Når man har barn kan man egentlig bare legge egne musikkønsker på hylla et par år, i alle fall i bilen. Siden vi har hatt innbrudd i bilen har ikke Sivert egen mp3-spiller heller, så vi er nødt til å høre det samme som han. I bil med dårlig anlegg er jo det en glede, vi hører gjentatte ganger fra baksetet: "Jeg trenger litt høyere lyd". Lydbøker kan vi bare glemme, da hører vi ikke halvparten av historien en gang, på grunn av de dårlige høyttalerne. Derfor går det mest i cd-er med musikk av ymse slag, barne-cd-er vel og merke. Jeg kan nå alle sangene til Kaptein Sabeltann, relativt ufrivillig og i rekkefølge. Etter Sabeltann fikk vi en periode hvor vi kun hørte Knutsen og Ludvigsens samlede. Man blir jo litt smårar av Knutsen i fistel og Ludvigsen på negerbass etter noen turer til Tønsberg, så vi forsøkte oss på en annen variant av minner fra egen barndom - nemlig Trond-Viggos samlede. Den har surret og gått nå i sikkert et halvt år, og jeg kan både rekkefølge og tekst på all
Lørdag morgen stengte Oslo. Vi er på hjemmekontor og -skole igjen. Skaperverket holder stengt og jeg taper salg. OBS bygg er stengt, og noen får ikke kjøpt maling til gutterommet Og polet er stengt Her sitter mine unger inne for fjerde uken på rad. Full digital skole i enda en uke. Ikke er det mulig å gå på treningssenter, ikke på orkesterøvelser. Ikke i svømmehallen eller på kino. Ikke er klatresenteret åpent. Og det er iskaldt ute, så noe tur på stranda er ikke kjempeaktuelt. Minsten som har bursdag denne uken, får ikke en gang noen gave, for jeg har ikke vært så forutseende at jeg har kjøpt noe til ham - og nå er butikkene stengt Men polet - det må vi åpne igjen! For det fører til en krise hos befolkningen hvis det er stengt. Alkoholikere kan få abstinenser, nemlig Det er ganske mange som bør gå i seg selv nå, og tenke nøye gjennom om det var nødvendig å reise til Bærum på lørdag for å hamstre vin, til tross for at Bent ba om at man ikke dro over kommunegrenser med mindre man absolu
Barna mine er delvis selvstendige. De kan mye, men vi har fortsatt noen udekkede områder. De kan for eksempel ikke vaske klær, ikke skifte dekk på bilen og - viser det seg - ikke lage kaffe. Nyttårsaften har han på atten fest. Jeg er hjemme, men blander meg ikke. Selv ikke da jeg hører snakk om kaffe. Det slår meg ikke at det skal være en utfordring. Det viser seg altså at noe så banalt som å sette på kaffe er en operasjon attenåringer fra middelklassehjem ikke behersker. Der, på kjøkkenet, står det en helt vanlig kaffetrakter fylt med hele, umalte kaffebønner i vannbeholderen og ikke antydning til vann noe sted. Og på toppen av det hele er trakteren slått på. 2023 blir innledet med et grunnleggende kurs i kaffekoking. Etter at jeg er ferdig med å le.
Utrolig søt elleregle det:) Han er jammen kreativ og har definitivt forstått det:)
SvarSlettTrine:)