Skrivekurs. Med selveste

Å være på skrivekurs med Jan Kjærstad er en opplevelse. Udelt positiv sådan. Jeg forteller ham ikke at jeg, etter å ha blitt tvunget gjennom Homo falsus på høyskolen i forrige århundre en gang, aldri har nærmet meg en bok av ham igjen. Det er jo ikke nødvendig. Jeg har forøvrig heller aldri nærmet meg Jon Fosse igjen, av samme tvangsgrunn

Kanskje må jeg plukke frem Erobreren fra bokhyllene nå. Den står jo der. Tilsendt fra Bokklubben en gang på 90-tallet. Fordi den måtte man jo ha. Fordi den er skrevet av Jan Kjærstad. Og litt fordi omslaget er fint

Man kan jo ikke annet enn å bli inspirert i et rom
med slik veggpryd
Jeg kommer nok på kurs med litt annen agenda enn noen av de andre. Som helt tydelig er wannabe-forfattere. Jeg har et dypt og inderlig ønske om å lære å skrive. Om ikke annet, så for min egen del. En del av de andre er overivrige, og da de oppdager at Erling Kagge, som jo eier sitt helt eget forlag, er på samme kurs, blir de viltre hundevalper som logrer rundt bena hans umiddelbart (dette er altså en helt ekte metafor)

Sånn bortsett fra at noen av dem ikke har hørt om Marcel Proust eller Albert Camus, har de sikkert mange gode litterære kvaliteter. Men who am I to judge?

Hans regel er alt er lov. Bortsett fra slitte klisjeer, utbrukte metaforer og utropstegn. Jeg lærer at min måte å skrive på er parataktisk. Og at jeg må lete etter stemmen min. Jeg føler egentlig at stemmen min er der, men at jeg mangler historien å bruke den på

Å lære av Jan Kjærstad er en glede. Litt overraskende snakker han som Trond Viggo. Han er både smart og morsom. Han er som en kran du åpner, (nok en metafor) og ut fosser inspirasjon, litterære henvisninger, tips og råd. Jeg føler at min første trilogi ligger klar her nå, den venter bare på å komme ned på papiret

Nå skal jeg bare finne frem blanke ark og mitt favorittskriveredskap. Så kommer resten av seg selv. 

Resultatet finner dere nok på Gyldendals høstliste 2014

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue