Inni meg

Jeg har begynt å tenke på at jeg kan være lettere schizofren. Inni meg finnes en hel del damer, som gjerne vil ut, men alle som en undertrykkes de av den aller sterkeste.

En av de som gjerne vil ut, er den kreative. Hun ser for seg de lekreste saker, tryllet frem på symaskin, med saks, papir og lim, med garn og strikkepinner - hva som helst. Hun er også veldig glad i interiør, og leser derfor alle blader hun kommer over rundt emnet. Hun kunne godt tenke seg å ommøblere og endre på en god del i heimen. Akkurat når det kommer til interiørbiten, er det ikke bare den sterkeste som stopper henne, men også lommebok, mannen (som visstnok også skal ha et ord med i laget) og mangel på praktiske evner. På sømsiden stopper det jo effektivt av at jeg faktisk ikke har symaskin. Selv om det står høyt på ønskelisten, nå som sønnen har begynt på Steinerskolen. Der kan en jo fort bli bedt om å trylle frem et kostyme eller tre til julefesten.

Den andre som gjerne vil ut, er den ryddige. Hun er helt rå. Det er ordning och reda i hver lille krok. Det er bøker sortert etter kategorier, det er tellekanter i håndkleskapet, det er sokker som passer sammen i skuffen og det er ikke en hybelkanin å se noe sted. I kjøkkenskapene er det så ryddig at vi praktisk talt ikke hadde behøvd å ha skapdører. På gutterommene er alle lekene sortert og organisert etter tema, farge og størrelse, og på de nøye oppredde sengene ligger flotte sengetepper - selvsagt sydd på maskinen til den kreative. Den ryddige kommer av og til ut, men faller veldig fort tilbake til dypet der hun kom fra.

Supermodellen finnes kanskje også et sted der inne, men hun er så undertrykket at hun dessverre ikke prøver lenger en gang. Hun var vel i grunn et tapsprosjekt fra dag en. Supermodellen er antakeligvis begeistret for både trening, klær, hår, sminke og høye hæler. Som sagt, et dårlig utgangspunk for denne kroppen.

Den ultimate husmor er av og til så sterk at hun kommer til overflaten. Hun baker brød og kaker, boller og knekkebrød. Sist gang knekkebrød sto på planen, ble de dessverre helt uten knekk, men smaken var det for så vidt ikke noe i veien med. Husmoren settes stor pris på i resten av familien, det er kanskje derfor hun kommer frem oftere enn de andre. Jeg tror kanskje hun kan dukke opp igjen i løpet av helgen, hvis hun ikke blir helt overkjørt av den aller sterkeste.

Og den sterkeste - hun er sterk. Det er den skikkelig late, hun som trives aller best på sofaen, med fjernkontrollen innen rekkevidde og gjerne med sjokoladen kjøleskapskald og klar så fort barna er i seng. Hun har tro på at det er tanken som teller, så hun tenker mye på trening, rengjøring, klesvask og å klippe plenen.

I dette øyeblikk vinner den sterke, og dragemammaen tusler ned til sofaen og fjernkontrollen og ullteppet og sjokoladen. Ha en fortreffelig lørdagskveld!