Dragemamma

Det blir en del Netflix for tiden, det er ikke til å komme unna Jeg har masse bøker liggende, men lese er jeg ikke så motivert for, kjenner jeg. Det er bedre å bare sitte og glo når jeg kommer hjem fra en lang og slitsom dag på hjemmekontoret. Lineær TV kan jeg ikke se på, i tilfelle det plutselig kommer en pressekonferanse eller nyhetsoppdatering, da går jeg jo i kjelleren, så det unngår jeg Da er Netflix tryggere. Selv om jeg reagerer på alle som er så løsslupne, i alt jeg ser. De går på jobb og skole, klemmer hverandre og går på kafé og konserter som om ingenting er mer normalt enn det. Så fort går det altså, før man blir vant til dagens situasjon Jeg har sett mye rart, nå sist vampyrene i What we do in the shadows. De var det man kan kalle mildt sagt spesielle. Det enkleste er humor, romantikk og enkel drama, jeg styrer som best jeg kan unna dystopier og andre kriserelaterte temaer. Blant annet har vi igjen noen episoder av Handmaid’s tale I dag har kommunen feid ...

Jeg vet ikke hvordan du har det hjemme, men her i huset er vi nå altså der at mannen fnyser når han ikke finner en eneste episode med Sinnasnekker’n på TV, henter seg et glass portvin og setter på sesong 11 av Grand designs på Netflix isteden. Hashtag formyeoppussing?

I dag er jeg en tur i butikken. Altså bak disken. På Skaperverket Midt i påsken Det er ikke det at jeg ikke vil være hjemme med familien. Det er bare det at jeg føler lettelse over å stå tre timer bak disken Det er nemlig stillere i butikken enn hjemme. Selv med kunder For her hjemme går det i ett. Virkelig. Helt uten pause Minsten babler sammenhengende fra han står opp - det er tidlig - til han legger seg - det er sent. Veldig sent. Mens han hopper tau og ser på tv Jeg sier stort sett ja og ha og sier-du-det-ja, og er med på de utroligste leker uten å vite hva de går ut på (Mannen og jeg har ingen mulighet til å kommunisere så lenge ungene er våkne. Selv når de ser på et eller annet på Netflix (takk og lov for Netflix!) følger de med på og blander seg opp i hva enn vi måtte snakke om. Vi har bare konkludert med at vi snakkes en gang i 2025 eller noe. All annen kommunikasjon foregår via sms eller chat i arbeidstiden) Hvis du noen gang undrer deg over ...

- Vet du hva, eller? - Nei. Det kan jeg ikke si at jeg vet - Vet du hvem jeg fikk epost fra i dag? Sier mannen - Tja. Det kan jo være hvem som helst, egentlig. Så nei, ingen aning Sier jeg - Fra Netflix! Sier mannen - Hæ? Du? Hvorfor får du epost fra dem? Det er da jeg som er i streamteam? - Ja, men brukeren er vel på meg da Smartingen Og så viser det seg at det han har fått epost om, er at det er kommet nye episoder med White collar på Netflix Det er jo nesten for godt til å være sant! Det er som å få en god venn på besøk, en du ikke har sett på flere år. Jeg blir glad bare av tanken, jeg Nå logger jeg av her, og stikker en tur innom Neal Caffrey

Minsten oppdager en ny film på Netflix i dag Tingeling og sjørøverfeen . Den har muligens vært der en god stund allerede, men vi finner den altså i dag Han reagerer ikke det minste på å skulle se en film om yndige feer i bittesmå kjoler. Den viser seg å være både morsom og spennende Men da mamma foreslår at han tar på seg en av de nye luene etter dagens produksjon , setter han foten ned Så se på feer er helt innafor. Ha på lue med feer på - det er absolutt ikke innafor. Ikke i det hele tatt. Det er ikke på grensen til morsomt en gang

Jeg har hatt en høytidelig trekning av min første konkurranse Jeg er hjemme alene. Jeg er så alene at jeg har hatt på tv hele kvelden. Nå har jeg tydeligvis hatt det på så lenge at det fikk nok. Det slo seg faktisk av helt av seg selv Men selv om jeg er alene, kan jeg love at trekningen gikk helt rettferdig for seg. Jeg har samlet navn fra Facebook, Instagram og bloggen i en skål. En fin og gul skål fra Lucie Kaas til og med. Den er kjempefin! Og så har jeg trukket en lapp derfra Og Kirsten. Gratulerer så mye. Du har vunnet seks måneder med Netflix Jeg har en kode til deg, den skal du få på e-post Til dere andre: tusen takk for deltakelsen! Jeg kommer tilbake med ny konkurranse. Håper jeg. Til de av dere som ikke allerede har testet Netflix - prøv det! Jeg har mange gode tips til hva dere kan se!

Det er høst, mørkt på kvelden, regn i luften (ofte i alle fall) og det er tid for stearinlys, varm kakao med krem - og en serie eller to på Netflix Jeg ser i øyeblikket White collar . Den finnes det en haug episoder av. Da vi hadde sett to, tenkte vi: Dette blir kanskje litt i overkant. Jeg tror ikke vi orker 80 episoder med dette.. Så feil kan en altså ta. Nå er vi langt inne i sesong 5, og er hekta. Mens vi venter på de to siste sesongene av Suits , eller en ny sesong av Orange is the new black . To serier som definitivt er mine favoritter Og gjett hva?! Jeg får lov å gi bort seks måneder med gratis Netflix til en av mine lesere! Jeg tror ikke jeg skal be deg om så veldig mye. Du trenger ikke sende meg verken dikt, bilder eller begrunnelser. Du må bare legge igjen et livstegn. Enten her, på Instagram (@dragemamma) eller på Facebook (ehm, det gjelder de som kjenner meg da), så trekker jeg en vinner av seks måneders tilgang til Netflix 1. oktober Skal vi bare si det sånn ...

Tårnfridsesongen er i gang Eller høsten da, som den også kalles Den sparkes i gang 1. september, med øsregn og sure unger, stress og mas på jobb, et møte i byen, med kø både frem og tilbake (særlig tilbake), en særdeles klønete lukeparkering på Grünerløkka, og så en tur innom jobb igjen, for å få unna de fakturaene og bestillingene jeg aldri får tid til i ordinær arbeidstid Da jeg kommer hjem halv åtte, har selvsagt ikke minsten glemt at mamma har lovet, i et desperat forsøk på å få ham opp om morgenen, at vi skal bake pizzasnurrer til matboksen neste dag. Det betyr baking halv ni, det Jeg takker Peppes for ferdigdeig og pizzasaus på boks Så kommer 2. september, og vi har plutselig, og litt overraskende, drosjeordning for minsten. Drosjen kommer fem minutter tidligere enn vi har bestilt, så det ender selvsagt med at den drar igjen før vi kommer oss ut døren. Og mamma må kjøre til skolen likevel I regn. Øsregn Verden stopper opp, og det har sjelden vært mer ...

Netflix. Kjære Netflix. Altså. Seriøst! Netflix! Jeg har (dessverre, eller hva jeg skal si) i dette øyeblikk, sett siste tilgjengelige episode av Suits. Episode 16 i sesong 3. Og så er det slutt. Liksom. Bare sånn! Seriøst?! Jeg er jo avhengig! I plead guilty. So to speak Jeg elsker Harvey Specter. Jeg ønsker å bo sammen med Mike Ross. Og til tross for hans veldig (veldig) spesielle forhold til gjørmebad, katter og loven, digger jeg Louis Litt. Rett og slett Jeg drømmer om dem om natten. Jeg lengter tilbake til New York. Jeg vil kjøre gul drosje og bli saksøkt av Jessica Pearson. Jeg vil drikke kaffe med Donna Paulsen og vin med Rachel Zane (og kanskje pappaen hennes, men jeg dropper golfen) Kjære, kjære Netflix - få på de to neste sesongene! Umiddelbart! Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette dette Må jeg begynne på begynnelsen igjen?

Minsten elsker dyr. -  Alle dyr som finnes, mamma, også maur! Altså alt fra maur til hest, liksom Akkurat det med maur er litt slitsomt, for dem vil jeg aller helst ikke ha inne. Minsten insisterer på redde dem, og løper rundt med et glass for å fange dem og ta dem med ut. Mens jeg egentlig bare vil tråkke på dem og bli ferdig med problemet Så er det alle andre dyr han elsker og ønsker seg. Han ønsker seg hund. En hel haug. Skjer ikke. Han ønsker seg katt. Der er mammaen mer på glid, mens pappaen setter foten ned. Så ønsker han seg hest, kanin, pinnedyr, - Eller kanskje en liten gullfisk, mamma? Som sagt, hadde det vært opp til meg, hadde vi hatt katt. Men det er visstnok helt uaktuelt. Vi har nå humlehotell, som omtalt tidligere. - Kom da, humler! står han og lokker på utsiden. Jeg sier han kan henge opp skilt, så de forstår hvor de skal overnatte. - Døh! Jeg kan jo ikke humlisk da, mamma, jeg vet jo ikke hva jeg skal skrive! Heldigvis finnes det en hau...

Det dukker innimellom opp overraskelser i posten, fra Netflix Denne gangen er det en drage fra Dragetreneren 2. Visstnok Det er bare det at vi ikke får en drage, vi får Drago Blodbank Han er ikke på langt nær så sympatisk som for eksempel Tannlaus. (Som jeg tidligere i år prøvde å vinne i full størrelse. Det hadde vært kult det, å ha en tre meter høy drage i hagen) Minsten og mamma ser i alle fall filmen, som nå finnes på Netflix, i tillegg til både film nr en og serien også. Jeg har ikke egentlig sett noe av dette tidligere Og selv om han er litt skeptisk til å begynne med, blir det veldig spennende og skikkelig suksess med drager. Selv om han vi har fått, viser seg å være skikkelig slem  Minsten får derfor utfordret de empatiske sidene sine: - Mamma, han er jo skikkelig slem, men det er likevel litt synd på ham Jeg klarer ikke syns så synd på fyren, men nikker og mhm-er og oppfordrer til empati. Og vi koser oss med filmen i allefall Til og med litt med Drago, selv om han er skikk...

Ja, da er vi snart ferdige med sesong 3 av OITNB Og jeg må beskjemmet innrømme at jeg er blant de (ifølge nettet)  ekstremt mange  her i verden som har en liten crush på  Ruby Rose Har du fortsatt ikke sett serien, er det vel ikke noe tvil om hva du bør gjøre i ferien. Det er jo ikke akkurat sånn at været innbyr til masse uteaktivitet heller, så det er bare å sette i gang Gled deg! Serien finnes hos Netflix

Jeg hopper fra den ene til den andre Serien altså Nå er jeg gjennom Grace and Frankie , hvor Jane Fonda, ca 70, blir forlatt av Martin Sheen, ca også 70, til fordel for en annen mann Underholdende nok, småmorsom, ikke altfor mange episoder. De er korte også, så det er fort over, særlig om man ser tre-fire i slengen Jeg får vente på sesong to, jeg kommer vel til å se den også, antar jeg Jeg prøver i mellomtiden litt av Happyish , som jeg også er blitt anbefalt. Det går fem minutter, så orker jeg ikke mer. Det er ikke det at jeg er veldig prippen, men så mye omtale av de nedre regioner kjenner jeg at jeg ikke har så stort behov for å bli underholdt med Da går jeg heller i gang med The Americans Som vanlig en serie jeg ikke har hørt om, før jeg oppdager den på Netflix. Siden jeg ikke har hørt noe om serien fra før, tar det meg en halv episode å forstå plottet, men nå er jeg med tror jeg, og vi fortsetter vel med episode to i morgen Eller kanskje ikke i mor...

I min søken etter den ultimate serien er jeg kommet til Orphan black . Jeg er som vanlig sent ute, så sesong 3 er jo i full gang på en eller annen norsk tv-kanal uten at jeg har fått med meg noe. Jeg har altså aldri hørt om den før jeg altså tilfeldigvis dumper borti den under en seriejakt Vi er nå ferdige med sesong 1, som selvsagt slutter slik at det bare er å gi seg i kast med sesong 2 umiddelbart Sarah Manning ser en dame hoppe foran toget, og overtar hennes identitet. De viser seg å være helt like, så det byr ikke på store problemer. Ikke til å begynne med i alle fall. Det tar nemlig litt av, og den raske veien til penger Sarah ser for seg, er ikke så rask likevel Det blir veldig spennende, til tross for litt i overkant mye vold til tider. Det er en utrolig prestasjon av hovedrolleinnehaver Tatiana Maslany, som ikke bare spiller Sarah Manning, men andre roller i tillegg. For mye skal jeg ikke si om akkurat det, da det vil ødelegge for mye av spenningen Serien er klassifi...

Jeg har sagt det før, og må si det igjen: Jeg er på seriekjøret. En film blir ofte for lang, og jeg syns det er vanskelig å finne noe som fenger. Men serier - har jeg først funnet en serie jeg liker, er det veldig deilig å bare synke inn i den. En episode er jo gjerne like god som den forrige På Netflix finnes det jo et utall serier, mer eller mindre gode. Det kommer stadig noe nytt, og jeg får ikke med meg alt. Men forrige dagen snappet jeg opp at serien Bloodline skulle være så god . Så hvorfor ikke gi den en sjanse? Det er ikke så ofte jeg liker disse verdensbestselgerne, verken når det gjelder filmer, bøker eller serier. Men denne liker jeg. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva jeg liker. Den fremstår litt stillestående, og litt rotete, men det er hele tiden noe der som gjør at jeg vil se videre Vi er gjennom fire episoder, bare ni igjen. Så er det bare å tipse meg om en ny serie etter det!

Ja Påskeferie er hardt. Det skjer veldig mye Blant annet Harry Potter, toetasjes buss, Tower bridge, en brann, fishandchips Da takker vi netflix når vi tar en pustepause på hotellet

Det er noen ganger jeg føler alt rakner. Hvor jeg tenker at alt jeg sier og gjør blir galt. Hvor jeg føler meg dum, feil, rar. Hvor jeg aldri har tid til det jeg skal, vil, bør, må Det er litt sånn for tiden. Det er nok våren som gjør det. Antakeligvis Jeg får kjeft på jobb, av låner som ikke har levert tilbake bøker til biblioteket, bøker han lånte for et år siden, og som et hvert annet bibliotek ville hatt inkassosak på nå. Jeg tar imot og er fornøyd med at bøkene i det hele tatt kommer tilbake, at de ikke er tapt for alltid, slik jeg trodde de var. Og så får jeg høre at jeg er helt urimelig, at jeg stjeler bøker, at han ikke forholder seg til meg lenger og at han skal saksøke meg Selvsagt vet jeg at det er jeg som har rett. Jeg forholder meg til en veldig veldig enkel regel: Du låner - du leverer tilbake . Det må være en av verdens desidert enkleste regler. Jeg stjeler ikke bøker, jeg tar tilbake bøker mannen har lånt uten lov i over et år. Stjeling?! Men saksøke? J...

Mannen er lykkelig. House of cards er i gang igjen. Den falt jeg av, mot slutten av sesong 1. Francis Underwood er en ubehagelig mann, og jeg orker ikke sånt ubehag i hverdagen. Rett og slett. Jeg ser jo at det er bra da, siden jeg reagerer på den måten. Det er bare ikke verdt det Men nå blir jeg lykkelig. For selv om jeg var skuffet på slutten av sesong 1 av Orange is the new black, tok det seg virkelig opp i sesong 2 - og nå kan jeg bare telle ned til sesong 3 12. juni. Den helgen er jeg opptatt. Jeg bare sier ifra. Det kan være så fint sommervær det bare vil. Jeg har en date med Piper, Crazy eyes, Alex og alle de andre Jeg tror sannelig jeg må sy meg en oransje one-piece i anledning sesong 3 altså

Ok Så hadde jeg skrevet ferdig et innlegg om hva som får meg gjennom dagen. Et innlegg om hvor fine barna mine er når de sover, som får meg til å glemme alt som har gått galt gjennom dagen, som gir meg styrke til neste dag Så kommer jeg hjem, og får høre at sønnen min hater meg Derfor utgår det ferdigproduserte innlegget, og bildet av sovende engler erstattes av lørdagsgodteri på en mandag

Mannen gleder seg til ny sesong House of cards Jeg for min del syns Francis Underwood blir for ekkel, og gir opp midt i første sesong Mannen gleder seg også til spin-off-serien til Breaking bad, Better call Saul Walt må jeg gi opp, og jeg tror faktisk jeg dropper Saul også Kan ikke Orange is the new black komme med ny sesong snart? Etter en liten nedtur på slutten av første sesong, tar den seg jo voldsomt opp i andre, og jeg venter nå i åndeløs spenning på å se hvordan det går med damene i oransje I mellomtiden får jeg vel kanskje ta en ny runde Modern family. Selv om den også til tider er litt for mye pute-tv for min del Kanskje det beste vil være å se Sofia den første. Den er vel stort sett ganske trygg?