fredag 21. oktober 2011

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem.

I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig. Og at hun egentlig er en mann. Fordi hun tenker løsningsorientert. Det kan ikke damer, det da?

I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som liksom ikke er bra nok for barna sine.

Og Trude, i din millionvilla, du har helt sikkert råd til å være hjemme. Jeg har et lite rekkehus og et stort lån. Jeg har ikke lyst til å krabbe rundt på gulvet i tre år og slite for å gi barna mine de samme stimuli som de får i barnehagen. For de har det fint i barnehagen. De møter andre barn, lærer masse og koser seg. Selv med brunost på brødskivene.

Kjære Trude, du må få mene hva du vil, du kan amme barna dine til de er femten, for min del. Men kom ikke her og gi meg dårlig samvittighet for mine valg.

Jeg klarer helt fint å ta meg av barna mine, samtidig som jeg jobber. Usikre førstegangsfødende får det ikke bedre av å lese slik svada som Dagbladet presenterer. Det må da være opp til hver enkelt hvordan de legger opp livet sitt?

Med eller uten posekaker fra Toro.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails