mandag 13. juli 2009

Teknisk avdeling

Her i huset er det jeg som tar meg av shopping. Klær til gutta (og av og til også til pappaen deres), vaskemidler og det meste av mat. Mannen tar seg av innkjøp av mer teknisk art. Det er utrolig hva man kan få på nettet, og mens jeg sjekker ut liletordivel.no og muffeladen.no med jevne mellomrom er det andre sider det surfes på av min bedre halvdel (og sidene er helt i orden, lovlige og barnevennlige altså).

Skal vi ha flatskjerm, er det ikke bare å gå ut og kjøpe en - å nei, det må sammenlignes og sjekkes omtaler og tenkes nøye gjennom. Fra han begynte å ønske seg en til nå er det kommet sikkert to nye teknologier på banen, og enda flere alternativer å sjekke ut. Tydeligvis er denne jakten halve moroa.

Jeg husker den gangen han ønsket seg projektor og lerret - han maste om dette så lenge at jeg var helt på gli, og så skulle vi plutselig ikke ha det likevel. Nå er jeg forsåvidt fornøyd med tv-en vi har, men det er klart at kommer det en flatskjerm inn her, skal jeg da se på den også. Nå som jeg endelig har lært meg å bruke den fancy-schmancy multifunksjonsfjernkontrollen vi simpelthen måtte ha her i fjor, er det jo en lek å se på tv...

Igrunn har jeg ikke så mye jeg skulle sagt, for det er ikke jeg som betaler. Til nød kan jeg få litt medbestemmelse når det gjelder utseende, tingene skal jo tross alt stå i rom hvor jeg også oppholder meg. Jeg ønsket meg bittesmå høyttalere som ikke vises, men det går visstnok ikke an, så de vi har er ganske store, men til gjengjeld i kirsebærfinish og ikke svarte - et kompromiss altså. Jeg setter ikke engang blomster oppå, såpass har jeg forstått...

Sønnens mp3-spiller er stjålet, som nevnt i et tidlige innlegg, så det er jo en mulighet til å shoppe noe nytt - jeg ville da gått og kjøpt en tilsvarende spiller, men teknisk avdeling her i huset har det ikke sånn. Det må erstattes med noe annet, noe nyere og bedre og mer spennende. Så nå er det dvd-spiller til bilen, med mp3, cd-spiller og usb det jaktes på. Jaja...

Siden den snertne røde Ferrarien (laptop, ikke bil...) snart går i frø, trengs oppgradering av maskinparken i heimen, og det er allerede kommet noe til far. Hvorfor da ikke kjøpe noe mor ønsker seg!? Har drevet lobbyvirksomhet en god stund nå, og endelig - lørdag dumpet det ned i posten, min nye lille Vivienne Tam HP mini-PC, bitteliten og med dårlig kapasitet, men hva gjør vel det når den har snirkler og blomster og er rosa og rød og utrolig kul?! Jeg også forstår at ram og hertz og tommer og sånt er viktig, jo høyere tall desto bedre er det, men jeg bryr meg ikke så lenge den er fiiiiin... I tillegg finnes det matchende mus - og jeg kan ut og shoppe ny pc-veske. Ikke kom her og påstå at damer ikke er interessert i tekniske finesser 'a!

Og hvis Sivert spør, er det ikke YouTube på denne...

tirsdag 23. juni 2009

Eldre tiders curlingforeldre

Med duft av grønnsåpe

Å vaske og rydde er noe av det kjedeligste jeg vet. Det har jeg antakeligvis etter min mamma, som ikke er kjent for å vaske hver dag, akkurat. Da jeg var liten henviste mamma alltid til hushjelpen Marie. Hun var aldri på jobb og har så vidt jeg vet aldri gjort noe i vårt hus, så jeg kan vel konkludere med at hun var en ønskedrøm som aldri gikk i oppfyllelse.

Da vi flyttet fra leilighet til hus for fire år siden, fikk jeg endelig min drøm oppfylt, og annenhver uke kommer en veldig grei dame og vasker huset mitt. Mannen syns i begynnelsen det var litt råflott tror jeg, og mente at det ikke var bra for barna at vi ikke vasker selv, hva slags forbilder skal vi være, liksom? Men når valget står mellom 1) et helsefarlig hus og 2) en oppdragelse som innebærer forklaringen: "mamma syns det er så kjedelig å vaske at ekteskapet står i fare hvis det ikke outsources", så er ikke valget vanskelig. Og nå gleder vi oss alle til dagen vaskehjelpen kommer.

Jeg forsto jo første gangen hun hadde vært hos oss, at jeg ikke vasker så ofte. Da vi kom hjem fra barnehagen utbrøt to-åringen: "Mmm, det lukter såpe her!", som om det var en helt ny opplevelse. Jaja, det var kanskje ganske nytt for ham, stakkar, jeg må innrømme det.

I tillegg til vaskingen må vi også rydde. Det flyter av småting, og når jeg forsøker å sortere Pokemon fra Gormiti og Lego fra Duplo (bibliotekargenene slår gjennom her), blir sønnen superoppgitt når jeg har lagt det ene lille plastsverdet til ridderen oppi legokassa. Bitene er to millimeter i diameter, men du kan vedde på at han vet hva de hører til. Kunne han ikke interessert seg for noe stort, som fotball eller traktorer? Neida, Lego... Men selv jeg ser at det er bedre å ha med seg to små legomennesker i sengen enn en skitten fotball og en Gråtass med tilhenger.

Nå om dagen går jeg jo hjemme, og har sikkert allverdens tid til husarbeid og matlaging. Men vasking er fremdeles noe av det kjedeligste jeg vet, kun overgått av den største plagen av alle: klesvask. Det er utrolig hvor mye vask det kan få blitt av to voksne, en femåring og en baby... Jeg henger opp vask etter vask, og erter på meg naboen for å få tøyet tørt. Tenk for en skandale å tørke tøy ute søndag ettermiddag! Så nå må jeg sjekke ut hviledager for alle religioner i området, tilfelle jeg skal tørke tøy...

Vaskehjelpen min skal dessverre ha sommerferie, og det betyr at jeg må til med bøttene selv. Heldigvis har jeg en fantastisk liten sak som gjør rengjøringen til en lek (ha ha!): en Ergorapido oppladbar støvsuger som står lett tilgjengelig og er enkel å bruke. Kjedelig å ønske seg husholdningsartikler til jul egentlig, men å så fin og smart den er! Så den ble jeg faktisk veldig glad for, da jeg pakket den ut. I tillegg har jeg i anledning sommerferie og fraværende vaskehjelp kjøpt meg nytt moppe-system fra Jif, "nå med vinklet moppeplate", som skal gjøre alt så mye enklere (spør meg ikke hvorfor). I tillegg våte engangskluter med duft av grønnsåpe, så det ikke bare ser rent og pent ut, det lukter ekte også.

Så hadde det ikke vært for all klesvasken, hadde jeg gått denne ferien lyst i møte. Dessverre finnes det (antar jeg) ingen vaskemaskin på markedet som også henger opp, tørker og bretter sammen tøyet. Den som finner opp en sånn maskin får min stemme i høstens valg.

Nå må jeg brette sammen den mørke vasken fra i går og henge opp den hvite fra i dag. Jeg kjenner på grilleimen over området her at det er St. Hans, men det er vel ingen spesielt religiøs høytid, så jeg tar sjansen på litt klesvask på snora...

torsdag 18. juni 2009

Om søvn og slikt

Her i huset er det ikke lenger noe som heter nattesøvn. Kanskje for utvalgte deler av husholdningen, men ikke for undertegnede. Hver natt rives jeg brutalt ut av drømmeland, flere ganger faktisk.

Noen drømmer er det forsåvidt greit å bli vekket fra, for eksempel de hvor man går naken rundt i full offentlighet eller de der man blir jaget av desperat knivmorder, men andre drømmer vil jeg gjerne vite slutten på - de der man vinner i lotto eller får ny bil eller noe annet hyggelig.

Hadde det vært mannen som våknet 04.36, ville jeg bare sendt ham ned med beskjed om å sette på danseband-svisj eller hva det er som går på tv midt på natten, men siden det er han jeg fungerer som restaurant for, må jeg opp. (Han kan jo ikke en gang snu seg over på magen selv, så mamma står på pinne, 24 timer i døgnet).

Skulle vi mot formodning ha en god natt på babyfronten, kan du vedde på at størstemann våkner i seks-tiden, fordi han gjerne vil se barnetv - spesielt på lørdager. Rart det der, at barn forstår når det er helg... Heldigvis har han begynt å gå ned alene, så det er likevel mulig å få en illusjon av søvn i det minste.

Barn sovner på en flekk, midt i lek, som illustrert her:

De ser også ut som engler når de først sover, som illustrert her:

De sovner fort igjen hvis de våkner av drømmer eller lyder, mens mammaen blir liggende lys våken og vente på neste gang de våkner. Dagene går med til å sove når minsten sover, så hus og klesvask får seile sin egen sjø. Andre foreldre kan ha kort lunte, her er det ingen lunte å snakke om, jeg er så trøtt...

Nå våknet minsten fra sin power nap, her i huset soves verken lyse sommernetter eller grå junidager bort. Mens mor fortsatt drømmer om en full natts søvn - god natt og sov godt!

torsdag 4. juni 2009

Mamma mia

For å glede Marianne kjøpte jeg billetter til Mamma Mia på Folketeateret og ba henne møte meg i byen med gode sko. Stakkars jente var sikker på at vi skulle ut og gå på byvandring - men vandringen gikk rett til den gamle operaen. Da gikk det endelig opp for henne hva vi skulle.

Jeg var bare passe interessert i oppsetningen, for å være helt ærlig, for jeg likte ikke filmen. Men dette var jammen gøy! Jeg var et eneste stort smil og har drømt om Abba i hele natt...

På Youtube ligger jo det meste, så her kommer et par klipp fra forestillingen, og så anbefaler jeg alle å gå og se selv. Feelgood-teater på sitt beste!

onsdag 3. juni 2009

McDonald og markedsføringen

I går ble svømmingen til junior avlyst fordi pumpa i bassenget brant opp. Da må det kriseløsninger til - det er ikke bare bare å avlyse noe sånn på stående fot for en gutt på snart fem... Pappaen gledet seg i all hemmelighet, for da kunne han heller hente sin nye iMac på Eplehuset enn å plaske rundt i lunkent vann med tøy på (de skal liksom redde seg og barna sine fra drukningsdøden ved å blåse opp olabukser og flyte på dem...).

Jaja, vi lovet junior å gå på McDonald's, og kjørte av sted til byen for å hente pappa, iMac og spise litt. På veien forberedte jeg ham på at Happy Meal denne gangen ikke inneholdt leke, men to billetter til Tusenfryd og Bø sommarland. Jeg har nemlig sett på reklame at hvis man kjøper en happy meal og en medium meny, får man disse billettene. Voksne syns sikkert det er bedre enn de skrekkelige lekene som følger med hver gang (jeg syns det i alle fall), men når man er fire-og-et-halvt er det ikke så lett å glede seg over to papirbiter her og nå (selv om verdien er 510 kroner...) - tidsperspektivet er liksom ikke helt utviklet, og alt som skal skje senere enn i morgen er det vanskelig å forholde seg til.

Uansett, jeg klarte å få han til å forstå hvor fint det er med Tusenfryd og badeland i sommer, og vi satt oss ved et ledig bord for å vente på han med pengene (han har visstnok penger til overs selv om han har kjøpt ny Mac). De gikk for å handle, en happy meal og to medium menyer. Da vi åpnet boksen til junior, ligger en dum tøyhund oppi - og vi er i gang igjen... Hvorfor var det ikke billett til Tusenfryd der? Nå hadde han faktisk gledet seg til den, og så var det bare en teit hund? Etter en liten stund klarte han riktignok å glede seg over hunden ("Den er jo også veldig søt da, mamma") mens jeg var ikke helt ferdig med disse billettene, og stilte meg i kø.

Jeg tok vel ikke på meg mitt aller hyggeligste smil, når jeg tenker etter, men jeg ble irritert og syns hun bak disken godt kunne få merke det. Så viser det seg at man må kjøpe én Happy meal og én medium meny for å få billetter, og kjøper man to medium menyer kvalifiserer det ikke til billetter! Vi hadde jo lurt litt på hva ulempen med dette flotte tilbudet var, og nå fikk vi altså svaret på det... Jeg ble så sur at jeg bare snudde og gikk, og har nå sendt en sur e-post til McDonald's og klaget.

Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe mine egne billetter til badeland, men når de nå reklamerer så voldsomt for dette fantastiske tilbudet, vil jeg jo gjerne ha det. Jeg lurer jo nå på om det er jeg som er helt dum da, som ikke forsto at det er bedre å kjøpe en enn to menyer?

Jeg var fremdeles sur hele kvelden, mens junior sovnet fort, og pappaen var strålende fornøyd og satt på gutterommet med den nye leken sin, som er mye kulere enn en teit hund fra McDonald's.

fredag 29. mai 2009

Shopping og champagne

Livet her ute i provinsen går sin gang. Baby med brennkopp (bare én!), femåring som maser fra morgen til kveld, om absolutt alt, gulp på skulderen, slitne bukser og stadig like blakk.

Så dumper det ned i postkassen en invitasjon til eksklusiv kundekveld hos Høyer på Egertorget, fra Elle. Jeg tenker "Hvorfor ikke gå? Det gir meg om ikke annet en sjanse til å ha på noe mer glamorøst enn ammetopper og fornuftige sko!"

Jeg abonnerer faktisk på Elle! Da jeg så de andre som var hos Høyer, forstår jeg at vi har litt forskjellig grunn til det - de andre på grunn av innholdet i magasinet: motestoff og annet fjas, jeg på grunn av parfymen som fulgte med da jeg ble abonnent...

Uansett, med ammehår (fordi jeg ammer, mister jeg så mye hår, og det som kommer ut igjen står rett opp som statisk elektrisitet på toppen og ser rart ut), høye hæler og så trang bukse at jeg nesten ikke klarer å sitte på t-banen (det står jo tross alt Dress to impress på invitasjonen), tropper jeg opp på Egertorget.

Hva ser jeg der? Jo, 20 damer i posisjon foran stengte dører hos Høyer. Ingen forstår hvorfor, det har jo ikke stått i invitasjonen at vi må være der presis klokken 19? Og det står masse folk inne, kanskje det er fullt allerede? Desperasjonen brer seg...

Plutselig dukker Signy Fardal opp, sjefen i Elle, med hele haremet på slep. Da blir det orden i sakene ja - nå er vi blitt 40 damer, som alle tråkker etter bjellesauen (i disse moderne tider fungerer mobilen som bjelle da) - først inn på 7-eleven, så ut igjen og endelig har en vakt klart å åpne dørene! Signy kjefter i øst og vest, både i telefon og uten, ingen påtar seg skylden for dørfadesen, og vi får til slutt lov å komme inn i varmen til de andre.

Og jeg forstår fort at jeg er der av helt andre grunner enn de andre. De har virkelig dresset seg opp, leter febrilsk gjennom stativene med klær på salg og vurderer seriøst kjoler til 8.990 kroner, matchende sko til 4.000 og diverse tilbehør i ymse prisklasser (men alt langt over min betalingsevne) til bryllup neste helg og andre festligheter. Jeg grabber til meg to glass sjampis i rask rekkefølge, stapper i meg to vårruller i forbifarten, kikker pliktoppfyllende på noen klesstativer, (får sjokk hver gang jeg ser en prislapp) og stolprer ut igjen etter tretti minutter. Folk må ha for mye penger, når de i fullt alvor gleder seg over klær som etter 20 % avslag koster 6.790 kroner. Jeg klager ikke over min lønn, men må nok finne en ny arbeidsgiver eller fem før jeg kan handle her, gitt!

Nei, takke meg til sliten kosebukse fra salget hos Vero Moda til sofabruk, og flate sko når jeg skal gå til Ica og kjøpe mer sjokolade. Det er lenge til jeg skal shoppe med fiffen igjen...

søndag 24. mai 2009

Sommartider

Sommeren er i anmarsj. Det merkes på flere ting, men to ting utmerker seg: Mengden skvalderkål i hagen, og det evige spørsmålet: Hvilke planer har dere i sommer da?

Jeg husker i gamle dager jeg (gamle dager = tiden før august 2004), da vi dro på ferie til steder vi hadde lyst til. Sol og strand, eller by, vin og litt kultur. Vi bestilte tur en tirsdag og dro på fredag samme uke. Og vi måtte ha pass for å komme dit.

Jeg drømmer nå om en tur til varmere strøk. Hellas for eksempel, hadde vært fint. Sove om natten (hele natten!), sol om dagen, og ingen klovn som deler ut sjiraffballonger som går i stykker etter to minutter. Her må dere nå forestille dere at der kommer en sånn lyd som i reklamen, når drømmer knuses...

Nå for tiden består ferie mer av type biltur til Dyreparken og Legoland. Spørsmålet i år er om vi skal ta sjansen på en utenlandstur. Og med utlandet menes land hvor alle trenger pass... Skal vi stå i kø på politistasjonen og lage pass som skal brukes en gang, og som må fornyes etter to år fordi bildene da ikke lenger ligner på innehaveren? Eller skal vi dra til Sabeltann i år igjen, han krever i alle fall ikke pass?

Etter lite søvn siste tretti døgn, liv i en eim av spy, konstant pengemangel på grunn av permisjon og redusert inntekt, og et desperat ønske om ferie med sol og sommer, glemmer man alt idet man (atter en gang) blir vekket av verdens blideste baby med tannløst glis fra øre til øre, eller når størstemann legger armene rundt halsen på en og sier "Mamma, du ser fin ut - jeg elsker deg!".

Så Sabeltann - here we come - again!

onsdag 20. mai 2009

Livet som gift

I går hadde vi fireårs bryllupsdag. Den gikk nesten i glemmeboken, men jeg husket i det minste å kjøpe blomster! Han glemte hele dagen, selv om vi hadde snakket om den for en tid siden - da trodde han til og med det var femårsdag. Det var det altså ikke, det bare virker så lenge...

Vi feiret dagen med - ingenting. Mannen dro på Ikea, og kom hjem igjen med en pose Dumle og en tipakning sjokoladeboller (eller negerboller som jeg egentlig vil kalle det, men ikke tør fordi det er politisk ukorrekt) - han kjenner meg jammen godt! Gaven var midt i blinken den, til Frustrerte fruer på sofaen.

Jeg på min side, begynner jo å lure på om jeg ikke kjenner han så godt likevel, han dro frivillig på Ikea, helt alene, selv om han kunne sendt med meg kortet sitt og en handleliste...

Vi takker Marianne for at hun husket på dagen (det er forlover'n sin det!) og kommer sterkere tilbake til feiring neste år - da er det jo faktisk femårsdag!

Nå har jeg trillet tur med minsten i to timer, og skal legge meg på sofaen og spise rester fra bryllupsdagspresangen min...

tirsdag 19. mai 2009

Ut på tur...

I dag har jeg vært på baByvandring - et merkelig fenomen for utenforstående, antar jeg, men (skremmende nok) normalt for oss som deltok! Og faktisk var det både lærerikt og interessant. Boller og kaffe fikk vi også, og helt gratis var det. For en dag!

Turen i dag gikk til Romsås - vi var sikkert førti personer med barnevogn som toget etter guiden mellom blokkene i drabantbyen fra 1970-tallet. Som dere kan se under er ikke alle blokkene like fine lenger! De er under oppussing, og det blir nok flott til slutt, men dette minnet meg mest om hotellet i Bulgaria - som vel er det verste hotellet jeg har vært på i hele mitt liv...

Vemund koste seg i vogna og oppførte seg eksemplarisk, og vi hadde en riktig fin dag i drabantbyen! Selv om jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke bor der selv... Nå bare gleder vi oss til høsten når nye turer står på trilleplanen...

onsdag 6. mai 2009

Om ytringsfriheten og sånn

Jeg har ikke fulgt med i debatten rundt Fritt ords pristildeling til Nina Karin Monsen, og jeg forstår nå hvorfor jeg ikke har det.

Forrige dagen kom jeg tilfeldigvis til å lese et innlegg i Aftenposten, skrevet av Monsen som svar på et innlegg Anne Holt hadde noen dager tidlige. Jeg er ikke motstander av ytringsfriheten, men etter et par av Monsens utsagn, tenker jeg at noen kanskje burde fortelle henne at det bør gå en grense, til hennes eget beste. Det er stor forskjell på å få lov til å si hva en mener og å være direkte støtende.

Hun henviser i innlegget til sin egen bok Kampen om ekteskap og barnet (Luther, 2009). Jeg begynner allerede her å ane at dette er en dame med litt andre meninger enn jeg, Luther er vel ikke akkurat forlaget for litteratur med voldsomt inkluderende holdninger! I boken skriver hun at innføringen av likestilt ekteskap viser at stortingsflertallet mener homofili er medfødt, og hun konkluderer med at homofile derfor bør få kompensasjon for medfødte mangler på samme måte som utviklingshemmede. Blant annet forskjellige former for trygd og erstatning.

Homofili kan da ikke likestilles med utviklingshemning! Det må likestilles med heterofili. En er da ikke syk bare fordi en liker en av samme kjønn?! Jeg er født blond - bare tenk på alle fordommer mot blondiner, jeg er jo allerede dømt, og vil ha trygd og erstatning fra staten!

Det er lenge siden jeg har vært så opprørt over uttalelser i mediene, og jeg tror ikke jeg orker å følge med videre i denne farsen. I alle fall ikke før jeg er kommet over hvor forferdelig dette faktisk er, og er klar til å le av det hele. Jeg klarer ikke en gang å uttrykke meningene mine tydelig nok om denne saken, så opprørt er jeg!

Dessuten tror jeg Nina Karin Monsen er en ordentlig traktorlesbe som fornekter sin egen legning

torsdag 23. april 2009

Lille blå bil

Hvor gammel kan man forvente at en bil skal bli, undres jeg? Jeg har jo til nå levd i den tro at bilen vår er ny, det er en fin og blå Peugeot fra 2001, blank og pen i lakken, og byr sjelden på problemer. Nå er den åtte år, og forfallet har visst begynt, noe som kan bli dyrt...

Stadig er det noe. Riktignok ikke sånne uforståelige ting som med forrige bil, der alarmen gikk av til stadighet, og vi ikke hadde alarm i bilen en gang. Neida, det som skjer nå er typiske aldersting, ifølge de som kan sånt.

Vi har byttet registerreim, det foreslo de for et år siden på en service, og den er jo greit å bytte før den ryker, har jeg forstått. Blinklyset ble fikset på EU-kontroll, men virker fremdeles ikke, jeg har bare ikke orket å gå innom SnapDrive for å klage. I påsken falt jo eksosanlegget av, og i går skjedde det noe nytt. Selvsagt når blondie er ute og kjører alene.

Jeg hadde en lang dag med Sivert hjemme, for han skulle egentlig få besøk - men mammaen til besøket hadde glemt det, og jeg fikk jobben med å roe illsint fireåring. Til slutt fikk vi da en fin dag, med tur i parken, is og boller, pizza og cola til middag, og så skulle vi på lekebesøk til kompisen i steden.

Langhus er jo ikke langt unna, men det er greit med bil... Da vi - altfor sent - skal kjøre hjem er bilen helt død. Den hoster ikke en gang sånn man ser på film. Siden jeg har null peiling, ringer jeg selvfølgelig mannen. Han er tross alt sivilingeniør! Ulempen er jo at han sitter hjemme, og har vel egentlig heller ikke spesielt god peiling på bil. I alle fall ikke pr telefon...

Til alt hell betaler vi i dyre dommer til Falken hvert år. Nå kommer det til nytte, og egentlig er det jo greit at det skjer noe fra tid til annen, for å få litt utbytte av de pengene. Litt slitsomt bare, at minsten hyler fordi han er overtrøtt og han store er veldig utålmodig fordi han egentlig vil leke mer, men også vil hjem til pappa... Heldigvis kommer Falkenmannen fort, og kan konstatere at batteriet er dødt. De dør ofte etter åtte år, og spesielt på våren, kan han berette. Jaja...

Jeg er faktisk lettet da han heller ikke får startet, det er alltid så pinlig når alt er i skjønneste orden med en gang hjelpen kommer! Han har startkabler, og jeg får en lang innføring i kjøring med dårlig batteri. Sivert snapper opp noe - blant annet det med å ikke stoppe - så da jeg stopper for ikke å kræsje i en bil roper han opp at jeg må jo ikke det, for da kom vi oss ikke hjem! Forklarer at det gjelder når vi slår av motoren, råkjører hjem og avlyser avtalen på Nesodden i dag - tar ikke sjansen på å bli stående der ute på landeveien et sted... Selv om han fra Falken sa jeg bare kunne ringe.

Dagen avsluttes med en trøtt gutt på trynet med sparkesykkel i grusen, men heldigvis uten hull og blod. Gutta kommer seg endelig i seng, jeg flater ut på sofaen med et glass vin, og Lost på tv. Men Lost er jo så uforståelig at de som har laget det knapt kan forstå hva som skjer, så det gir jeg opp!

I dag merker jeg at barnevogna begynner å bli litt ustø og vinglete i festet, og dessuten har lysbryteren på kjøkkenet begynt å tulle, og laptop-en går jo snart i frø her. Lurer på når vaskemaskinen ryker, jeg...

Har vi mer vin?

tirsdag 14. april 2009

Barnesanger og hottentotter

Når man har barn kan man egentlig bare legge egne musikkønsker på hylla et par år, i alle fall i bilen.

Siden vi har hatt innbrudd i bilen har ikke Sivert egen mp3-spiller heller, så vi er nødt til å høre det samme som han. I bil med dårlig anlegg er jo det en glede, vi hører gjentatte ganger fra baksetet: "Jeg trenger litt høyere lyd". Lydbøker kan vi bare glemme, da hører vi ikke halvparten av historien en gang, på grunn av de dårlige høyttalerne. Derfor går det mest i cd-er med musikk av ymse slag, barne-cd-er vel og merke.

Jeg kan nå alle sangene til Kaptein Sabeltann, relativt ufrivillig og i rekkefølge. Etter Sabeltann fikk vi en periode hvor vi kun hørte Knutsen og Ludvigsens samlede. Man blir jo litt smårar av Knutsen i fistel og Ludvigsen på negerbass etter noen turer til Tønsberg, så vi forsøkte oss på en annen variant av minner fra egen barndom - nemlig Trond-Viggos samlede. Den har surret og gått nå i sikkert et halvt år, og jeg kan både rekkefølge og tekst på alle hans sanger også.

På sist tur til Tønsberg fikk mor nok og stoppet på Statoil. Det holdt ikke med kaffe og sjokolade lenger, vi måtte ha ny cd! Denne gangen ble det Lillebjørn Nilsens barnesanger, en søt og morsom cd - de første tolv gangene. Mannen går seg i veaskog hver eneste gang vi er ute og kjører, for Lillebjørn lager korte sanger og vi rekker flere runder på en kjøretur, selv om den bare er innenfor ring 2 i Oslo.

I påsken var vi i Kristiansand, og på Platekompaniet fant jeg en perle av en cd, på tilbud til 59,90 til og med! Kjente artister synger like kjente barnesanger. Det er ganske morsomt å høre Dumdum Boys synge om sine kjoler i alle farger, Bjørn Eidsvåg har en fin versjon av Teddybjørnens vise (den har riktignok litt dårlig lyd, for Eidsvåg brummer som en full bjørn etter noen runder på karusellen med Mariann, og noen i baksetet trenger litt høyere lyd igjen) og på denne cd-en er det Morten Harket som går seg i veaskog. Han synger på nynorsk, med whiskystemme, og sangen er utrolig bra! Sivert er observant, og kunne konstatere at denne sangen hadde han på den andre cd-en også, bare at der var den raskere...

Likevel er favoritten min Sigvart Dagsland, som sammen med Bendik Hofset på saksofon, har laget en utrolig kul versjon av sangen om hottentotten Hoa, med ring på tommeltoa.

Sivert har lært litt om hottentottene nå - og lurte i dag på om faren til en kompis kanskje er en sånn, siden han er helt svart...

Påskerally 2009

På påsketur - ikke til fjells men til Sørlandet. Og heldigvis ikke i helligdagene, men på mandagen.

Vi har nettopp hatt bilen på EU-kontroll, og der påpekte de det dårlige eksosanlegget, men man kan jo som regel kjøre lenge på sånt som verkstedet mener bør fikses - de vil jo stort sett bare tjene penger og har vel egentlig ikke peiling - eller? ;-) Dessuten sa de at hull i eksosanlegg kommer av småkjøring i byen, og vi skulle jo langt og fort på motorveien...

På Sem fikk vi rallybil med skikkelig Trøgstad-trimming. Rallybil med to barneseter, vogn, bagasje og tre bokser med spirende karse i bagasjerommet. Litt senere løsnet eksosrøret helt og slepte i bakken 1,5 kilometer - vi kunne følge sporene dagen etter da vi kjørte ned igjen samme vei... Morfar hadde ståltråd, heldigvis er Svendsen eksos landsdekkende, og hadde både deler og tid, så vi kunne komme oss videre til Sørlandet på tirsdag. I tillegg var de billige, så dette var jo bare smil og glede. Flaks dette ikke skjedde langfredag, et sted mellom Arendal og Kragerø. Med en sånn start på påsken kan det jo stort sett bare gå en vei, og det er oppover. Resten av uken gikk greit, uten de store overraskelser. Vi var på shopping, i Dyreparken, har spist lam et par ganger og kjøpt ny sykkel til sønnen.

Det nærmeste vi kom flere ulykker var på Smart Club. Dagfinn Lyngbø har helt tydelig for liten bil (en slags SUV av noe slag) og stor hytte. Etter et lite raid på Smart Club (mye dopapir, to nye dyner og mat) hadde han i alle fall ikke sikt bakover lenger. Han har kanskje en kone som følger med når han kjører, hun skrek nok opp, for han rakk å stoppe før smellet kom...

Og nå er hverdagen her igjen, med lange arbeidsdager i vårsola, for de av dere som jobber da. For oss andre er det bare å ta frem hagesaks og solbriller, for da vi kom hjem fra Sørlandet var jo snøen forsvunnet fra hagen, den snøen jeg var sikker på skulle ligge til juli! Juhu!

lørdag 4. april 2009

Et helt vanlig middagsbesøk hos venner

Livet som tobarnsforeldre er relativt nytt, men vi føler vel at vi begynner å komme inn i rutinene nå. Vi blir sakte men sikkert kjent med minstemann, og han største kjenner vi jo allerede godt, selv om han jo fremdeles kan overraske. Det nye nå er at han faktisk viser antydning til å ville spise litt - det skjer ikke ofte, men vi blir gledelig overrasket når han tar mer enn to biter, og tegner stjerner på tavlen.

Fredag kveld var vi invitert til noen venner som har to barn, begge under to år. Middagen er servert, og vi benker oss rundt bordet. Det er en selsom opplevelse når det er tilstede fire barn mellom ti uker og fire og et halvt år! Vi er jo vant til det, men en venninne av vertinnen var også der, og hun har ikke barn. Slik kommer det antakeligvis til å forbli etter dette!

To barn sitter på hvert sitt fang, og når man er snart to år er alt på bordet veldig spennende. Gafler, kniver, glass, det meste må smakes på og utforskes, bortsett fra ris, kylling og brød, det er ikke interessant. Vår minste ligger stort sett stille på et teppe mens vi spiser, men det kommer jo lyd. Eldstemann vil dessverre ikke akkurat denne dagen vise hvor flink han kan være til å spise, så det blir ikke renskrapt asjett - og han er raskt igang med å tegne. Ikke noe sitte-lenge-fint-ved-bordet her, nei!

Som foreldre flest er våre venner gode til å spise med en hånd og barn på fanget, men av og til kan det jo være hyggelig å få spise på en dannet måte, med både kniv og gaffel samtidig. Derfor plasseres toåringen på gulvet og babyen på fem måneder på fanget til venninnen uten barn. Han har ikke bleie på, og hun får beskjeden: Han har ikke bæsjet i dag! Hun begynner å skjelve lett, og forsvinner stille inn på badet med gutten for å få på en bleie. Vel tilbake ved bordet skal han få flaske. Og han drikker ivei, kanskje litt fort, for etter en stund ser vi desperasjonen lyse - han har gulpet utover det hele. Som helsesøster forsøkte å trøste meg med da jeg beklaget meg over all gulpingen: "En spiseskje vann kan også virke veldig mye når du får det på genseren, vet du..." Riktig, og to deciliter virker enda mer! Har man en gulper (som vi har) legger man ikke lenger merke til flekker og spylukt, men er man ukjent med dette fenomenet, kan jeg forstå at det virker litt ekkelt...

Babyen blir lempet over til pappaen, fire ganske trøtte barn setter igang med å lage lyd, og venninnen uten barn søker tilflukt i sofaen med tekoppen. Etter å ha tråkket i gulp som ingen tørket opp fra golvet.

Vi reiser hjem og flater ut på sofaen med hvert vårt vinglass, og er nå klare for en hel påskeferie med våre to barn, hun tar bussen hjem og tenker: Aldri i livet om jeg skal ha barn!

God påske!

onsdag 1. april 2009

Enkel humor ved dagens ende

Jeg er i treningsfasen når det gjelder denne bloggingen - og her prøver jeg meg med en video! Det er veldig lett å underholde en sliten mor på kvelden, og dette er en av mine favoritter for tiden

Ny blogger på nett

Nå er jeg på nett - dette har jeg tenkt på lenge, og endelig! Sånn er det når man har en liten gutt som stort sett sover - da kan mamma sitte foran pc-en i stedenfor å gå ut i det fine vårværet. Så for de av dere som lurer på hva som foregår i vårt liv, følg med i neste episode ...

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails