onsdag 21. desember 2011

Brannstasjon


Herregud, jeg er blitt gal. Jeg er blitt en sånn en.

En som står på Sprell, halv ti en kveld, og roper til betjeningen: Jeg ha en brannstasjon! Jeg må ha den der - hvor er de? Har dere ikke flere igjen? Hvis dere ikke har flere på lager, må jeg kjøpe den som står der (sammenskrudd og kjempestor og veldig upraktisk å pakke inn på julaften). Hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon, blir det krise på lørdag!

Med det samme jeg sier det, hører jeg at det er helt galt. Det er helt vilt. Det blir ikke krise hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon. Det er minstens høyeste ønske, men noen krise er det vel neppe snakk om? Det vil bli sutring. Og sinna gutt. Og mye mas. Men ingen krise. I Norge finnes det jo bare en krise for tiden, og dette er jo ikke på et sånt nivå!

Heldigvis får jeg kjøpe brannstasjonen. Det er antakeligvis den siste i Norge. Den er veldig fin, i mammas øyne i alle fall. Minsten ønsker seg egentlig en Brannmann Sam-stasjon, med Brannmann Sam-bil og selveste Brannmann Sam. Det er ikke så lett å finne. Derfor googler mamma brannstasjoner, og finner en fin en på Sprell. Se på denne, vennen, den var vel fin?!

Eldstemann: Nei, æsj! Ikke ønsk deg den! Den er fra Sprell. Da er den laget av tre!

Kanskje ikke helt i steinersk ånd det der?

Minsten er heldigvis lett å lede, så joda, den ser veldig fin ut, den der dyre brannstasjonen fra Sprell. Bare det følger med en brannbil også. Og aller helst en Brannmann Sam.

Brannbil får jeg tak i. Noen Brannmann Sam finnes ikke lenger å oppdrive. Jeg er lei av å gå i butikker. Jeg har i dag vært på fire forskjellige kjøpesenter. Og skal ikke handle en ting til før uti februar. Tidligst. Så mannen får fikse juletre, pinnekjøtt og gave til eldstemann.

Og hvis ikke den jævla brannstasjonen faller i smak på lørdag, selger jeg den til blodpris på ebay.


søndag 18. desember 2011

Årets julekort

... er også avlyst.

Jeg er ikke inspirert. Jeg orker ikke.

Jeg har i steden sydd.


Fordi jeg har to friske barn hjemme, vi skal feire jul i eget hus, med mormor, morfar, tante og kusine. Vi skal stappe i oss mat av hjertens lyst. Vi skal åpne gaver. Vi skal glede oss over alt vi pakker opp, og glemmer dagen etter hva vi har fått fra hvem. 

Det er ikke alle barn som får være hjemme til jul, det er ikke alle som kan spise det de vil. Det er ikke alle som får det de ønsker seg mest av alt.

Jeg kan ikke hjelpe alle disse. Men jeg kan gjøre litt.


Derfor har jeg i år prioritert å sy luer, fremfor å legge ut om året som er gått i et julekort til slekt og venner.

Jeg har vært på barneklinikken på Ahus og besøkt en tapper liten jente på to år. Jeg har også overrakt en bunke luer til barneklinikken, så de kan glede noen av barna som må være der i julen.

Det er jo ikke så veldig mye. Men det er litt. Og det betyr noe for dem som får.

Derfor kommer det ikke noe julekort fra meg i år.

onsdag 14. desember 2011

Julestria

er avlyst for i år.


Jeg orker ikke. Jeg har ingen fine bilder til julekort. Jeg har ikke lyst til å vaske under sofaen. Jeg har planer om å bake pepperkaker, men vi får se om det skjer.


Jeg har heller sydd litt. Så noen blir fine i julen.




lørdag 10. desember 2011

Bål

Ja, ikke forstår jeg hvordan hus så lett antennes, når jeg kan bruke opptil tre kvarter på å lage et lite bål i peisen. Der alt ligger til rette for flammene.

Papiret brenner opp. Tennbrikettene brenner opp. Pappen forsvinner. Neveren brenner godt. Veden ligger like hel tilbake.

I det minste blir jeg ganske varm mens jeg holder på da.

Sannsynlighet


Det er utrolig mange julekalendre og andre konkurranser ute og går for tiden. Jeg forsøker meg av og til på noen av dem.

Men - det nye av i år er å svare på spørsmålet: Hvorfor skal nettopp du vinne? Hvorfor jeg skal vinne? Fordi det vel er like sannsynlig at jeg vinner som alle de andre som deltar? Hvorfor ikke jeg?

Jeg er mye flinkere til å svare på reelle spørsmål. Det er lettere å se hvem som kan noe, når spørsmålet er for eksempel: Hvem har skrevet Min kamp 1-6?

Bilde lånt fra Moccamasters nettsider


Jeg forstår ikke helt denne sannsynligheten. Svaret er - la oss si - én. Ja, det er greit, men en-hva-da? Det er det jeg ikke forstår i sannsynlighetsregning. Hva er den?

Selv om jeg ikke har sannsynlighetsregning i fagkretsen, og forstår dårlig hva sannsynligheten er, forstår jeg at i en så åpen konkurranse må jeg stille på samme linje som alle andre?

Så hvorfor har ikke jeg vunnet den knallrøde Moccamasteren? Som jeg ønsker meg, og som ville passet helt perfekt ved siden av den knallrøde Nespressomaskinen min?

Det er vel like sannsynlig at jeg vinner som en eller annen annen?

fredag 9. desember 2011

Fredag kveld minutt for minutt


Minsten forklarer nøye hvem som har vært med i dusjen i kveld. Det er både en stor dino med masse blader på ryggen, og en skyld-på-deg. Dinoen er mammaen, skilpadden er babyen. Det er ikke så lett å fortelle ham at mamma rett og slett ikke bryr seg. Så mamma hører etter, med et halvt øre.

Eldstemann spiser kiwi til kveldsmat, og bruker den som hammer. Forstå det, den som kan, hvorfor han ikke bare kan putte maten helt vanlig inn i munnen, slik som alle andre mennesker gjør.

Mannen sier hadet og drar på konsert, mens mamma ligger nedsyltet på sofaen. Den vinen man har gledet seg til siden lunsjtider smaker ikke noe særlig.

Minsten vil se ferdig Beat for beat før han legger seg, men Åge Sten Nilsens versjon av Show must go on faller ikke i smak, og vi kan gå og pusse tenner.

Overraskende nok går det veldig bra. Begge gutta pusser tenner uten å lage noe som helst teater. (Kanskje henger det sammen med teateret fra tidligere på ettermiddagen, da minsten hylte så høyt og så lenge at han til slutt sovnet i sittende stilling i sengen med cherrox, nisselue og boblejakke, mens han forstatt hylte. Noen dager kjenner jeg at jeg sliter mer med mammarollen enn andre dager.)

Det holder å synge So ro to ganger, så kan mamma gå ut fra rommet til minsten.

Eldstemann vil høre den andre cd-en fra Kurt-boksen, og Erlend Loe kan jo med sin monotone stemme virke ganske søvndyssende, så det er ikke en lyd fra den kanten i kveld.

Mamma har full råderett over fjernkontrollen, og ender opp med snooker på Eurosport. Det er UK Championship i York. Spillerne er kledd i dress og blankpussede sko, og tversover. Selv i HD er det kjedelig å se. Den ene dresskledde leder overlegent, men siden jeg ikke kan reglene forstår jeg ikke hvorfor alle kulene har samme farge, og hvor er motspilleren med mange færre poeng? Men de har fine sko. Om enn litt for spisse for min smak. 

Tilbake til NRK, hvor jeg finner Odd Nordstoga. Ikke på Beat for beat, han har sitt eget program. Bålet i peisen har brent ned. Vinglasset som ikke smakte noe særlig, er tomt. Og grisen står sikkert og hyler snart. Det blir for mye for meg. Odd er bedre enn snooker, men ikke helt på topp.

Kanskje jeg rett og slett skal gå og sove?

torsdag 8. desember 2011

Krisemaksimering

Det er mange kriser for tiden

Smørkrisen er vel på toppen av den listen. Det ser dårlig ut for årets julebakst. Hvordan skal vi komme oss gjennom en julaften uten alle syv slagene?

Snøkrisen er også høyt oppe, men den er kanskje løst nå? Eller, Aftenposten kan forresten melde at årets snø antakeligvis vil smelte igjen. Noe overraskende, kanskje, men vi får forsøke å forholde oss til det så godt det lar seg gjøre.

Camilla Herrem avslører et hemmelig innøvd trekk. Hun drar i trøya før en flyger. Har du hørt på makan! Ida Alstad er indignert. Man avslører da ikke statshemmeligheter?

Manchester United må spille kamper på torsdager og søndager resten av sesongen. Det er en straff, visstnok, og de må forsøke å takle det. Lykke til med det! Tenk, spille kamp på en torsdag da! Det er krisen sin, det.

Med så mange kriser i verden, er det godt det snart er jul, så vi kan få noe annet å tenke på. Er det nok pinnekjøtt i år? Vil julenissen rekke frem til alle før 24. desember? Vil barna sitte stille så jeg får tatt bilder til årets julekort?

Ja, livet er hardt. Flaks at jeg har barn på Steinerskolen, som har lært å lage eget smør.

tirsdag 6. desember 2011

Tiddelibom



Det tar litt lenger tid hjem i dag.

Først fordi alle bilister er like overrasket hvert år når den første snøen kommer.


Så fordi minsten må ta med snø hjem fra barnehagen. Og kaste på mamma. Og på vinduet i barnehagen. Og han må vaske seg i snø. Og vaske treet i hagen. Og huskene på lekeplassen. Og litt på terrassen.


Han er lykkelig og kald, og må snart dras inn i varmen med makt. Her er det godt og varmt og bål i peisen.

søndag 4. desember 2011

Vel overstått


Årets julemarked, mener jeg.

Det gikk greit, til tross for bortoverregn de første to timene. Så slo været helt om, det ble kaldt og sol, og selv om den store julestemningen var fraværende, ble det veldig bra.

Neste år skal vi ha litt flere klær og litt færre strikkasokker. I litt mer ull og litt mindre akryl.

De som leverer produkter må dessuten huske bruksanvisning på det de kommer med. Fredag kveld gikk med til rigging, prising og gjettekonkurranse. Hva er avbildet?

Ingen kunne svare, produsenten har vi fortsatt ikke fått tak i, og vi holdt gjettekonkurransen varm gjennom hele markedet lørdag. Forslag som eggevarmer, tekannevarmer, lue, albuebeskytter og bleiepose ble nedstemt. Vi har nå fra relativt sikre kilder fått vite at det kan være tøfler.

Dessverre var dette så uklart, at ingen av de tolv innleverte objektene ble solgt. Til tross for både bra håndverk og høy prosentandel ull. Tøfler som krever ingeniørutdanning for å ta på, er lite salgbart.

Ungene fikk fritt spillerom, og eldstemann utbasunerte et stykke ut i markedet: Jeg bare kjører på, jeg!, og brukte masse penger på julebrus og pepperkaker. Jeg fikk ikke brukt en krone.

Etter to lange dager med rigging, prising, salg og rydding, var det veldig godt med et glass rødvin lørdag kveld. Men det var gøy, og etter jul starter produksjonen til neste års marked. Velkommen skal dere være!

mandag 28. november 2011

Advent - igjen

Så er det tid for adventskalender igjen da.
Gutta får i år gjør-det-selv Shanes julepakkekalender fra Panduro og Redd barna, mer om den senere. Jeg får vel som vanlig fra mammaen min (?), og som det ikke er nok å bedrive tiden med nå før julemarkedet, har jeg laget kalender til to kollegaer også.
Jeg så i en annen blogg her en dag en veldig fin kalender. Norgesglass med teposer. Jeg har gjort en egen vri på den, og har fine glass (som kan brukes til noe annet etter 24. desember) med te oppi. Ikke poser, men noen tesilaktige staver. Økologisk er de sikkert også. Det ble kult, og falt i smak hos i alle fall en av kollegene.

Ha en fin adventstid - med eller uten kalender!


torsdag 24. november 2011

Det er mørkt...

... men selv om du er voksen, er du nærmest usynlig, der du klokken halv åtte på morgenen haster til trikken langs en vei med busker og kratt og uten fortau. Uten refleks.

Tenk litt på det før du går ut neste gang!

tirsdag 22. november 2011

Ode til bibliotekaren

Lite tøfler og foldeskjørt her...
Lørdagskaffen havner nesten i vrangstrupen. Aftenposten siterer Solveig Kloppen, som hvis hun ikke allerede hadde drømmejobben, ville blitt bibliotekar. Fordi hun liker å lese. Og har lyst til å gå på jobben i tøfler. Og sitte i stillheten.

Ja, jeg vet at andre har blogget om det samme. Ja, jeg vet at Solveig Kloppen kanskje mener å være morsom. Og for all del, det er veldig hyggelig med rekruttering til yrket. Men det er greit med andre beveggrunner enn tøfler, stillhet og lesing. Og ikke vær så morsom på vår bekostning!

Det er nettopp det der med å forsøke å være morsom jeg sliter litt med. Jeg er så lei! Lei av at bibliotekarer alltid blir fremstilt som grå mus med knute i nakken og foldeskjørt. Over alt. I bøker og på film, og nå også i avisen. Skal helten på blind date, kan du vedde på at det er med en grå og nitrist bibliotekar. (Som underveis tar av seg brillene og blir en skjønnhet.)


Jeg har drømmejobben. Og jeg går veldig sjelden i tøfler på jobb. Det har faktisk aldri skjedd. Jeg bruker briller, uten å bli noen skjønnhet når jeg tar dem av. Det er ikke stille på mitt bibliotek. Det er levende og inspirerende og hvis det er stille, så er det faktisk ingen her. Jeg har ikke tid til å sitte stille i en krok og lese. Man må faktisk kunne noe mer enn å lese for å være det oppkommet av kunnskap vi bibliotekarer er.

For vi kan alt! Vi finner ut av det du lurer på. Vi hjelper til med alt fra å sette fast isbrodder under skoene til å lage oversikt over alle bøker som omhandler psykiske lidelser blant unge. Ingen oppgave er for stor, ingen detalj er for liten.

Bibliotekarer er ikke en ensartet gruppe, like lite som sivilingeniører, sykepleiere og veterinærer er det. Vi har ikke lært hysje-teknikk på høyskolen. Vi strør heller ikke støv jevnt utover. Vi er ikke kjedelige, grå og triste.

Vi er supre! I høye heler og korte skjørt.

(Kanskje ikke de mannlige da, med heler og skjørt altså. Uansett finnes det altfor få av dem. Knausgård, nå som du ikke lenger skal skrive bøker, du har ikke vurdert å bli bibliotekar da?)

torsdag 17. november 2011

Julemarked 2011

Like sikkert som julebord på jobb, kommer julemarkedet på skolen. Har man barn på Steinerskolen, er man forberedt på dette.

Og i år er jeg faktisk forberedt. Jeg ble litt tatt på sengen i fjor, første året. Selv om jeg jo har vært på noen markeder gjennom tidene, har jeg nok aldri reflektert noe særlig over arbeidsinnsatsen som ligger bak. Og den innsatsen er formidabel. Det er ikke lite som skal organiseres.

Julemarkedet ved Steinerskolen er foreldredrevet. Foreldrene må produsere alt som skal selges, alt fra hjemmestrikka votter og sokker (i ull, for all del, ikke akryl) til nutella med hint av kanel.

Foreldrene har vakter før, under og etter markedet, alle må stille opp, også alenemødre med besteforeldre i utlandet. Det er en del av pakken, steinerpakken. Selve dagen er obligatorisk skoledag for barna, men ifølge min sønn er det vel den morsomste skoledagen i hele året.

Det blir fakir, ridderbod, hest, teater, tryllekunstner og mye mer. Det blir ferske boller, pepperkaker på pinne, sveler, grillet lam i pita, salater og kaker i massevis. Det blir selbuvotter og grytekluter, smykker, steiner, bøker - og hjemmesydde barneklær. Det siste der, levert av blant annet undertegnede.

I år er jeg så godt forberedt at jeg både er med i komiteen, og i tillegg har tilbudt meg å lage dokkeklær til utlodning. Jeg er nesten i mål med alt, og det er fortsatt over to uker til markedet.

Så velkommen skal dere være, til en fantastisk opplevelse i Solveien 113-115. Lørdag 3. desember fra klokken 11.00

Vel møtt!

tirsdag 15. november 2011

Nattesøvnen, eller mangelen på den

Jeg rett og slett elsker å være våken om natten! Det er så herlig. Ligge der og være trøtt som en strømpe, men like herlig være våken.

Første skrik kommer 02.20. Da møter jeg eldstemann på badet, i ferd med å skifte etter et lite uhell. Minsten har tisset gjennom alt. Eldstemann skifter heldigvis selv, minsten trenger assistanse. Tørr pysj og bleie, Woody får være med i sengen, og mamma sjangler inn i sin egen seng igjen.

Minsten er da overraskende grei? Legger seg tilbake i egen seng? Dette er merkelig. Tenker mamma, og blir liggende våken en times tid.

Første kaffekopp snart tom

03.40. Illsint liten fyr skriker. Pappa går inn, men det hjelper jo ikke. Mamma prøver seg. Minsten har vondt i øret. Vi prøver paracet. Han legger seg og lukker øynene. Mamma sjangler inn i egen seng.


I to minutter holder det. Da gir mamma opp, og henter minsten. Og hadde det ikke vært for at mamma aller helst ønsker å sove en dyp og drømmeløs søvn, hadde det kanskje vært litt søtt at minsten i søvne forteller om slanger og Woody og ler en hjertelig latter.

Minsten sover fortsatt, helt utslitt etter nattens utskeielser. Mamma drikker kaffe på jobb og venter på minsten, som skal få være med på jobb i dag.

For mamma vet hvor vondt det er å ha øreverk. Og vil derfor følge med utover dagen for å se om det faktisk er det, og ikke bare noe han drømmer om.

onsdag 9. november 2011

Lanternefest


Vi har vært i skogen i mørket og hatt lanternefest. Det er en fest til lysets og varmens pris. Vi har sunget lanternesanger.
Blant annet

Lanterne - lanterne
sol og måne og stjerne

Om og om og om igjen.

I bilen hjem synger minsten fortsatt på sangen.

Mellom tærne - mellom tærne

tirsdag 8. november 2011

Telefonsvarer


Minsten har innsett at når telefonen ringer, er det bare å løpe i full fart og ta den. Og han er blitt ganske flink.

Hei!

...

Det er Sabeltann!

...

Nei, det er Sabeltann!

...

Nei - Sabeltann!!

....

Mamma - det er farmor! Snakk med henne du!

Hm, var ikke farmor helt forberedt på at selveste kaptein Sabeltann bor her?

onsdag 2. november 2011

Hijab

Becksøndergaard-hijab

Menn er ikke så flinke med komplimenter, så jeg suger til meg de få jeg får.

I dag, i samtale med arabisk mannlig elev: Jai sikker på, do væra nydelig med hijab!

Jeg suger det til meg. (Selv om nydelig kanskje ikke er det første ordet som faller meg i hu').

Jeg er bare glad for at han ikke sa burka.

tirsdag 1. november 2011

For mye krim?

Det er sjelden jeg drar til sentrum på kvelden, med t-banen. Det er ikke fullt så sjelden jeg leser en krimbok.

I dag tar jeg banen. På Helsfyr kommer det på en mann. En skummel en. Han har hansker, sekk og munnbind. Munnbind liksom!

Han står, selv om det er masse ledige plasser. Og han kikker seg nervøst rundt, hele tiden.

Jeg lurer på hvordan jeg skal få tatt bilde av mannen, uten at han merker det. Så jeg kan sende det til min mann. Her er mannen som sprenger denne t-banen. Pass godt på ungene. Jeg elsker deg.

På Grønland går han av. Uten å sprenge så mye som en kinaputt. Han sprer ikke en gang litt hvetemel.

Jeg er ikke helt sikker på hva munnbind skulle være godt for uansett, ved en selvmordsaksjon. Men jeg har jo lest en del krim. Og har god fantasi.

mandag 31. oktober 2011

Kjipeste dama i gata


I dag topper jeg listen over de dummeste mammaene.

Og antakeligvis over de kjipeste damene i nærområdet.

Det første året vi bodde her, syns jeg det var litt småsjarmerende, i omtrent en halv time, at små hekser og vampyrer ringte på og tagg om godteri.

Det har gått over. Nå er jeg bare sur. Etter blant annet kommentarer som: Har du ikke godteri? Det går greit med penger, asså, og: Vi er to som deler pose. Da må du gi oss mere enn det der!, syns jeg ikke halloween er noe gøy. Det andre året vi bodde her, ga jeg knaskerøtter. Jeg tenkte kanskje det ville stoppe dem fra å komme neste år. Så feil kan man ta

Mine holdninger til dagen kræsjer dessverre voldsomt med sønnens oppfatning av det hele. Tanken på så mye godteri på en gang gjør at han er ekstremt opptatt av denne høytiden, i flere uker i forveien. Tanken på godteri, og nytt kostyme. Kostyme er visstnok veldig viktig.

Men - siden jeg er en slem og ond mamma, får ikke mine barn lov å gå rundt og ringe på hos vilt fremmede mennesker, være frekke og tigge om godteri. Selv om alle andre får lov. Sønnen har i steden fått tilbud om en hel del andre aktiviteter. Lørdag var han og pappaen ute i skogen i mørket, på grøss-og-gru-tur, med spøkelser og hekser og grilling på bål. Og litt godteri. I dag er det kino, og godteri. Og han har fått kostyme.

Jeg liker ikke halloween, og kommer ikke til å like det. Uansett hva andre måtte mene. Jeg vet at andre har en annen oppfatning, og det må de gjerne få ha. Bare ikke forvent masse godteri hos meg. Jeg har ikke noe. Ikke har jeg penger heller. Så kjip er jeg.

Så nå må jeg gå og ta ut batteriene i dørklokken, låse døren og trekke ned gardinene. Minsten og jeg skal sitte på loftet og leke med Duplo, mens eldstemann er utkledd som Døden og ser TinTin på kino.

fredag 28. oktober 2011

Brannmann Sam


Sjenner dere brannmann San
ingen er så kummel og tram

Brannmann San - sjenner du han?

Han er jo verken skummel eller stram, han lille brannmannen jeg har her, men søt og god er han.

Fin fredagskveld!

torsdag 27. oktober 2011

Flinke pappa


Pappa og minsten er på badet.

Minsten: Pappa er veldig flink til å pusse tennene mine!

Mamma (opptatt med sitt, ser ikke en gang): Åja

Minsten: Se nå!

Mamma må se: Åja, han er sannelig flink!

Minsten: Du må si Oooooj!!

Mamma (med innlevelse): Oooj! Pappa er flink!

Heldigvis er pappa flink til det, da slipper vi kanskje besøk av Kaktus og Pondus

fredag 21. oktober 2011

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem.

I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig. Og at hun egentlig er en mann. Fordi hun tenker løsningsorientert. Det kan ikke damer, det da?

I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som liksom ikke er bra nok for barna sine.

Og Trude, i din millionvilla, du har helt sikkert råd til å være hjemme. Jeg har et lite rekkehus og et stort lån. Jeg har ikke lyst til å krabbe rundt på gulvet i tre år og slite for å gi barna mine de samme stimuli som de får i barnehagen. For de har det fint i barnehagen. De møter andre barn, lærer masse og koser seg. Selv med brunost på brødskivene.

Kjære Trude, du må få mene hva du vil, du kan amme barna dine til de er femten, for min del. Men kom ikke her og gi meg dårlig samvittighet for mine valg.

Jeg klarer helt fint å ta meg av barna mine, samtidig som jeg jobber. Usikre førstegangsfødende får det ikke bedre av å lese slik svada som Dagbladet presenterer. Det må da være opp til hver enkelt hvordan de legger opp livet sitt?

Med eller uten posekaker fra Toro.

Tori

Med barnevakten godt plassert i sofaen, bestukket med Smash, kan mamma og pappa gå på konsert. (Sist vi var på konsert sammen, var det også Tori Amos på Sentrum scene.)

Og for en konsert! Vi må jo velge å tro på damen, når hun sier det norske publikum er turneens beste. Så langt. For med tanke på hva slags musikk hun spiller, må jeg si det er liv blant publikum. Sånne rolige syngedamer innbyr liksom ikke til hopp og sprett, men det trampes og klappes og jubles vilt.

Tori stiller i rar kjole som vanlig, med klaver og synth. Og med polsk strykerkvartett, hvor de stort sett heter Pavel og Piotr. Og Bartosz. De er også utrolig flinke.

Og det er klart publikum blir ekstatiske, når damen klasker til med den norske nasjonalhymnen (altså Take on me) og kommer like klokkeklart og høyt som Morten Harket gjør i originalen. Samtidig som hun spiller på to sett tangenter. Det er det ikke mange som klarer.

Hun kommer tre ganger inn for ekstranummer, og spiller i sikkert to timer. Mye nytt, ukjent for min del, men fantastisk bra likevel. Og avslutter med Big wheel, som er så utrolig kul live!

Men min favoritt spilte hun ikke, så den kommer her:



onsdag 19. oktober 2011

Fine utsagn


Litt senere enn halv fem...
 
Eldstemann: Neida mamma, jeg trenger ikke klokke. Jeg bare ser på himmelen, og så forstår jeg at klokken er halv fem, og da kommer jeg bare hjem.

Kompisen står imponert ved siden av: Wooow! Går det an?

Sånn går det når pappa har en fortid i speideren, tenker jeg...



tirsdag 18. oktober 2011

Dagens kreative

Sønnen kommer hjem fra skolen og krever å få male.

Javel.

Kunst er å male fantasien, mamma, så solen kan være grønn.

Minsten vil også være med.

Javel.


Det er antakeligvis den grønne fantasisolen han satser på

mandag 17. oktober 2011

Seriøse abstinenser

Sånne vil jeg sy!
Jeg har ikke hatt symaskin på snart tre uker. Og julemarkedet nærmer seg. Jeg har en million ideer, tanker og planer. Og et par bestillinger.

Jeg surfer på syblogger som andre leter etter - helt andre ting - på nettet.


(Jeg har ikke lyst til å skrive det ordet, da kommer det så mange rare folk hit...)

onsdag 12. oktober 2011

Kampen mot plastlekene

Dragemamma kjemper en evig kamp mot ødelagte leker, plastdingser og andre småting som for eksempel stein, pinner, papirlapper og skruer.

Typisk ting mamma gjerne vil
kaste
Det er ikke alt vi behøver å spare på. Donaldblad-dingser. Mc Donalds-dingser. Pokemon-dingser.

Mamma kaster med jevne mellomrom. Og lærer aldri. Kaster det ikke ute direkte. Og begraver det heller ikke godt nok i posen inne.

Eldstemann (indignert): Men - hvem har kastet denne nå da? Hvorfor ligger den i søplekassen? Det ligger til og med noen fotballkort der!

Pappa (tørt): Minsten - er det du som har lekt søplemann igjen nå?

Mamma sitter helt stille og sier ingenting, lar det gå utover minsten. Hans favorittsyssel er jo uansett for tiden å være søplemann. I går gjemte han et bananskall på ukjent sted. Mannen har ennå ikke funnet mer enn halvparten. (Når fluene dukker opp, vil vi finne ut hvor resten er).

Når eldstemann har lagt seg, med ødelagt lyssverd fra Mc Donalds, fisket ut fra søpleposen på kjøkkenet, må jeg forsiktig spørre mannen: Er det veldig dårlig gjort å skylde på minsten?

tirsdag 11. oktober 2011

Offside

Det er fotballkamp, og det blåses for offside. Denne regelen menn mener damer ikke forstår noe av.

Sønnen: Pappa, hva er det? Hva er offside?

Mannen: Tja. Altså. Når et lag som er i angrep løper mot mål og det forsvarende laget ... bla bla bla. 
(Mamma klarer ikke helt å følge den lange forklaringen, så det blir litt svevende her.)
Man kan også ta det visuelt, på Google
Da blir jo alt så meget enklere!

Mannen (langt om lenge): Forsto du det?

Sønnen (litt tvilende): Neeeei... Ikke helt.

Mamma er jo veldig glad i å prate, men tenker av og til at det er greit at andre gjør det.

Dessverre klarer hun ikke helt å dy seg, og smetter inn fra sidelinjen: Offside er når en på det laget som vil skyte på mål er nærmere målet enn de på det laget som forsvarer målet. Forstår du nå?

Sønnen: Mamma er mye bedre enn deg i fotball, pappa!

Og moralen er: Det enkle er ofte det beste

søndag 9. oktober 2011

Gutt eller jente?

Kan noen gi meg EN eneste god begrunnelse på hvorfor jentefoster skal være penere og søtere enn guttefoster?


Kjære Dagbladet - om damen mener dette, så får det være hennes problem. Hva med å la være å trykke så dumme utsagn?

lørdag 8. oktober 2011

Manetmat

I serien Dragemamma eksperimenterer med mat, er turen i dag kommet til: Brennmaneter

Jeg leser bloggen Matpakkebloggen, ikke fordi jeg lager så flotte matbokser som henne, men fordi det er morsomt å se hva man faktisk kan få til med en kjip matboks.

For et par uker siden hadde hun tips til spaghetti-og-pølser. Det er jo en hyppig rett hos oss.

I dag har vi barnevakt for å gå ut og spise, og benytter anledningen til manetmat til gutta.


Det er ikke akkurat det jeg lager i full fart mellom skole og capoeira-trening, da det faktisk tar litt tid å stappe all spaghettien inn i pølsene. Men sånn på en lørdag ettermiddag er det greit.


Heldigvis kan mannen og jeg gå ut og spise noe som ikke inneholder pasta og pølser.

fredag 7. oktober 2011

Matlei

Mannen kommer hjem og finner Dragemamma på sofaen. Lett henslengt. Hun har slumret litt, faktisk, mens minsten har lekt.

Mannen: Det blir Peppes i dag da? (litt småtørt...)

Hm, undrer på hvorfor han tror det? Dragemamma elsker jo å lage middag.



Mamma: Nei, det er faktisk ikke Peppes i dag! (litt småsnurt...)


Det er fløtepoteter, helstekt indrefilet av svin, blomkål og kanskje en saus, hvis ånden kommer over en. Og rødvin

Masse rødvin

(Det ble ingen saus, men bra likevel)

torsdag 6. oktober 2011

Bibliotekaren anmelder

Med jevne mellomrom kommer en ny bok i en serie av Janet Evanovich. Jeg bestemmer meg hver gang for at dette blir siste gang jeg orker å lese om Stephanie Plum, da det stort sett er den samme historien om og om og om igjen.

Hver gang må jeg ut og kjøpe den neste boken. Jeg leser dem på engelsk. (Jeg tror egentlig ikke de har slått så veldig an i Norge, og bare noen av de første er oversatt). Men - engelsk funker helt greit det.

Bøkene er supersimple, men underholder meg den korte stunden det tar å lese dem. Gal bestemor med revolver, tykk eks-hore og en veldig klønete dusørjeger med litt for mange menn - jeg ler i alle fall. Ofte veldig høyt.

Og ser for meg de forskjellige personene. Det er her jeg nå får problemer. For Stephanie går til filmen. Og jeg vet ikke om jeg skal glede eller grue meg. Nå har jeg sett traileren, og jeg tror jeg gruer meg.

Katherine Heigl som Stephanie? Ok, kan til nød funke.

Debbie Reynolds som grandma Mazur? Nei nei nei!! Grandma Mazur er bitteliten og tynn, med lilla hår og store, amerikanske mafiabriller.

Stephanies av-og-på-kjæreste, Morelli, har jeg et bilde av i hodet. Jeg kommer bare ikke på hva han heter. Han er skuespiller, mørk og med krøller, og han spiller nok i en krimserie. Uansett, det er ikke ham de har valgt i filmen.


Og høydepunktet; Ranger. Mørk, mystisk og veldig hot - jeg er sikker på at forfatteren har Antonio Banderas i tankene når hun skriver. Og så ender de opp med en sånn fløtepus. Nei nei nei!

Den eneste som så langt virker perfekt, er eks-horen Lula. Tykk og afroamerikansk, ofte kledd i leopardmønstret spandex. Hun ser sånn ut.

Så gjenstår det å se da, om jeg klarer å la være, eller om jeg rett og slett må se hvordan Stephanie er på film. Til tross for at Antonio ikke en gang har en bitteliten birolle.

onsdag 5. oktober 2011

Guttelus

Med fare for å virke smiskete, vil jeg benytte anledningen til å reklamere for en flott nettbutikk.

(For å være helt ærlig, har de en konkurranse gående... Men jeg kunne skrevet hyggelige ord om dem uten den også, jeg altså!)

Jeg har selv gutter, og er stadig på leting etter klær og ting til gutter. Noe uten blomster og hjerter - og helst også uten monstertruck. Noe som er fint selv om det er til gutt.

For det virker som at så fort det er til gutt, kan det være enten
kjedelig eller stygt.

Nå skal det sies, at når jeg syr barnetøy, er det morsomst å sy til jenter. Det er fordi stoffene også er tilpasset jenter.

Så da heier jeg på guttelus.no, som er en nettbutikk med fokus på gutteting. Og det er ikke monstertruck på alt heller. De har også en brillefin blogg, og du kan følge dem på Facebook.

Og som om det ikke er nok; handler du hos guttelus, får du hyggelige håndskrevne lapper i pakkene!

Det er servicen sin det, tenker jeg!

tirsdag 4. oktober 2011

Lille speil på veggen der...

Lille speil på veggen der,
hvem har den beste mannen i landet her?

Jo det, kjære dragemamma,
det er du
som har en mann som har reist ut for å snu
hver eneste stein i byen

bare for å finne dette
som gjør at du uten hindring kan komme på nette'

en mac book air som er bare din
men som han kanskje tenker litt på som sin
siden han både er teknisk avdeling og support

... og den som faktisk har betalt

mandag 3. oktober 2011

Lei meg

Når jeg ergrer meg over bagateller; blir sliten av støvler i gangen, altfor mye klær på badet og et uendelig mas om eple og ost og boller og biola rett før middag, tar jeg meg sammen og tenker at livet er skjørt.

Andre har det verre. Noen mister et barn.

Og biola og sko blir småting.

fredag 30. september 2011

Samtalen

I rushtiden i bilen på vei hjem, litt hektisk og sent i forhold til henting av lillebror, og med meget lavt blodsukker.

- Mamma, når jeg blir stor skal jeg ha motorsykkel. Kan jeg det?
- Ja, vennen, når du blir atten kan du det.
- Vil du helst at jeg har bil eller motorsykkel?
- Hm, det er igrunn det samme for mamma. Men når du blir stor og får barn og sånn, er det mer praktisk med bil. Det er ikke så lett å få med seg barn og utstyr på en motorsykkel.
- Nei, det har du rett i. Jeg skal jo ha barn. (Mamma ler inni seg av den veslevoksne tonen)

- Mamma, er det sant at man må ha tiss-mot-tiss når man skal få barn?

Herlig. Riktig tidspunkt for Samtalen ja. (Snakk med pappa, tenker mamma inni seg)

- Ja, vennen.
- Æsj, da vil ikke jeg ha barn. Noen gang.
- Å nei. Det er uansett ikke så aktuelt når man er syv år.
- Går det an å få barn når man er syv da, mamma?
- Nei vennen. Det går ikke an.
- Noen i tiende har gjort det
- Hæ! Fått barn?! (Wow, selv på Steinerskolen, tenker mamma inni seg)
- Nei!

Ok, jeg orker ikke gå veldig i detalj på hva de i tiende har gjort, når det ikke er fått barn.  Jeg visste jo ikke en gang at sønnen er klar over hvordan man lager barn. Men hvordan i alle dager min syvåring vet at tiendeklassinger har gjort det, det lurer jeg litt på. Har de gjort det i storefri? Ute? Kjenner han i det hele tatt noen i tiende?

Vel er Steinerskolen for praktisk øvelse og ikke bare teori, men det får jo være grenser da.

(Neste gang er det pappaens tur til å snakke om dette. For spørsmålet kommer nok: Har dere gjort det da? To ganger?!)

torsdag 29. september 2011

Kakemonster

Hva skjer'a?! Er det den internasjonale fet-opp-en-bibliotekar-dagen?

Jeg har fått søte, arabiske kaker, en hel boks full, fra en veldig søt elev.

Jeg har fått to hjemmebakte muffins, fra en utrolig søt kollega.

Og jeg har fått besøk av en veldig søt dame med en utrolig søt baby, som hadde med boller. Vi har ikke spist bollene, så begge ble igjen til meg.

Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at i morgen er det fredag, og bibliotekaren tar gjerne i den anledning imot vin. Farge er valgfritt.


onsdag 28. september 2011

Lars

Minsten er blitt pappa. Han tar oppgaven alvorlig. Superalvorlig.

Så alvorlig at han ikke en gang hører at det ringer på døren da han skifter bleie på beibien sin. Vanligvis løper han til døren så fort det klemter i ringeklokken.

Beibien må ha bleie. Og den skal av og på veldig mange ganger. Nå må du ligge stille mens vi bytter, hører jeg fra kjøkkenet. Jeg må bare finne hansker (de bruker engangshansker i barnehagen, og minsten forstår ikke hvorfor ikke mamma kan ha det hjemme). Han finner en altfor liten ullvott, som godkjennes som engangsgummihanske.

Lars har jo ikke snopp! Veldig forundret. Lars har aldri hatt snopp, men helt siden han tilhørte storebror har han vært en babygutt.

Så har Lars bæsj i bleien, og må byttes på igjen. Da er det like greit å ta et bad. Midt på stuegulvet. Minsten hopper uti med beibien. Men man kan jo ikke bade med klær på. Gåsehud over hele kroppen, det er vel sånn det er når en bader i Norge, så realistisk er det på sett og vis. Splitter naken minst løper rundt, henter Lars og bader og koser seg på gulvet.

Helt til han tisser på ganggulvet og vi må tørke opp. Da orker ikke mamma mer nakenbading, og får aller nådigst lov å sette på en ny bleie.

Så må Lars både sove og skrike litt, og blir trillet i vogn og lagt i seng.

Når han en gang blir pappa på ordentlig, blir han sikkert en god pappa. Jeg håper bare at han da dropper nakenbading på stuegulvet.

tirsdag 27. september 2011

Feil smak

Jeg hater middag. Det er feil smak på lasagnen. Visstnok

Minsten bare går, før vi er halvferdige.

Eldstemann tvinges til å spise. Han liker det ikke, sitter og pirker.

Men høflig forsøker han i det minste å være. Småsur, men dog.

Takk for - det der...


(Og mamma kan jo ikke innrømme at hun er litt enig, det er annerledes smak enn det pleier. At hun aldri lærer! Det er ikke nødvendig å prøve nye merker)

mandag 26. september 2011

Læringsprosesser

Minsten er i en læringsprosess.

Før soving må vi elle hvilken bok vi skal lese:

Melle melle ku
Det ble den boken

Han har jo forstått prinsippet da, selv om dette vel ikke en gang kommer inn under kategorien nødrim.

torsdag 22. september 2011

Vinnerlykke

Jeg er i siget for tiden. Det bare renner inn med premier.

Onsdag kom den tidligere omtalte Sivert Høyem-plata.

Torsdag kom ull til minsten. Jeg har vunnet en bloggkonkurranse hos Guttelus. De er kule. Og de har utrolig bra kundeservice. (Neida, jeg er ikke sponset, bare veldig veldig fornøyd.)

Alltid hyggelige håndskrevne
lapper i forsendelser fra Guttelus
Minsten er spent på innholdet
fra Guttelus, men mister interessen fort
da det viser seg å være av den praktiske
sorten og ikke av den spiselige
I tillegg har jeg svart riktig på en uhøytidelig konkurranse hos en av mine Facebook-venner, og jeg venter i spenning på premie derfra.

Lørdag vinner jeg 4,3 millioner i Lotto.

Sivert

Mannen har vært med i konkurranse og jeg har vunnet. Premien kom i posten i dag tidlig. Eller egentlig sent i går, men den lå nå der da vi hentet avisen i dag.

Så nå er jeg installert på kontoret, med kaffe i bibliotekarkoppen, gulost på knekkebrødet, og Long slow distance på høyttaleren.

Så langt er sang tre og fire favoritter. Resten blir det.

Og cd-en er signert, da blir den jo ekstra bra da!

tirsdag 20. september 2011

Hjelp, han pusser opp

Jeg har en svak interesse for oppussingsprogrammer på tv. En kanal sender nå i høst Hjelp, han pusser opp, der hun drar bort i to uker mens han pusser opp for 100.000 kroner.

Det er nå jeg forstår at mannen og jeg kjenner hverandre. Godt. Mye bedre enn paret på tv i kveld.

For hjelpes, som han pusser opp! Mannen på tv altså.

Altså, en vegg som fortsatt
skal være lys, selv etter at malerkosten
er svingt
Han kjører sitt eget løp, overser glatt hennes ønsker, og tapetserer doen med Rosenborg. Ja, ikke selve doen da, men rommet. Han maler kjøkkenet smurfeblått. Han sparer penger og går ikke over budsjett, som de andre har gjort i de tidligere programmene. Derfor får ikke kona en gang kjøkkenmaskinen hun ettertrykkelig har ønsket seg.

For han har tapet med Lerkendal på, grønt gulv og lamper som får frem den fine tapeten, så han er fornøyd.

Vi selv driver med noen småprosjekter på kjøkkenet. Det er forresten å ta hardt i, å si at vi driver. Mannen driver på med oppussing av kjøkkenet. Vi har tettet en vegg, og den må sparkles og males. Det går ikke akkurat unna, for å si det sånn. Men så blir den ikke blå heller.

Jeg vet at når det er ferdig, smiler jeg et ekte smil. Jeg slipper å forsøke å finne lyspunkter. Som den stakkars damen på tv må.

Hun ringer vel Sinnasnekker'n. Som er et annet oppussingsprogram, der snekker Otto kommer og er en to-i-en-løsning; snekker og ekteskapsrådgiver i samme pakke.

Det tror jeg kanskje han stakkaren i Moss trenger!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails