Ode til bibliotekaren
 |
| Lite tøfler og foldeskjørt her... |
Ja, jeg vet at andre har blogget om det samme. Ja, jeg vet at Solveig Kloppen kanskje mener å være morsom. Og for all del, det er veldig hyggelig med rekruttering til yrket. Men det er greit med andre beveggrunner enn tøfler, stillhet og lesing. Og ikke vær så morsom på vår bekostning!
Det er nettopp det der med å forsøke å være morsom jeg sliter litt med. Jeg er så lei! Lei av at bibliotekarer alltid blir fremstilt som grå mus med knute i nakken og foldeskjørt. Over alt. I bøker og på film, og nå også i avisen. Skal helten på blind date, kan du vedde på at det er med en grå og nitrist bibliotekar. (Som underveis tar av seg brillene og blir en skjønnhet.)
Det er nettopp det der med å forsøke å være morsom jeg sliter litt med. Jeg er så lei! Lei av at bibliotekarer alltid blir fremstilt som grå mus med knute i nakken og foldeskjørt. Over alt. I bøker og på film, og nå også i avisen. Skal helten på blind date, kan du vedde på at det er med en grå og nitrist bibliotekar. (Som underveis tar av seg brillene og blir en skjønnhet.)
Jeg har drømmejobben. Og jeg går veldig sjelden i tøfler på jobb. Det har faktisk aldri skjedd. Jeg bruker briller, uten å bli noen skjønnhet når jeg tar dem av. Det er ikke stille på mitt bibliotek. Det er levende og inspirerende og hvis det er stille, så er det faktisk ingen her. Jeg har ikke tid til å sitte stille i en krok og lese. Man må faktisk kunne noe mer enn å lese for å være det oppkommet av kunnskap vi bibliotekarer er.
For vi kan alt! Vi finner ut av det du lurer på. Vi hjelper til med alt fra å sette fast isbrodder under skoene til å lage oversikt over alle bøker som omhandler psykiske lidelser blant unge. Ingen oppgave er for stor, ingen detalj er for liten.
Bibliotekarer er ikke en ensartet gruppe, like lite som sivilingeniører, sykepleiere og veterinærer er det. Vi har ikke lært hysje-teknikk på høyskolen. Vi strør heller ikke støv jevnt utover. Vi er ikke kjedelige, grå og triste.
Vi er supre! I høye heler og korte skjørt.
(Kanskje ikke de mannlige da, med heler og skjørt altså. Uansett finnes det altfor få av dem. Knausgård, nå som du ikke lenger skal skrive bøker, du har ikke vurdert å bli bibliotekar da?)
(Kanskje ikke de mannlige da, med heler og skjørt altså. Uansett finnes det altfor få av dem. Knausgård, nå som du ikke lenger skal skrive bøker, du har ikke vurdert å bli bibliotekar da?)
Jeg kan love at du absolutt ikke er en kjedelig bibliotekkar (eller kvinne?) - tvert i mot! Du er søt, fargerik, dyktig og kunnskapsrik!Vi er heldige som har deg :)
SvarSlettAmen. Vi er veldig enige her!
SvarSlettDet litt skumle er at mange bibliotekarer, og bibliotekstudenter(!) selv går og bærer på dette bildet. Jeg var oppe på HiO for noen uker siden for å holde et foredrag i NBFs lunsjmøte, og kom i prat med en student som selv dro frem at "det er jo en litt grå og stille profesjon". Jeg tok tak i det og sa som sant var at utsagnet skremte meg litt, for når selv vi som jobber i bibliotekene har den innstillingen, så er det ikke så rart om verden rundt også har det.
SvarSlettSom med alle andre yrker blir vel bibliotekarjobben akkurat så stille eller fargerik som du selv gjør den til tenker jeg :)