Shopping og champagne

Livet her ute i provinsen går sin gang. Baby med brennkopp (bare én!), femåring som maser fra morgen til kveld, om absolutt alt, gulp på skulderen, slitne bukser og stadig like blakk.

Så dumper det ned i postkassen en invitasjon til eksklusiv kundekveld hos Høyer på Egertorget, fra Elle. Jeg tenker "Hvorfor ikke gå? Det gir meg om ikke annet en sjanse til å ha på noe mer glamorøst enn ammetopper og fornuftige sko!"

Jeg abonnerer faktisk på Elle! Da jeg så de andre som var hos Høyer, forstår jeg at vi har litt forskjellig grunn til det - de andre på grunn av innholdet i magasinet: motestoff og annet fjas, jeg på grunn av parfymen som fulgte med da jeg ble abonnent...

Uansett, med ammehår (fordi jeg ammer, mister jeg så mye hår, og det som kommer ut igjen står rett opp som statisk elektrisitet på toppen og ser rart ut), høye hæler og så trang bukse at jeg nesten ikke klarer å sitte på t-banen (det står jo tross alt Dress to impress på invitasjonen), tropper jeg opp på Egertorget.

Hva ser jeg der? Jo, 20 damer i posisjon foran stengte dører hos Høyer. Ingen forstår hvorfor, det har jo ikke stått i invitasjonen at vi må være der presis klokken 19? Og det står masse folk inne, kanskje det er fullt allerede? Desperasjonen brer seg...

Plutselig dukker Signy Fardal opp, sjefen i Elle, med hele haremet på slep. Da blir det orden i sakene ja - nå er vi blitt 40 damer, som alle tråkker etter bjellesauen (i disse moderne tider fungerer mobilen som bjelle da) - først inn på 7-eleven, så ut igjen og endelig har en vakt klart å åpne dørene! Signy kjefter i øst og vest, både i telefon og uten, ingen påtar seg skylden for dørfadesen, og vi får til slutt lov å komme inn i varmen til de andre.

Og jeg forstår fort at jeg er der av helt andre grunner enn de andre. De har virkelig dresset seg opp, leter febrilsk gjennom stativene med klær på salg og vurderer seriøst kjoler til 8.990 kroner, matchende sko til 4.000 og diverse tilbehør i ymse prisklasser (men alt langt over min betalingsevne) til bryllup neste helg og andre festligheter. Jeg grabber til meg to glass sjampis i rask rekkefølge, stapper i meg to vårruller i forbifarten, kikker pliktoppfyllende på noen klesstativer, (får sjokk hver gang jeg ser en prislapp) og stolprer ut igjen etter tretti minutter. Folk må ha for mye penger, når de i fullt alvor gleder seg over klær som etter 20 % avslag koster 6.790 kroner. Jeg klager ikke over min lønn, men må nok finne en ny arbeidsgiver eller fem før jeg kan handle her, gitt!

Nei, takke meg til sliten kosebukse fra salget hos Vero Moda til sofabruk, og flate sko når jeg skal gå til Ica og kjøpe mer sjokolade. Det er lenge til jeg skal shoppe med fiffen igjen...