Tårnfridsesongen

Tårnfridsesongen er i gang

Eller høsten da, som den også kalles

Den sparkes i gang 1. september, med øsregn og sure unger, stress og mas på jobb, et møte i byen, med kø både frem og tilbake (særlig tilbake), en særdeles klønete lukeparkering på Grünerløkka, og så en tur innom jobb igjen, for å få unna de fakturaene og bestillingene jeg aldri får tid til i ordinær arbeidstid

Da jeg kommer hjem halv åtte, har selvsagt ikke minsten glemt at mamma har lovet, i et desperat forsøk på å få ham opp om morgenen, at vi skal bake pizzasnurrer til matboksen neste dag. Det betyr baking halv ni, det

Jeg takker Peppes for ferdigdeig og pizzasaus på boks

Så kommer 2. september, og vi har plutselig, og litt overraskende, drosjeordning for minsten. Drosjen kommer fem minutter tidligere enn vi har bestilt, så det ender selvsagt med at den drar igjen før vi kommer oss ut døren. Og mamma må kjøre til skolen likevel

I regn. Øsregn

Verden stopper opp, og det har sjelden vært mer kaos på Nordstrand. Nordstrand ligger ikke en gang i et flomrammet område, det ligger jo faktisk på toppen av en bakke. Man skulle dessuten tro at alle de store Porschene som kjører rundt i Solveien er i stand til å forsere en vanndam. Så feil kan man ta. Den timen jeg får innarbeidet tirsdag kveld spises opp av køkjøring onsdag morgen, og jeg er like langt

Jeg har masse å gjøre her nå; to julemarkeder skal planlegges, jeg må få sydd den kjolen jeg ga bort i bursdagsgave i fjor før jul, jeg burde ryddet i skuffene til begge gutta, for det viser seg at de har vokst ut av nesten alle klærne i sommer, jeg har et bananflueproblem som bør tas hånd om, en nettside som må flikkes på, for det rekker jeg jo aldri i arbeidstiden

Men jeg tror heller det blir vin og White collar på Netflix i kveld

Hvis jeg har igjen noe vin da. Jeg har ikke hatt tid til å handle i det siste