Med stor L og ekstraspeil

Jeg føler livet er kommet til et nytt nivå når jeg sitter i bil runde etter runde på parkeringsplassen på jobb, nærmest i kolonnekjøring med andre biler i runde etter runde.

Minst en av de andre i dagens kolonne er nok kommet et par måneder lenger enn oss, da det er både rygging og helt sikkert giring opp i andre involvert.

Vi er mer på «Nå kan du slippe kløtsjen. Saaaakte», «Trykk inn kløtsj og så brems forsiktig. NÅ!» og  «Pass på den Teslaen der borte!!»

På spørsmålet «Vil du prøve å gire opp i andre nå?» blir jeg møtt med panikk, så vi har fortsatt ikke giret. Og vi har kjørt mange runder, for å si det sånn.

Han får stadig bedre taket på kløtsj og gass, og klarer store venstresvinger. I dag prøver vi til og med blinklys ved en anledning, og på toppen av det hele et par høyresvinger. Stoppe inni et oppmerket felt må vi derimot øve mer på, den parkeringen ville ført til bot.

Men det aller beste i dag er å få følgende kommentar fra tenåringen: «Det er mye bedre å kjøre med deg, mamma, enn med pappa! Du er mye roligere, og stresser meg ikke.» 

Hvem skulle trodd det!

Det er de små tingene som varmer et mammahjerte.

Kommentarer

  1. Fantastisk <3! Dette må bli bra. Det er vel fortsatt kanskje et par år til ingen vet hva en kløtsj er :D. De beste kjørelærermammaer tenderer nok uansett til å forbli hemmelige: Ikke alle kjørelærerpappaer er fortrolige med å være annenrangs i dette faget.

    SvarSlett
  2. Jeg gjorde et godt valg med mann nr 2. Han tok all kjøretrening med mine barn. Jeg husker altfor godt egen panikk som ny sjåfør til å være en god støtte.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue