Feriebil
Det viser seg fort at parkere gjør man der det er plass. Gjerne foran All stans forbudt-skiltet
Eller inni en hekk
Det viser seg også at for å kjøre bil på Kreta må man følge lokale kjøremønster. Ikke tenke for mye på norske (og internasjonale) regler
Det tar meg et minutt bak rattet før jeg er helt gresk. Jeg svinger ut i hovedgaten i full fart, rett foran en bil. Jeg satser på at han stopper, selv om det er jeg som har vikeplikt. Jeg kjører forbi i oppoverbakke og forventer at de foran viker for meg. Fartsgrensene er oppgitt i kilometer pr time. Min fartsmåler i bilen er miles pr hour. Jeg aner altså ikke om jeg følger fartsgrensene. Jeg følger trafikken heller. Egentlig er nok det tryggest
Jeg girer opp og ned over fjellet, og tenker at det er greit å ha sett litt på Top gear. Veien er ikke bred, og et par steder lurer jeg et øyeblikk på om vi skal innom kjøkkenet til noen av de lokale innbyggerne
Noen steder burde de også jobbet litt mer med autovernet. Og parkeringen. Trafikklyset ved tunnelen der det bare er plass til en bil om gangen, virker ikke, så det er bare å kjøre på og satse på det beste. Anarki råder i trafikken på Kreta
Helt til vi kommer til parkeringen ved Elafonisos. Den er enorm. Med masse plass. Der blir vi dirigert og kommandert og vi kan jo ikke bare komme her og tro vi kan parkere hvor som helst
Og så priser jeg meg lykkelig for et relativt gjennomregulert samfunn her hjemme. Hvor jeg følger trafikkregler. Fordi de finnes av en grunn
Kommentarer
Legg inn en kommentar