Et helt vanlig middagsbesøk hos venner

Livet som tobarnsforeldre er relativt nytt, men vi føler vel at vi begynner å komme inn i rutinene nå. Vi blir sakte men sikkert kjent med minstemann, og han største kjenner vi jo allerede godt, selv om han jo fremdeles kan overraske. Det nye nå er at han faktisk viser antydning til å ville spise litt - det skjer ikke ofte, men vi blir gledelig overrasket når han tar mer enn to biter, og tegner stjerner på tavlen.

Fredag kveld var vi invitert til noen venner som har to barn, begge under to år. Middagen er servert, og vi benker oss rundt bordet. Det er en selsom opplevelse når det er tilstede fire barn mellom ti uker og fire og et halvt år! Vi er jo vant til det, men en venninne av vertinnen var også der, og hun har ikke barn. Slik kommer det antakeligvis til å forbli etter dette!

To barn sitter på hvert sitt fang, og når man er snart to år er alt på bordet veldig spennende. Gafler, kniver, glass, det meste må smakes på og utforskes, bortsett fra ris, kylling og brød, det er ikke interessant. Vår minste ligger stort sett stille på et teppe mens vi spiser, men det kommer jo lyd. Eldstemann vil dessverre ikke akkurat denne dagen vise hvor flink han kan være til å spise, så det blir ikke renskrapt asjett - og han er raskt igang med å tegne. Ikke noe sitte-lenge-fint-ved-bordet her, nei!

Som foreldre flest er våre venner gode til å spise med en hånd og barn på fanget, men av og til kan det jo være hyggelig å få spise på en dannet måte, med både kniv og gaffel samtidig. Derfor plasseres toåringen på gulvet og babyen på fem måneder på fanget til venninnen uten barn. Han har ikke bleie på, og hun får beskjeden: Han har ikke bæsjet i dag! Hun begynner å skjelve lett, og forsvinner stille inn på badet med gutten for å få på en bleie. Vel tilbake ved bordet skal han få flaske. Og han drikker ivei, kanskje litt fort, for etter en stund ser vi desperasjonen lyse - han har gulpet utover det hele. Som helsesøster forsøkte å trøste meg med da jeg beklaget meg over all gulpingen: "En spiseskje vann kan også virke veldig mye når du får det på genseren, vet du..." Riktig, og to deciliter virker enda mer! Har man en gulper (som vi har) legger man ikke lenger merke til flekker og spylukt, men er man ukjent med dette fenomenet, kan jeg forstå at det virker litt ekkelt...

Babyen blir lempet over til pappaen, fire ganske trøtte barn setter igang med å lage lyd, og venninnen uten barn søker tilflukt i sofaen med tekoppen. Etter å ha tråkket i gulp som ingen tørket opp fra golvet.

Vi reiser hjem og flater ut på sofaen med hvert vårt vinglass, og er nå klare for en hel påskeferie med våre to barn, hun tar bussen hjem og tenker: Aldri i livet om jeg skal ha barn!

God påske!