Dragemamma

Den følelsen Når du flyr inn i solnedgangen, og tenker du skal til Italia Og du kommer frem til hotellet midt på natten, åpner døren og blir litt usikker. Det er jo mørkt. Og en flyplass er en flyplass. Så det er ikke så lett å si om vi har landet her eller der Er det mulig at vi ved en feiltakelse har landet i Romania? Men det viser seg at det faktisk er Italia I all sin prakt. Vårlig og fint. Eller kanskje til og med sommerlig. Jeg blir i alle fall solbrent. Selv med solfaktor Pantheon  Heldigvis kaster jeg en mynt i Fontana di Trevi. For hit vil jeg definitivt tilbake Colosseum

Sønnen er ikke kjempegod på å oppdatere meg på hva som skjer på skolen. Tydeligvis I dag på foreldremøte får jeg - blant mye annet - vite at de er i gang med Trymskvadet De går i femte klasse Nå har jeg lest meg opp på Edda-diktet, som jeg jo absolutt burde kjenne godt fra før. Jeg har også fått en kort muntlig innføring i det hele, av nevnte sønn Det viser seg at han kan gjenfortelle ganske greit det de har lært foregående uke. Men at han må presses til å fortelle, er jo ganske tydelig Han skal være tuss. Det har han ikke så lyst til. Han skulle først være Heimdall. Heldigvis blir ikke det noe av. Med den sceneskrekken sønnen har, er det sikkert greit å være en del av et kor, ikke en sjefsæse med egne replikker Sønnen selv mener det beste hadde vært å være en del av publikum i salen Jeg, som aldri hadde ytret et ord i større forsamlinger før jeg begynte i jobben jeg har nå, må liksom være veldig pedagogisk og trå støttende til her da. Jeg skulle ønske jeg...

Som om det ikke er gøy nok med sauen Shaun i London, drar vi også til det aller helligste: Warner Bros. studio og Harry Potter Minsten gleder seg i flere uker, og kan det meste det er verdt å vite om Harry, Hermine, Ronny, Humlesnurr, Noldus, Galtvort og alt det andre. Blant annet viser det seg at han kan overraskende mye om tryllestaver - av 20 forskjellige kan han peke ut og navngi sikkert minst 15. Han kan de fleste trylleformler, fra de helt uskyldige som Lumos (for å få lys i tryllestaven) til de ulovlige som Avada Kedavra (som dreper). Jeg er sikker på at han hadde gjort det stort i Harry Potter trivia quiz Det tar sin tid å komme til studioet, med tog fra London Euston til Watford Junction. (Vi blir sendt til både spor ni og spor ti av funksjonærer på stasjonen, så kanskje det faktisk blir 9 3/4?) Et lite tips: Ta toget som går direkte, ikke det som stopper på alle stasjoner - det tar dobbelt så lang tid Fra Watford Junction går det buss, den er relativt lett ...

Eldstemann blir i fyr og flamme da han oppdager at det er gratis mat og drikke Minsten er strålende fornøyd med fri tilgang på frukt Mamma ser både Vinnie, Superpapsen og noen andre kjendiser hun drar kjensel på. (Ingen av de andre i mitt følge aner hvem disse folkene er. Jeg er starstruck) Pappa dilter stort sett etter. Og forsyner seg litt av den maten sønnen også spiser av Vi blir invitert på Netflix' premierefest for å feire at Kong Julien, den litt egosentriske lemuren fra Madagaskar, får sin egen serie på Netflix . Den kommer på tv (eller der du ser Netflix da) i morgen. Vi har allerede sett to episoder Jeg liker Robert Stoltenberg. Han har dessverre en litt utydelig aksent, noe av det som er med på å gjøre ham ganske morsom som crazy konge, så minsten får nok ikke med seg alle poengene. Men uansett, han er fornøyd han, to episoder på stor skjerm, melon, ananas og brus - kvelden er reddet Sønnen er overveldet over goodiebag. Han tar til og med ...

Det er ikke ofte jeg har fri fra å stresse hjem, hente barn og lage middag etter jobb. Men når det en sjelden gang skjer, utnyttes det til fulle Fredag er jeg på seminar hos Cappelen Damm, med blant annet det beste foredraget jeg har opplevd i mitt liv. Med Kai Kverme, fra Universitetet i Oslo. Hadde jeg hatt slike forelesere under studietiden, ville utdannelse vært noe annet ja. Jeg skal finne og dele foredraget når Cappelen Damm får det ut på nettet, det er definitivt verdt en titt, selv om temaet Syria kan være litt tungt Etter seminaret... Eller det vil si, det begynner faktisk før seminaret. Jeg kan gå på kafé og drikke morgenkaffen min helt i fred og ro. Før jeg går langs hele Aker brygge i morgensolen og ender på Astrup Fearnley Så. Etter seminaret. Da kan jeg gå i butikker og på kafé og møter til slutt mannen, da han endelig er ferdig på jobb. Barnevakten tar seg av alt hjemme, henting og mat og legging. Og jeg hører rykter om store påskeegg fulle av godteri. Ikke ...

Jeg har ikke sånn voldsom prompehumor. Men jeg ser jo at barn syns det er morsomt. Særlig når voksne snakker om promp Derfor tar jeg med meg gutta på Nationaltheatret for å se Doktor Proktors prompepulver . Tirsdag etter barnehagen - dette kan gå enten den ene veien eller den andre veien. Det går heldigvis den ene. Minsten er overlykkelig over å få gå i teater. Han har ikke hørt mer enn den første cd-en av lydboken om prompepulveret, men engasjerer seg ikke mindre i stykket av den grunn Eldstemann er også fornøyd, selv om Truls og Trym Thrane ikke ser helt ekte ut, med plastpigger på hodet. Dessuten er det jo dumt for dem som ikke har lest boken, for de forstår sikkert ikke hva de mener når de sier Bulle er bitteliten . Han står jo på scenen og er like stor som de andre Kunstnerisk frihet er et begrep vi kanskje må trene litt på? Midt i stykket sier Truls Thrane: Pappa, kan vi ta fem minutter? Jeg må tisse. Far Thrane svarer: Jeg må også. Da sier vi 25 minutter da Sønnen...

Jeg mener barn må tåle å prøve nye ting. Ikke bare i matveien, men også kulturelt Sønnen er ikke spesielt interessert i det, må jeg innrømme. Han liker nok å gjøre ting han kjenner til. Kino og sånt. Annet er nok litt kjedelig . Vi var mye i teater før, men nå blir det lenge mellom hver gang Derfor benytter jeg sjansen da jeg ser at det settes opp en forestilling på Dansens hus her i byen. Jeg vet at en av bestekompisene er delaktig, sønnen vet ikke det. Tanten til kompisen har laget oppsetningen, og det viser seg at han kjenner flere av barna. Akkurat det hjelper jo på, da Og det blir en suksess. Særlig da lillebroren til kompisen dukker opp på skjermen. Han er et sjarmtroll, og vi må le, særlig hver gang han sier Kjedelig! Barn ser ikke de begrensninger voksne ser, og det kommer ganske tydelig frem i sekvensen der danserne må følge Barbiedokkenes bevegelser. Det lar seg rett og slett ikke gjøre, sånn fysisk. Men god underholdning, det blir det Unger er herlige, og denne for...

Nå er pepperkakehuset i biter, og det er mange av dem. De er fulle av nonstop og tørre seigmenn og -damer Minsten koser seg med dette, og kommer med følgende dikt i anledning småspisingen: seigdamer smaker godt som bokstaver på et ark

Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst

Å være på skrivekurs med Jan Kjærstad er en opplevelse. Udelt positiv sådan. Jeg forteller ham ikke at jeg, etter å ha blitt tvunget gjennom Homo falsus på høyskolen i forrige århundre en gang, aldri har nærmet meg en bok av ham igjen. Det er jo ikke nødvendig. Jeg har forøvrig heller aldri nærmet meg Jon Fosse igjen, av samme tvangsgrunn Kanskje må jeg plukke frem Erobreren fra bokhyllene nå. Den står jo der. Tilsendt fra Bokklubben en gang på 90-tallet. Fordi den måtte man jo ha. Fordi den er skrevet av Jan Kjærstad. Og litt fordi omslaget er fint Man kan jo ikke annet enn å bli inspirert i et rom med slik veggpryd Jeg kommer nok på kurs med litt annen agenda enn noen av de andre. Som helt tydelig er wannabe-forfattere. Jeg har et dypt og inderlig ønske om å lære å skrive . Om ikke annet, så for min egen del. En del av de andre er overivrige, og da de oppdager at Erling Kagge, som jo eier sitt helt eget forlag, er på samme kurs, blir de viltre hundevalper som logrer run...

Det var en gang for lenge lenge siden, da verden var ung og jeg nettopp hadde møtt mannen i mitt liv. Vår første skikkelige date. På Rockefeller. For i motsetning til det mange tror, så gikk vi hvert til vårt etter julebordet den gangen i 1997 To venninner blir leid inn som anstand på den første daten, i januar 1998. På Portishead-konsert. En venninne tilbyr å søle kebab på annen venninne om vi ikke lenger ønsker anstand. Men det går greit. Vi kommer oss gjennom både konsert og vennskap uten kebab Jeg er gift med en mann som er litt over gjennomsnittet opptatt av musikk. Selv er han helt tonedøv og ingen utøver, men han er lidenskapelig tilhører. Jeg liker musikk, men ikke på samme måten. Vår musikksmak er som to sirkler. Den overlapper på et bittelite felt. Og i det feltet finnes blant annet Portishead Etter den første konserten er det blitt femten år og utallige konserter med mannen. Fire av disse (konsertene, ikke år) med Beth. Med og uten Portishead. Og i dag er vi de...

Mamma. Mamma. Mamma. Postmann Pat, postmann Pat. Mamma. Hvorfor er det snø i dag? Mamma. Pappa - pappa - pappa? Jeg er sulten, jeg må tisse. Hvor er Moi? Justin Smustin (hvor kommer det fra, liksom?) . Mamma. Mamma. Mamma. Se på den bilen! Den har bokstaven min, mamma, så du det på den bilen - den hadde bokstaven min. Og firetallet mitt! Mamma. Det snør! Se, en buss. Postmann Pat, postmann Pat. Mamma, hvorfor har vi sånn pels over øynene. Hva heter det? Heter det øyenbryn ja. Hva heter det andre da? På øynene? Øyevipper? Åja. Mamma. Mamma?! Se nå kjører vi inn i tunnelen. Nå er vi ute igjen. Mamma, se. Det var bare en bro. Lat som du sover nå! Lukk øynene helt, så banker jeg litt her. Hei kaptein! Styr skuta! De spiller musikk! Jeg er sulten! Jeg er tørst! Har vi bart? Vi må ha bart! Kan vi kjøpe bart? Mamma, mamma, mamma... Og sånn går det i ett hele formiddagen. Det blir en liten pause akkurat da vi spiser bolle, for da må han tygge. Moi er med, men om henne kommer det et eget inn...

Å hilse på Kasper, Jesper og Jonatan Å fortelle politimester Bastian at han også har sånn sløyfe og drakt hjemme . Bare at hans sløyfe er blå Å høre fra tante Sofie at han har det flotteste navnet hun har hørt i dag Å hilse på barberer Sørensen Å finne trikken. Med trikkefører Syversen Å kjøre tre kvarter gjennom Oslos gater, i veterantrikk, som ikke er rød men blå, uten kaker og sitteplass på taket, men likevel en stor opplevelse Lykke for mamma er å oppleve den voldsomme gleden dette er for minsten. For en opplevelse! Takk til Oslo bokfestival!

Vi har vært i skogen i mørket og hatt lanternefest. Det er en fest til lysets og varmens pris. Vi har sunget lanternesanger. Blant annet Lanterne - lanterne sol og måne og stjerne Om og om og om igjen. I bilen hjem synger minsten fortsatt på sangen. Mellom tærne - mellom tærne

Samtidsmuseet er passelig søndagsunderholdning når været ikke tilsier strandtur. Mye rart å se på, men ikke for mye, så man kommer seg ut igjen også. På andre siden av gaten er Nasjonalmuseet - Arkitektur, nå med utstilling om Slottet. Barna fikk tegne slott, og kunne levere sine bidrag til resepsjonsvakten, kanskje vinner vi tur med omvisning på Slottet? Hjemme igjen, fulle av inspirasjon, ble det hobbyverksted på kjøkkenet. Utstyrt med kongler, garn, lim og ståltråd ble en ny familie designet. Og de kan godt konkurrere mot en god del av det vi så på Samtidsmuseet, syns nå jeg...

Det er utrolig deilig å ha hjemmeferie. Sove i egen seng, sove på egen sofa, sove i egen hengekøye. Og når været er så fantastisk som det var på lørdag, er det deilig i egen hage. Med en avstikker til Bygdøy. Med tre barn i baksetet, nå har vi lånt oss en kusine i et par dager, dro vi til Folkemuseet. Sønnen husket etter hvert at vi har vært der tidligere, da han vant på kubingo. For de uinvidde; kubingo er et beite inndelt i ruter, og så står man altså og venter til kua bæsjer. Det kan ta uendelig lang tid, og det er stor sannsynlighet for at den bæsjer i en annen rute enn du har tippet. Heldigvis er de ganske greie der ute, så sønnen fikk premie selv om han tippet feil. Men det var altså sist gang. Denne gangen var det leker for barn og mating av dyr som sto på planen. Stylter, sekkeløp, jojo og hoppetau. Eldstemann satt ny rekort i slengtau, med 17 hopp. Ganske stolt da ja! Stylter var ikke så enkelt, selv ikke for mannen som i utgangspunktet har relativt god balanse. Konkluderer m...

Regnværsdag og litt lite å gjøre hjemme: Få med en kompis av eldstemann, sett oss i bilen og dra til Drøbak. Kort vei, koselig sted og utrolig spennende på Drøbak akvarium. Det er ikke Norges største akvarium det er snakk om her, og de har fisk fra nasjonal fauna - eller flora - eller hva er det nå det heter det der under vann? Type: Disse fiskene finner du under brygga. Det er jo noe man kan forholde seg til, det kan jo faktisk hende man selv ved anledning ser fiskene ute i friluft - eller frivann - eller hva det nå heter det der under vann... Vi startet aller først turen hos Hanna - med det som i følge gutta var verdens beste pizza. Og jeg må si meg enig, den var veldig god. Koselig bakgård, med ullpledd til de som ble litt småkalde. De som jobber der var på sin side fornøyde med dagens temperatur, da det visstnok blir skrekkelig varmt der på ordentlige solskinnsdager. Etter pizza og eplemost gikk turen i duskregn ned til akvariet. Vi har vært der en gang for veldig lenge siden, det...

For å glede Marianne kjøpte jeg billetter til Mamma Mia på Folketeateret og ba henne møte meg i byen med gode sko. Stakkars jente var sikker på at vi skulle ut og gå på byvandring - men vandringen gikk rett til den gamle operaen. Da gikk det endelig opp for henne hva vi skulle. Jeg var bare passe interessert i oppsetningen, for å være helt ærlig, for jeg likte ikke filmen. Men dette var jammen gøy! Jeg var et eneste stort smil og har drømt om Abba i hele natt... På Youtube ligger jo det meste, så her kommer et par klipp fra forestillingen, og så anbefaler jeg alle å gå og se selv. Feelgood-teater på sitt beste!

I dag har jeg vært på baByvandring - et merkelig fenomen for utenforstående, antar jeg, men (skremmende nok) normalt for oss som deltok! Og faktisk var det både lærerikt og interessant. Boller og kaffe fikk vi også, og helt gratis var det. For en dag! Turen i dag gikk til Romsås - vi var sikkert førti personer med barnevogn som toget etter guiden mellom blokkene i drabantbyen fra 1970-tallet. Som dere kan se under er ikke alle blokkene like fine lenger! De er under oppussing, og det blir nok flott til slutt, men dette minnet meg mest om hotellet i Bulgaria - som vel er det verste hotellet jeg har vært på i hele mitt liv... Vemund koste seg i vogna og oppførte seg eksemplarisk, og vi hadde en riktig fin dag i drabantbyen! Selv om jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke bor der selv... Nå bare gleder vi oss til høsten når nye turer står på trilleplanen...