Om søvn og slikt

Her i huset er det ikke lenger noe som heter nattesøvn. Kanskje for utvalgte deler av husholdningen, men ikke for undertegnede. Hver natt rives jeg brutalt ut av drømmeland, flere ganger faktisk.

Noen drømmer er det forsåvidt greit å bli vekket fra, for eksempel de hvor man går naken rundt i full offentlighet eller de der man blir jaget av desperat knivmorder, men andre drømmer vil jeg gjerne vite slutten på - de der man vinner i lotto eller får ny bil eller noe annet hyggelig.

Hadde det vært mannen som våknet 04.36, ville jeg bare sendt ham ned med beskjed om å sette på danseband-svisj eller hva det er som går på tv midt på natten, men siden det er han jeg fungerer som restaurant for, må jeg opp. (Han kan jo ikke en gang snu seg over på magen selv, så mamma står på pinne, 24 timer i døgnet).

Skulle vi mot formodning ha en god natt på babyfronten, kan du vedde på at størstemann våkner i seks-tiden, fordi han gjerne vil se barnetv - spesielt på lørdager. Rart det der, at barn forstår når det er helg... Heldigvis har han begynt å gå ned alene, så det er likevel mulig å få en illusjon av søvn i det minste.

Barn sovner på en flekk, midt i lek, som illustrert her:

De ser også ut som engler når de først sover, som illustrert her:

De sovner fort igjen hvis de våkner av drømmer eller lyder, mens mammaen blir liggende lys våken og vente på neste gang de våkner. Dagene går med til å sove når minsten sover, så hus og klesvask får seile sin egen sjø. Andre foreldre kan ha kort lunte, her er det ingen lunte å snakke om, jeg er så trøtt...

Nå våknet minsten fra sin power nap, her i huset soves verken lyse sommernetter eller grå junidager bort. Mens mor fortsatt drømmer om en full natts søvn - god natt og sov godt!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår ...
Les mer

Kan du sette på kaffen?

Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.
Les mer

Snøvlete

Når du ikke orker å lage middag for det har vært for mye mas den siste tiden, går ut og spiser og havner ved siden av to damer som høylytt diskuterer den enes datingliv, og hun blant annet sier -  Jeg drakk en skikkelig god vin, jeg skal kjøpe den igjen, for ofte blir jeg litt snøvlete av vin, men det ble jeg ikke av denne Det var litt masete å spise ute også. Men jeg slapp i det minste å rydde av bordet
Les mer