Dragemamma

Jeg føler livet er kommet til et nytt nivå når jeg sitter i bil runde etter runde på parkeringsplassen på jobb, nærmest i kolonnekjøring med andre biler i runde etter runde. Minst en av de andre i dagens kolonne er nok kommet et par måneder lenger enn oss, da det er både rygging og helt sikkert giring opp i andre involvert. Vi er mer på «Nå kan du slippe kløtsjen. Saaaakte», «Trykk inn kløtsj og så brems forsiktig. NÅ!» og  «Pass på den Teslaen der borte!!» På spørsmålet «Vil du prøve å gire opp i andre nå?» blir jeg møtt med panikk, så vi har fortsatt ikke giret. Og vi har kjørt mange runder, for å si det sånn. Han får stadig bedre taket på kløtsj og gass, og klarer store venstresvinger. I dag prøver vi til og med blinklys ved en anledning, og på toppen av det hele et par høyresvinger. Stoppe inni et oppmerket felt må vi derimot øve mer på, den parkeringen ville ført til bot. Men det aller beste i dag er å få følgende kommentar fra tenåringen: «Det er mye bedre å kjøre med deg, ma...

Jeg liker at ting går på skinner. Spesielt på onsdager, som er den mest hektiske dagen i uken. På onsdager må jeg sørge for at minsten kommer seg hjem og får i seg litt mat (dette skjer via telefon), mens jeg selv kommer meg hjem fra jobb, før jeg bare snur i døren og følger ham til fiolin. Normalt går dette rimelig greit. Normalt har jeg bil Denne onsdagen har jeg ikke bil. Noen har nemlig fylt bensin på bilen. Det er dumt, siden vi har dieselbil. Nå skal det sies at alt som sies om dette fenomenet på internett, er sterkt overdrevet i forhold til vår bil. På internett står det nemlig at en bil med bensin på dieseltanken ikke virker og må stoppes umiddelbart. Fyller man feil, skal man ikke en gang kjøre bilen bort fra pumpene, men sette den i fri og trille den bort. Noen, derimot, har kjørt fra Karlstad til Oslo. Lykkelig uvitende om at tanken er full av bensin. Dette skal rett og slett ikke gå an, ifølge mekanikeren hos Bilia og alle som mener noe om bil på internett...

Jeg liker at ting går på skinner. Ikke bokstavelig -  trikk og tog og sånn - men at ting går etter planen. Uten hinder Jeg liker også bil. Jeg er god til å kjøre. Og jeg kan fylle både diesel og spylevæske ved behov. Men det stopper der, sånn på det praktiske planet Jeg har opplevd at hele eksosanlegget faller av, og jeg vet at det bråker og skramler. Derfor får jeg en viss følelse av at noe er galt på vei til svømming med sønnen. Jeg slipper ham av, kjører til obs, mens jeg tenker at jeg er altfor problemfokusert, og at det sikkert ikke er noe, det er sikkert bare mye snø som har festet seg på skvettlappene. Hvis det fortsatt heter det? De tingene som henger rundt dekkene, liksom i åpningen der. I allefall, det er sikkert mye snø og is der i de åpningene, det pleier å være det, om det er skvettlapper eller ikke På obs viser det seg at det verken er snø og is eller nedfallent eksosanlegg. Det er en god gammeldags punktering. Akkurat det er vel ikke det jeg trenger nå....

Jeg sier ikke at jeg absolutt må kjøre bil over alt. Jeg kan ta banen hvis det passer seg sånn. Jeg kjører heller ikke så ofte rundt med bilen bare for å kjøre liksom, så moro er det tross alt ikke lenger, etter å ha hatt lappen i 25 år Så jeg kjenner at dette dieselforbudet kommer til å strekke tålmodigheten min til det ytterste, både på onsdag og på torsdag - Beklager jobben, jeg må muligens ha fri hele dagen på torsdag når minsten skal til tannlegen  Uansett hva politikere, miljøforkjempere og Ruter måtte mene, så er det ikke akkurat sånn at jeg lekende lett og superenkelt kommer meg kollektivt fra jobb, innom skolen og opp til tannlegen i en fei. Det vil faktisk ta noen timer For riktignok skryter Ruter av kollektivtilbudet sitt, men det avhenger jo av at man skal noe i nærheten av der tilbudet gis. Og det skal tydeligvis ikke vi

Du vet den der dagen. Den dagen du våkner med hodepine. Det er 11 minus ute og ingen unger har noe særlig lyst til å stå opp Det er klart, du klarer det også. Du kommer deg i dusjen, får ungene i klærne, inn i bilen og til skolen. Og kjører videre Til du må stoppe for rødt lys, 150 meter fra jobb. Og bilen rett og slett bare ikke lar deg skifte gir. Uansett hva du gjør. Fri er tingen, liksom! Nødblink på. Clutch inn. Giret frem og tilbake. Men det går faktisk ikke. Du tenker et øyeblikk: - Gjør jeg noe galt? Er det ikke sånn man girer?  Når du har kjørt bil siden 1992, så er det mye som egentlig går på autopilot, og kanskje denne kunnskapen på magisk vis bare forsvinner? Men du gjør faktisk ikke noe galt, du kan fortsatt kjøre bil. Det er bare noe galt med bilen, ikke med deg. Plutselig. Helt uten forvarsel. Ingen lyd, ingen blinkende lys, ingenting I kaoset som oppstår får du på nødblinken. Du leter panisk etter telefonen. For å ringe en venn. Hvem da, liksom? Mi...

Vi er ikke spesielt opptatt av bil, verken mannen eller jeg Eldstemann derimot, er en kjenner. Han spotter en Porsche eller Ferrari på 200 meters hold (han kan også slenge om seg med andre - dyrere og bedre - merker, men de navnene kan jeg ikke stave riktig) Derfor er det med blandede følelser jeg sender mann og sønn i bilbutikken lørdag formiddag - Vi drar vel til Porschebutikken, pappa? , er det siste jeg hører Heldigvis er mannen mer på mitt nivå, og under en uke senere sitter vi nå med klisjeen Volvo stasjonsvogn Den gamle blå bilen vant turen hjem da. Den nye knallrøde skimtes langt der bak Sønnens krav om masse hestekrefter blir altså ikke innfridd. Mammas krav om skinnseter derimot, er faktisk innfridd Nå mangler vi bare hund for å bli helt A4, men det tror jeg faktisk ikke vi ønsker å bli

I dag begynner køen til E6 utenfor min garasje. Det er ganske langt, kanskje nesten tusen meter Da jeg endelig, langt om lenge, kommer meg til E6 forstår jeg hvorfor Påkjøringsfeltet Det er et felt man kan bruke for å kjøre smidig inn mellom de andre bilene, som allerede er ute på E6. Det er lov å utnytte dette feltet, det er ca hundre meter langt og er laget slik at man kan flette inn i enden Det er jo ikke noe rart det blir lang kø, når alle som skal kjøre inn på hovedveien stopper i begynnelsen av påkjøringsfeltet. Og blir stående der Jeg kjører forbi flere biler, som står og stanger, de blir sikkert sure på meg, men jeg tror faktisk det er jeg som gjør det rette. Utnytter hele feltet og får til litt mer smidig kjøring. For jeg trenger ikke stå og vente, jeg smetter rett inn mellom to biler Så la oss alle si det sammen: Påkjøringsfeltet Bruk det!

I gata hos oss er det lov å kjøre i 10 km/t. Det er jo ikke fort. Det er nærmest krabbefart Det er faktisk slik at man blir oppfordret til å ikke kjøre så mye i det hele tatt i gata vår. Dessuten er den enveiskjørt Men det viser seg at alt sånt er ganske vanskelig å forholde seg til. Selv om det finnes flere skilt til å minne dem på det. Men jeg ser nå at på skiltet står det Tenk - Brems. Det er to ting på en gang det. Kanskje det blir litt mye Det bor mange barn her. De er ute i gata og leker, sykler, skater, tegner med kritt. Ja, sånt som barn gjør. Og ja, de må selvsagt lære seg at de skal se seg for. Jeg forsøker i alle fall å lære mine barn det. Men så er de jo barn da. Og plutselig flyr en sommerfugl forbi, den må vi jo se litt på, og vi løper etter. Da er det ikke så lett å huske på at det kan komme en bil i full fart. For det skal det jo egentlig ikke her Da forventer jeg faktisk mer av de som til alt overmål har klart å få lappen. De må kjøre etter forho...

Vi leier bil på Kreta. Det har vi aldri gjort før. I en så trang by, så full av trafikk. Vi tenker det kan være lurt å ha bare for en dag, siden det sikkert ikke er så lett å finne parkeringsplass over natten. Vi er norske. Og følger trafikkregler Det viser seg fort at parkere gjør man der det er plass. Gjerne foran All stans forbudt -skiltet Eller inni en hekk Det viser seg også at for å kjøre bil på Kreta må man følge lokale kjøremønster. Ikke tenke for mye på norske (og internasjonale) regler Det tar meg et minutt bak rattet før jeg er helt gresk. Jeg svinger ut i hovedgaten i full fart, rett foran en bil. Jeg satser på at han stopper, selv om det er jeg som har vikeplikt. Jeg kjører forbi i oppoverbakke og forventer at de foran viker for meg. Fartsgrensene er oppgitt i kilometer pr time. Min fartsmåler i bilen er miles pr hour. Jeg aner altså ikke om jeg følger fartsgrensene. Jeg følger trafikken heller. Egentlig er nok det tryggest Jeg girer opp og ned ove...

Det er ikke så gøy å sitte mange timer i bil. Særlig ikke når det går feil vei i forhold til der sykkelen er. Den som nå ikke lenger har støttehjul Men når man nå først må kjøre mange timer i bil, er sikring viktig. Av alle passasjerer. Små og store Frem og tilbake er like langt, men turen hjem virker utrolig mye kortere. Særlig fordi minsten da er supermotivert for å komme hjem til sykkelen. I stedenfor å være sint fordi vi reiser fra sykkelen Vi kunne slått rekorden vår, på fire timer og femten minutter. Det lå lenge an til det. I Larvik møtte vi på en kø. Da røyk den rekorden, dessverre En skulle jo tro at å sitte helt stille og bli kjørt fra A til B i fire timer er en smal sak, men nå er jeg helt utslitt og ligger rett ut på sofaen Minsten? Jo, han er ute og sykler

En tur til svømmehall i Askim kan føre til så mangt. Blant annet ønsker undertegnede seg nå til førtiårsdagen: et lite torp i Sverige . Kommer ikke til å skje, men jeg har i hele dag hatt en underlig følelse av å ønske meg et torp. Jeg ønsker meg jo virkelig ikke en hytte, men på vei til Töcksfors, etter den svømmehallen, så jeg gjentatte ganger for meg reiser til et torp i Sverige. Rødmalt og lite og meget idyllisk, men for all del: med innlagt strøm og vann, kort vei til norskegrensen og ikke så mye orm i området. Ellers hadde vi følgende samtale i bilen, på vei til indre gokk: - Hadde jeg nå først skullet flytte til dette gudsforlatte utpålandet, ville jeg i det minste hatt en stor gård! Ikke en leilighet i en blokk. En sånn gård som den oppå haugen der kanskje. Det var ganske mange triste leilighetskomplekser langs riksvei 128 eller hva det er, akkurat da jeg startet denne samtalen. Samt en Kiwi. Og faktisk ganske mange store gårder. (Sønnen lurte på når alle dis...

Tilbake til hverdagen. Med et brøl. Bokstavelig talt. Hver gang jeg setter meg i bilen. Bilen kom seg gjennom EU-kontroll rett før jul, med litt påfyll av olje, kjølevæske, et par nye pærer og en innerskjerm. Og voldsom Trøgstad-trimming. Tydeligvis. Det er ikke spesielt morsomt. Ikke ba jeg om det heller. Det betyr at jeg må tilbake til verkstedet og klage. Noe jeg syns burde være unødvendig etter en kontroll og service. Men det er helt tydelig nødvendig. Jeg kan ikke kjøre rundt som Petter Solberg heller. Det passer liksom ikke helt sammen, med to barneseter og rallybil.

For en flott dag, sol og varmt og blide barn, minsten nesten helt frisk - i alle fall feberfri - og på tur til sivilisasjonen. I gamle dager gikk vi søndagstur på Grünerløkka nesten hver helg, nå stiller det i kategorien Meget spesielle hendelser . Planen i dag var boller og kaffe, men da vi endelig kom oss av gårde var det igrunn middagstid og like greit å spise ute. Fordelen er at jeg slipper å lage noe hjemme. Ulempen er å ha med to barn ut og spise. Det er til tider slitsomt, og jeg lurer veldig på hva andre foreldre gjør med barna på kafé - gir dem valium? Alle andre har barn som sitter pent, holder fred og spiser maten sin. Våre barn maser og klager, vil ikke sitte stille og klatrer derfor opp og står på toppen av barnestolen, skal drikke selv av altfor høye glass med altfor mye i, må på do, drikker altfor fort, må på do igjen, og skal absolutt spise selv med altfor stort bestikk, hvis maten i det hele tatt faller i smak. På en skala fra en til ti (der ti er best) går spisingen i...

Hvor gammel kan man forvente at en bil skal bli, undres jeg? Jeg har jo til nå levd i den tro at bilen vår er ny, det er en fin og blå Peugeot fra 2001, blank og pen i lakken, og byr sjelden på problemer. Nå er den åtte år, og forfallet har visst begynt, noe som kan bli dyrt... Stadig er det noe. Riktignok ikke sånne uforståelige ting som med forrige bil, der alarmen gikk av til stadighet, og vi ikke hadde alarm i bilen en gang. Neida, det som skjer nå er typiske aldersting, ifølge de som kan sånt. Vi har byttet registerreim, det foreslo de for et år siden på en service, og den er jo greit å bytte før den ryker, har jeg forstått. Blinklyset ble fikset på EU-kontroll, men virker fremdeles ikke, jeg har bare ikke orket å gå innom SnapDrive for å klage. I påsken falt jo eksosanlegget av, og i går skjedde det noe nytt. Selvsagt når blondie er ute og kjører alene. Jeg hadde en lang dag med Sivert hjemme, for han skulle egentlig få besøk - men mammaen til besøket hadde glemt det, og jeg fikk...

Når man har barn kan man egentlig bare legge egne musikkønsker på hylla et par år, i alle fall i bilen. Siden vi har hatt innbrudd i bilen har ikke Sivert egen mp3-spiller heller, så vi er nødt til å høre det samme som han. I bil med dårlig anlegg er jo det en glede, vi hører gjentatte ganger fra baksetet: "Jeg trenger litt høyere lyd". Lydbøker kan vi bare glemme, da hører vi ikke halvparten av historien en gang, på grunn av de dårlige høyttalerne. Derfor går det mest i cd-er med musikk av ymse slag, barne-cd-er vel og merke. Jeg kan nå alle sangene til Kaptein Sabeltann, relativt ufrivillig og i rekkefølge. Etter Sabeltann fikk vi en periode hvor vi kun hørte Knutsen og Ludvigsens samlede. Man blir jo litt smårar av Knutsen i fistel og Ludvigsen på negerbass etter noen turer til Tønsberg, så vi forsøkte oss på en annen variant av minner fra egen barndom - nemlig Trond-Viggos samlede. Den har surret og gått nå i sikkert et halvt år, og jeg kan både rekkefølge og tekst på all...

På påsketur - ikke til fjells men til Sørlandet. Og heldigvis ikke i helligdagene, men på mandagen. Vi har nettopp hatt bilen på EU-kontroll, og der påpekte de det dårlige eksosanlegget, men man kan jo som regel kjøre lenge på sånt som verkstedet mener bør fikses - de vil jo stort sett bare tjene penger og har vel egentlig ikke peiling - eller? ;-) Dessuten sa de at hull i eksosanlegg kommer av småkjøring i byen, og vi skulle jo langt og fort på motorveien... På Sem fikk vi rallybil med skikkelig Trøgstad-trimming. Rallybil med to barneseter, vogn, bagasje og tre bokser med spirende karse i bagasjerommet. Litt senere løsnet eksosrøret helt og slepte i bakken 1,5 kilometer - vi kunne følge sporene dagen etter da vi kjørte ned igjen samme vei... Morfar hadde ståltråd, heldigvis er Svendsen eksos landsdekkende, og hadde både deler og tid, så vi kunne komme oss videre til Sørlandet på tirsdag. I tillegg var de billige, så dette var jo bare smil og glede. Flaks dette ikke skjedde langfr...