fredag 6. januar 2017

Historien om en bil og en dag

Du vet den der dagen. Den dagen du våkner med hodepine. Det er 11 minus ute og ingen unger har noe særlig lyst til å stå opp

Det er klart, du klarer det også. Du kommer deg i dusjen, får ungene i klærne, inn i bilen og til skolen. Og kjører videre

Til du må stoppe for rødt lys, 150 meter fra jobb. Og bilen rett og slett bare ikke lar deg skifte gir. Uansett hva du gjør. Fri er tingen, liksom!

Nødblink på. Clutch inn. Giret frem og tilbake. Men det går faktisk ikke. Du tenker et øyeblikk: - Gjør jeg noe galt? Er det ikke sånn man girer? Når du har kjørt bil siden 1992, så er det mye som egentlig går på autopilot, og kanskje denne kunnskapen på magisk vis bare forsvinner? Men du gjør faktisk ikke noe galt, du kan fortsatt kjøre bil. Det er bare noe galt med bilen, ikke med deg. Plutselig. Helt uten forvarsel. Ingen lyd, ingen blinkende lys, ingenting

I kaoset som oppstår får du på nødblinken. Du leter panisk etter telefonen. For å ringe en venn. Hvem da, liksom? Midt i krysset? 

Til alle andre sjåfører der ute: Står det noen med nødblink på i et lyskryss i morgenrushen, så står de IKKE der fordi det er så himla morsomt! Bilen starter ikke noe mer om du tuter!

Til slutt kommer tanken om svenskeknappen opp, hva med å stoppe og starte på nytt? Funker jo ofte på pc-er. Muligens også i bil?

Joda. Det funker såpass at bilen lar deg velge førstegir. Men så er det slutt også. Heldigvis går det jo på et vis å kjøre 150 meter på førstegir. Med nødblink, og veldig utålmodige folk i bil bak. Litt som en dame på 80 der altså

Det viser seg etter mye om og men at vi faktisk har Falck-medlemsskap fortsatt, og det kommer en hyggelig mann i stor redningsbil

Han må spørre om han hører riktig, da jeg sier: - Jeg må bare ta ut curlingen før du drar. Jeg tipper det er en setning han ikke hører hver dag. Men så er det heller ikke hver dag jeg har med curling til stabsturneringen i bordcurling da

Hjemvei. Skjerfet setter seg fast i jakka på vei ut. Det snør og er mørkt og kaldt, og en busstur på en time frister lite. Det er da det er fint med en sånn snill kollega, som både kjører meg til skolen, venter mens jeg plukker opp minsten, og kjører oss helt hjem etterpå. Sånne ass!

Mannen er ganske åndsnærværende et øyeblikk, og foreslår å plukke opp pizza på hjemveien, siden jeg kanskje ikke har lyst til å lage middag, eller?

Han har helt rett

Det er bare det at akkurat i dag er det buss for bane mellom Helsfyr og Skøyenåsen, så den hjemveien er ganske lang

Lurer på om jeg kan be kollegaen min om å hente mannen også?

2 kommentarer:

  1. Legg deg på sofaen og be han ta med vin med det samme han henter pizza :-) God helg!

    SvarSlett
  2. Huff, litt av en dag. Sleng deg på sofaen og ta helg. :-)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails