tirsdag 15. november 2011

Nattesøvnen, eller mangelen på den

Jeg rett og slett elsker å være våken om natten! Det er så herlig. Ligge der og være trøtt som en strømpe, men like herlig være våken.

Første skrik kommer 02.20. Da møter jeg eldstemann på badet, i ferd med å skifte etter et lite uhell. Minsten har tisset gjennom alt. Eldstemann skifter heldigvis selv, minsten trenger assistanse. Tørr pysj og bleie, Woody får være med i sengen, og mamma sjangler inn i sin egen seng igjen.

Minsten er da overraskende grei? Legger seg tilbake i egen seng? Dette er merkelig. Tenker mamma, og blir liggende våken en times tid.

Første kaffekopp snart tom

03.40. Illsint liten fyr skriker. Pappa går inn, men det hjelper jo ikke. Mamma prøver seg. Minsten har vondt i øret. Vi prøver paracet. Han legger seg og lukker øynene. Mamma sjangler inn i egen seng.


I to minutter holder det. Da gir mamma opp, og henter minsten. Og hadde det ikke vært for at mamma aller helst ønsker å sove en dyp og drømmeløs søvn, hadde det kanskje vært litt søtt at minsten i søvne forteller om slanger og Woody og ler en hjertelig latter.

Minsten sover fortsatt, helt utslitt etter nattens utskeielser. Mamma drikker kaffe på jobb og venter på minsten, som skal få være med på jobb i dag.

For mamma vet hvor vondt det er å ha øreverk. Og vil derfor følge med utover dagen for å se om det faktisk er det, og ikke bare noe han drømmer om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails