Historien om en bil og en dag

Du vet den der dagen. Den dagen du våkner med hodepine. Det er 11 minus ute og ingen unger har noe særlig lyst til å stå opp

Det er klart, du klarer det også. Du kommer deg i dusjen, får ungene i klærne, inn i bilen og til skolen. Og kjører videre

Til du må stoppe for rødt lys, 150 meter fra jobb. Og bilen rett og slett bare ikke lar deg skifte gir. Uansett hva du gjør. Fri er tingen, liksom!

Nødblink på. Clutch inn. Giret frem og tilbake. Men det går faktisk ikke. Du tenker et øyeblikk: - Gjør jeg noe galt? Er det ikke sånn man girer? Når du har kjørt bil siden 1992, så er det mye som egentlig går på autopilot, og kanskje denne kunnskapen på magisk vis bare forsvinner? Men du gjør faktisk ikke noe galt, du kan fortsatt kjøre bil. Det er bare noe galt med bilen, ikke med deg. Plutselig. Helt uten forvarsel. Ingen lyd, ingen blinkende lys, ingenting

I kaoset som oppstår får du på nødblinken. Du leter panisk etter telefonen. For å ringe en venn. Hvem da, liksom? Midt i krysset? 

Til alle andre sjåfører der ute: Står det noen med nødblink på i et lyskryss i morgenrushen, så står de IKKE der fordi det er så himla morsomt! Bilen starter ikke noe mer om du tuter!

Til slutt kommer tanken om svenskeknappen opp, hva med å stoppe og starte på nytt? Funker jo ofte på pc-er. Muligens også i bil?

Joda. Det funker såpass at bilen lar deg velge førstegir. Men så er det slutt også. Heldigvis går det jo på et vis å kjøre 150 meter på førstegir. Med nødblink, og veldig utålmodige folk i bil bak. Litt som en dame på 80 der altså

Det viser seg etter mye om og men at vi faktisk har Falck-medlemsskap fortsatt, og det kommer en hyggelig mann i stor redningsbil

Han må spørre om han hører riktig, da jeg sier: - Jeg må bare ta ut curlingen før du drar. Jeg tipper det er en setning han ikke hører hver dag. Men så er det heller ikke hver dag jeg har med curling til stabsturneringen i bordcurling da

Hjemvei. Skjerfet setter seg fast i jakka på vei ut. Det snør og er mørkt og kaldt, og en busstur på en time frister lite. Det er da det er fint med en sånn snill kollega, som både kjører meg til skolen, venter mens jeg plukker opp minsten, og kjører oss helt hjem etterpå. Sånne ass!

Mannen er ganske åndsnærværende et øyeblikk, og foreslår å plukke opp pizza på hjemveien, siden jeg kanskje ikke har lyst til å lage middag, eller?

Han har helt rett

Det er bare det at akkurat i dag er det buss for bane mellom Helsfyr og Skøyenåsen, så den hjemveien er ganske lang

Lurer på om jeg kan be kollegaen min om å hente mannen også?

Kommentarer

  1. Fionavar6. januar 2017 kl. 17:33

    Legg deg på sofaen og be han ta med vin med det samme han henter pizza :-) God helg!

    SvarSlett
  2. Elisabeth, innerst i veien6. januar 2017 kl. 19:32

    Huff, litt av en dag. Sleng deg på sofaen og ta helg. :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer