Fiolin

Klokka 14, sønnen ringer:

- Mamma, du skal jo på foreldremøte i dag. Jeg lar bare fiolinen ligge på skolen, så kan du ta den med hjem? Den ligger i hylla. Det er den svarte fiolinkassen

- Det er greit

Jeg får ta problemet med å finne riktig svart fiolinkasse når jeg er der. Jeg orker ikke ta stilling til det før jeg må. Og siden alle har svart fiolinkasse, er kanskje innholdet likt også? Eller?

Klokka 14.45, sønnen ringer, igjen:

- Mamma, det har skjedd noe skikkelig dumt!

(Åh gud, nå er han blitt ranet, eller nei, han ringer jo faktisk fra sin egen telefon, så da er det noe annet. Han sitter sikkert på feil buss, og har havnet i Gamlebyen eller noe sånt, og aner ikke hvordan han skal komme seg hjem. Eller kanskje han har mistet husnøklene. Det er dumt)

- Jeg har tatt bussen, og er nå på Skullerud og venter på banen. Men mamma, jeg har glemt fiolinen - sikkert på et busstopp eller på bussen, og jeg vet ikke hvor og husker ikke helt

- Men vennen, du ringte for tre kvarter siden og sa du lar den ligge på skolen. Er den ikke der da?

- Åhhhh! Fillern. Herregud...

- Eh? Tok du den med deg likevel?

- Nei

Og så bare legger han på

Vi har virkelig noe å jobbe med når det kommer til fokus og hukommelse

Jeg har nå tatt med meg en eller annen fiolin i svart fiolinkasse hjem fra foreldremøtet

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue