onsdag 9. oktober 2019

Onsdag

Jeg liker at ting går på skinner. Spesielt på onsdager, som er den mest hektiske dagen i uken. På onsdager må jeg sørge for at minsten kommer seg hjem og får i seg litt mat (dette skjer via telefon), mens jeg selv kommer meg hjem fra jobb, før jeg bare snur i døren og følger ham til fiolin.

Normalt går dette rimelig greit. Normalt har jeg bil

Denne onsdagen har jeg ikke bil.

Noen har nemlig fylt bensin på bilen. Det er dumt, siden vi har dieselbil. Nå skal det sies at alt som sies om dette fenomenet på internett, er sterkt overdrevet i forhold til vår bil. På internett står det nemlig at en bil med bensin på dieseltanken ikke virker og må stoppes umiddelbart. Fyller man feil, skal man ikke en gang kjøre bilen bort fra pumpene, men sette den i fri og trille den bort.

Noen, derimot, har kjørt fra Karlstad til Oslo. Lykkelig uvitende om at tanken er full av bensin. Dette skal rett og slett ikke gå an, ifølge mekanikeren hos Bilia og alle som mener noe om bil på internett

Men det er altså grenser for hvor mye selv vår bil tåler av feil drivstoff, så nå er den på service. Det kan jo fort bli dyrt, ifølge disse på internett. Gårsdagen var ikke den beste, den heller, kan man si. Vi som skal ha ny peis og alt.

Og så viser det seg mirakuløst nok at bilforsikringen er helt utrolig, og vi er forsikret mot sånt idioti, og slipper unna med bare en liten egenandel. (Med liten mener jeg liten, i forhold til hva en sånn jobb kan koste ifølge disse på internett).

Hell i uhell der altså.

Så på grunn av alt dette med bilen har jeg det i dag litt ekstra travelt, og går tidlig fra jobb for å rekke hjem fordi vi må ta trikken til fiolin.

Og så går ingenting på skinner. Det går faktisk ingen trikk. Det står riktignok ikke noe om dette på holdeplassen, det står bare at trikken skal komme . Og den kommer. Det kommer mange trikker. Som alle snur og kjører til Rikshospitalet igjen. Det går utrolig mange trikker til Rikshospitalet i dag i alle fall. Fortsatt uten å melde fra at de ikke kjører dit jeg skal. Langt om lenge viser det seg at det er buss for trikk. Bortsett fra at ingen forstår at det er bussen som står der, da den er merket Ikke i trafikk.

Jeg kjemper meg til en plass, og så kjører han i vei, bussjåføren for trikkeføreren. Ikke kan han veien. Ikke vet han hvor holdeplassene er, så det er flere som ikke får komme med. Og ikke vet han hvordan han får opp bommen som stenger veien for biltrafikk i rushtiden. Ved den bommen er min tålmodighet så oppbrukt at jeg vurderer å gå av bussen og gå hjem.

Det ender selvsagt med at jeg kommer meg hjem. Det ender jo ofte sånn. Vi kommer oss til og med til fiolin, selv uten bil

Og der velger jeg - av alle ting - å begynne på boken til Haddy mens jeg venter.

Den tror jeg kanskje jeg må uttale meg om en annen dag

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails