Mitt perfekte liv

For en tid tilbake fikk jeg plutselig slengt midt i fjeset at jeg er en kjip husmor som tror jeg er bedre enn alle andre og ser ned på alle som ikke er bibliotekarer. Jeg snakker ustoppelig om barna mine, og lar aldri mannen passe dem for å gå ut og ha det gøy. Til slutt ble jeg ønsket lykke til videre med mitt perfekte liv.

Jeg har tenkt litt på dette i det siste. Jeg vet at jeg ikke er så sosial som jeg var tidligere. Jeg har ikke lenger noe behov for å være på fest hver helg, eller se hver eneste nye film som kommer på kino. Jeg jobber hver dag, henter to barn på skole og  i barnehage, lager middag, handler, vasker tøy og legger to barn. Det er en ting jeg har lyst til når jeg er ferdig med alt dette - det er å ligge på sofaen, drikke te og se på en god serie på dvd med mannen, eller lese en bok. Det er ikke verdens mest spennende liv, men det er mitt liv. Jeg har valgt det helt selv.

Jeg vet at jeg snakker om barna mine. De sliter meg ut, med mas og kjas, med fjortisfakter selv om han bare er seks,  med ørebetennelser, øyekatarr, feber og snørr. Samtidig er de det største som har hendt meg. Jeg er mektig stolt av dem. Jeg koser meg hjemme med minsten, som til tross for dobbel ørebetennelse er i supert humør. Han har i dag kledd på seg selv, med strømpebukse bak-frem og med storebrors underbukse på hodet. Han tar med seg vesken min og vinker hadet. Han samler alle duplodyrene i en haug, og deler dem med meg.

Jeg har ikke behov for kino hver uke, jeg har god underholdning hjemme. Jeg kan se på film her. Riktignok animert og på norsk, og gjerne noe vi har sett nesten hundre ganger før, men det er tid med sønnen og det er hyggelig, for ham og for meg. Så kan jeg hele dialogen i Nemo da, men det får bare være. Jeg sorterer lego med eldstemann, og det er ikke min favorittsyssel, men det er hans. Og det er vel det viktigste her.

Jeg føler det dypt urettferdig at andre skal blande seg opp i hvordan jeg lever mitt liv. Det er det bare jeg som kan styre, og ingen andre. Om andre vil gjøre ting på en annen måte enn jeg, er de da frie til å gjøre det. Jeg skal ikke blande meg i det. Og forventer derfor det samme i retur. Jeg sier ikke at jeg har fasiten. Det finnes tusenvis av måter å organisere livet på, og jeg sier ikke at min måte er den ultimate. Men det er nå denne måten jeg har valgt da.

Som den kjipe husmor jeg er, skal jeg nå presse fersk eplejus til sønnen, med epler fra eget tre. Før jeg gjør meg klar for å møte en venninne over et glass vin. Ha en flott dag, alle sammen!

Kommentarer

  1. Marit23. september 2010 kl. 14:19

    Hmmmm, hva er det for slags trangsynte raringer som mener det????

    Fortjener et par "kommentarer":
    Er det ikke utrolig flott at vi ikke er like? =)
    og hvor vanskelig kan det være å sette pris på at andre har det bra egentlig?

    KOS DEG DU! Syns det høres ut som et særdeles bra liv jeg =)
    (dessuten er Nemo verdt et par runder i dvd-spilleren den!)

    SvarSlett
  2. Siri23. september 2010 kl. 18:46

    Amen!

    SvarSlett
  3. Stjernestøv11. desember 2010 kl. 04:54

    Hellige jul, så mye rart folk får seg til å si! Ikke alle som klarer å håndtere åpne og ærlige mennesker, vettu :-) Stå på, og vær den du er!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer