jeg syns jo også den er morsom
I ca tre sekunder etter at jeg har postet den
Idet jeg trykker 'publiser' hører jeg minsten komme trampende inn fra snømåkingen: - Mamma, jeg må tisse. Eller forresten, mamma jeg tisser nå. Masse
Og når snartfemåringer tisser på seg, så tisser de faktisk masse. Så masse at det er ekkelt å gå, og det surkler i støvlene når vi drar dem av. Jeg må vrenge av ham tøyet og dusje hele gutten, mens jeg samtidig forsøker å tømme støvlene og tenker på hvordan i alle dager jeg skal få dem tørre til barnehagen i morgen. Kanskje han rett og slett må gå med skisko hele dagen? Hvor er egentlig skiene? Og de andre ullstillongsene, nå som denne er blitt våt? Jeg må sette på en klesvask med ull, det er helt tydelig. Hvorfor kan ikke ungen klare å komme på ti sekunder tidligere at han må tisse? Og hvor irritert kan jeg bli før han begynner å bli redd og nervøs og utvikler et seriøst problem med den tissingen?
 
Men det er jo nettopp dette som er så fint med Facebook. Jeg kan vise den glansede siden av livet mitt. Der jeg stolt poster at barna blir store, flinke og selvstendige, er blide og fornuftige og livet egentlig er en lek. Og så tror folk at jeg har det sånn. Akkurat som jeg tror med alle dem. De som aldri har barn som skriker eller kaster seg ned i raseri over at den ene votten blir tatt på før den andre. Som alltid baker pizza fra bunnen og aldri ville funnet på å bruke ferdigdeig fra Tine. Som har et ferdigpyntet julehus allerede, alle julekort er sendt ut og julegavene er klare. Nøyaktig som hos meg
 
Det er selvfølgelig en mulighet for at de forstår det ikke er helt sant, når de faktisk møter meg sånn ansikt til ansikt

For det er ikke spesielt glanset altså, det virkelige bildet


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails