Julemarked 2011

Like sikkert som julebord på jobb, kommer julemarkedet på skolen. Har man barn på Steinerskolen, er man forberedt på dette.

Og i år er jeg faktisk forberedt. Jeg ble litt tatt på sengen i fjor, første året. Selv om jeg jo har vært på noen markeder gjennom tidene, har jeg nok aldri reflektert noe særlig over arbeidsinnsatsen som ligger bak. Og den innsatsen er formidabel. Det er ikke lite som skal organiseres.

Julemarkedet ved Steinerskolen er foreldredrevet. Foreldrene må produsere alt som skal selges, alt fra hjemmestrikka votter og sokker (i ull, for all del, ikke akryl) til nutella med hint av kanel.

Foreldrene har vakter før, under og etter markedet, alle må stille opp, også alenemødre med besteforeldre i utlandet. Det er en del av pakken, steinerpakken. Selve dagen er obligatorisk skoledag for barna, men ifølge min sønn er det vel den morsomste skoledagen i hele året.

Det blir fakir, ridderbod, hest, teater, tryllekunstner og mye mer. Det blir ferske boller, pepperkaker på pinne, sveler, grillet lam i pita, salater og kaker i massevis. Det blir selbuvotter og grytekluter, smykker, steiner, bøker - og hjemmesydde barneklær. Det siste der, levert av blant annet undertegnede.

I år er jeg så godt forberedt at jeg både er med i komiteen, og i tillegg har tilbudt meg å lage dokkeklær til utlodning. Jeg er nesten i mål med alt, og det er fortsatt over to uker til markedet.

Så velkommen skal dere være, til en fantastisk opplevelse i Solveien 113-115. Lørdag 3. desember fra klokken 11.00

Vel møtt!

Kommentarer

  1. Det ER den kjekkeste festdagen av dem alle, det kan vi skrive under på som både lærere og foreldre. Lykke til!!!

    SvarSlett
  2. Du er jo så flink, Marita! Tenk så bra at du har oppdaget helt nye sider ved deg selv pga. kravene som stilles ved Steinerskolen! Lykke til på markedet. Vi er i København den helga, og finner kanskje et marked der :)

    Kjersti

    SvarSlett
  3. Du er så flink! Jeg er superimponert!!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue