Lille blå bil

Hvor gammel kan man forvente at en bil skal bli, undres jeg? Jeg har jo til nå levd i den tro at bilen vår er ny, det er en fin og blå Peugeot fra 2001, blank og pen i lakken, og byr sjelden på problemer. Nå er den åtte år, og forfallet har visst begynt, noe som kan bli dyrt...

Stadig er det noe. Riktignok ikke sånne uforståelige ting som med forrige bil, der alarmen gikk av til stadighet, og vi ikke hadde alarm i bilen en gang. Neida, det som skjer nå er typiske aldersting, ifølge de som kan sånt.

Vi har byttet registerreim, det foreslo de for et år siden på en service, og den er jo greit å bytte før den ryker, har jeg forstått. Blinklyset ble fikset på EU-kontroll, men virker fremdeles ikke, jeg har bare ikke orket å gå innom SnapDrive for å klage. I påsken falt jo eksosanlegget av, og i går skjedde det noe nytt. Selvsagt når blondie er ute og kjører alene.

Jeg hadde en lang dag med Sivert hjemme, for han skulle egentlig få besøk - men mammaen til besøket hadde glemt det, og jeg fikk jobben med å roe illsint fireåring. Til slutt fikk vi da en fin dag, med tur i parken, is og boller, pizza og cola til middag, og så skulle vi på lekebesøk til kompisen i steden.

Langhus er jo ikke langt unna, men det er greit med bil... Da vi - altfor sent - skal kjøre hjem er bilen helt død. Den hoster ikke en gang sånn man ser på film. Siden jeg har null peiling, ringer jeg selvfølgelig mannen. Han er tross alt sivilingeniør! Ulempen er jo at han sitter hjemme, og har vel egentlig heller ikke spesielt god peiling på bil. I alle fall ikke pr telefon...

Til alt hell betaler vi i dyre dommer til Falken hvert år. Nå kommer det til nytte, og egentlig er det jo greit at det skjer noe fra tid til annen, for å få litt utbytte av de pengene. Litt slitsomt bare, at minsten hyler fordi han er overtrøtt og han store er veldig utålmodig fordi han egentlig vil leke mer, men også vil hjem til pappa... Heldigvis kommer Falkenmannen fort, og kan konstatere at batteriet er dødt. De dør ofte etter åtte år, og spesielt på våren, kan han berette. Jaja...

Jeg er faktisk lettet da han heller ikke får startet, det er alltid så pinlig når alt er i skjønneste orden med en gang hjelpen kommer! Han har startkabler, og jeg får en lang innføring i kjøring med dårlig batteri. Sivert snapper opp noe - blant annet det med å ikke stoppe - så da jeg stopper for ikke å kræsje i en bil roper han opp at jeg må jo ikke det, for da kom vi oss ikke hjem! Forklarer at det gjelder når vi slår av motoren, råkjører hjem og avlyser avtalen på Nesodden i dag - tar ikke sjansen på å bli stående der ute på landeveien et sted... Selv om han fra Falken sa jeg bare kunne ringe.

Dagen avsluttes med en trøtt gutt på trynet med sparkesykkel i grusen, men heldigvis uten hull og blod. Gutta kommer seg endelig i seng, jeg flater ut på sofaen med et glass vin, og Lost på tv. Men Lost er jo så uforståelig at de som har laget det knapt kan forstå hva som skjer, så det gir jeg opp!

I dag merker jeg at barnevogna begynner å bli litt ustø og vinglete i festet, og dessuten har lysbryteren på kjøkkenet begynt å tulle, og laptop-en går jo snart i frø her. Lurer på når vaskemaskinen ryker, jeg...

Har vi mer vin?