Julehus

Noen hus er mer julete enn andre. Hver gang jeg kjører sønnen til skolen, får jeg en julefølelse i Rosendalsveien. Der er det et par hus som er som skapt for adventstid og julefeiring, lykkelige storfamilier og grilling av epler i peisen.

Huset vårt er helt greit det altså, men det blir litt mer juleschwung liksom, av et hvitt sveitserhus fra 1900, med smårutete vinduer og stor hage med krokete epletrær, enn et gult rekkehus fra 1995.

I disse julehusene feirer de sikkert jul fra oktober til januar. Det er barn i vadmel og busserull, småblomstrete forklekjoler og musefletter i håret. Litt som hos Marikken på Junibakken. De baker alle syv slagene, og henger store pepperkakehjerter i alle de smårutete vinduene. I tillegg lager sikkert mor hjemmelaget sylte og rull. Ikke for det, jeg spiser verken sylte eller rull, og har heller ingen ønsker om å lage det, men det passer inn i bildet.

Mor er sikkert hjemme på dagtid, og har nybakte boller klare når alle de fem veloppdragne barna kommer hjem fra skolen. De setter skoene pent på plass og henger jakkene på knaggen i gangen. Det er bål i peisen, og den varme kakaoen står klar for å fordrive kulden. Far kommer hjem til suppe av økologiske grønnsaker med hjemmebakt, rykende ferskt, brød til.

De husker helt sikkert fra år til år hvor de har satt julepynten. Den står alltid på et veldig lurt sted hos oss. Hvor det veldig lure stedet er, kommer vi ikke nødvendigvis på i farten. Og plutselig er adventstiden der, og sønnen har ønsker om stjerne i vinduet og lyskjeder ute. For det har naboen. Og de som bor i de julete husene i Rosendalsveien. Da må det letes etter pynt igjen da. I år er det faktisk eget punkt i adventskalenderen. Heldigvis syns sønnen det er gøy å gå på det iskalde loftet og lete i esker og poser.

Kanskje vi rett og slett må flytte til et julehus. Det er sikkert fint der om sommeren også, med stor hage og skyggefulle epletrær, og en liten fontene med rislende vann. Men de koster dessverre litt mer enn hva vi har råd til - og jeg må jo slutte å jobbe hvis jeg skal være den husmoren som hører til i et slikt hus. Ikke har jeg noe særlig lyst til å ha fem barn heller. Jeg har mer enn nok med de to jeg allerede har. Fem sånne hadde vel ikke gjort underverker for helsen. Spesielt veloppdragne hadde de vel heller ikke blitt.

Jeg har da i det minste fått på julevoksduken på kjøkkenbordet, fin og rød med elger på.
Ha en fin adventstid, med eller uten julehus.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?