300

Dette er innlegg nummer 300 på min blogg.

I den anledning vil jeg oppsummere og hente frem igjen mine personlige favoritter blant tekstene. Noen er korte, noen er lange.

Jeg ser på emnene mine. Å kategorisere blogger er ikke alltid like lett, men med 142 Barn og 130 Hverdag, er det vel ganske klart at jeg har en hverdagsblogg med fokus på barna mine.

Jeg skriver for meg selv, fordi jeg liker det og fordi jeg må få ut det som surrer rundt i hodet. Da er det jo hyggelig at noen faktisk setter pris på det jeg skriver. Jeg håper dere også vil ta en tur ned memory lane - og se igjen mine favoritter. Har dere andre favoritter, gi meg gjerne et hint!

Et av de første gode innleggene føler jeg er denne samtalen med sønnen. Jeg husker den fortsatt.

Jeg liker denne. Særlig fordi jeg absolutt ikke føler meg som en supermamma. Langt ifra.


Nå så lang tid etter er det også litt morsomt at mannen glemte dressen da vi skulle i bryllup. Noe han selvsagt aldri skal få muligheten til å glemme. Neste år får han muligheten til å rette opp i det, da tror jeg det er bryllup på gang i nær familie.

Nå har jeg jo oppdaget den ene av disse damene da, men teksten er fortsatt god. Og hun ryddige er fortsatt godt gjemt.



Fortsatt morsom, og jeg er fortsatt opprørt.

Denne fikk jeg krasse tilbakemeldinger på, men jeg står fortsatt for det jeg skrev den gangen.

Mannen skal få ta neste samtale av denne sorten, kjenner jeg.

Det ble brannstasjon, selv om det egentlig ikke er det viktigste i verden.

Så har vi vært på tur, mannen og jeg. Og jeg må si jeg likte det, selv om det var usikkert før vi dro om vi i det hele tatt skulle få komme inn i USA.

Til slutt: kanskje jeg rett og slett skal bli reisebrevskribent. Er det på tide med et karriereskifte?

Kommentarer

  1. Dette var et hyggelig gjensyn (midt i arbeidstiden). Likte godt den med "kjære alle sammen" og så den om fotballfruer. Veldig bra - er nok mine favoritter av de nevnte, i hvert fall.

    Ellers må jeg fortelle; min enbårne kom hjem med gjørmete dunjakke med rift i forleden. Ikke større enn at selv jeg kan fikse det. Det syntes han var fint. (selv om det ikke er gjort enda... *prokastinasjons-sukk*)
    Men så sa han "Mamma, kan ikke vi dra til der de har tv-spill og fikser jakker?".
    Godgutten.

    Men jeg skal fikse altså. Gaffateip?

    SvarSlett
    Svar
    1. Så herlig da! Det er bare å komme hit hvor vi har tv-spill og symaskin :-) Ellers finnes det vel lapper man kan stryke eller lime på... :-)

      Slett
  2. Morsomt å lese dine utvalgte innlegg! Du skriver utrolig godt, Marita - og herlig ironisk :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og det til og med fra en journalist! Tusen takk, Kjersti! Det gleder meg at jeg kan underholde :-)

      Slett
  3. Gratulerer med 300 og takk for tilbakeblikket.
    Noen jeg har lest før og noen nye, alle like fine å lese.
    Liker måten du skriver på:)

    Og sjokolade skal spises kjøleskapskald

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?