Sommartider

Sommeren er i anmarsj. Det merkes på flere ting, men to ting utmerker seg: Mengden skvalderkål i hagen, og det evige spørsmålet: Hvilke planer har dere i sommer da?

Jeg husker i gamle dager jeg (gamle dager = tiden før august 2004), da vi dro på ferie til steder vi hadde lyst til. Sol og strand, eller by, vin og litt kultur. Vi bestilte tur en tirsdag og dro på fredag samme uke. Og vi måtte ha pass for å komme dit.

Jeg drømmer nå om en tur til varmere strøk. Hellas for eksempel, hadde vært fint. Sove om natten (hele natten!), sol om dagen, og ingen klovn som deler ut sjiraffballonger som går i stykker etter to minutter. Her må dere nå forestille dere at der kommer en sånn lyd som i reklamen, når drømmer knuses...

Nå for tiden består ferie mer av type biltur til Dyreparken og Legoland. Spørsmålet i år er om vi skal ta sjansen på en utenlandstur. Og med utlandet menes land hvor alle trenger pass... Skal vi stå i kø på politistasjonen og lage pass som skal brukes en gang, og som må fornyes etter to år fordi bildene da ikke lenger ligner på innehaveren? Eller skal vi dra til Sabeltann i år igjen, han krever i alle fall ikke pass?

Etter lite søvn siste tretti døgn, liv i en eim av spy, konstant pengemangel på grunn av permisjon og redusert inntekt, og et desperat ønske om ferie med sol og sommer, glemmer man alt idet man (atter en gang) blir vekket av verdens blideste baby med tannløst glis fra øre til øre, eller når størstemann legger armene rundt halsen på en og sier "Mamma, du ser fin ut - jeg elsker deg!".

Så Sabeltann - here we come - again!