Me-time

Det er noen ganger jeg føler alt rakner. Hvor jeg tenker at alt jeg sier og gjør blir galt. Hvor jeg føler meg dum, feil, rar. Hvor jeg aldri har tid til det jeg skal, vil, bør, må

Det er litt sånn for tiden. Det er nok våren som gjør det. Antakeligvis

Jeg får kjeft på jobb, av låner som ikke har levert tilbake bøker til biblioteket, bøker han lånte for et år siden, og som et hvert annet bibliotek ville hatt inkassosak på nå. Jeg tar imot og er fornøyd med at bøkene i det hele tatt kommer tilbake, at de ikke er tapt for alltid, slik jeg trodde de var. Og så får jeg høre at jeg er helt urimelig, at jeg stjeler bøker, at han ikke forholder seg til meg lenger og at han skal saksøke meg

Selvsagt vet jeg at det er jeg som har rett. Jeg forholder meg til en veldig veldig enkel regel: Du låner - du leverer tilbake. Det må være en av verdens desidert enkleste regler. Jeg stjeler ikke bøker, jeg tar tilbake bøker mannen har lånt uten lov i over et år. Stjeling?!

Men saksøke? Jeg trodde jeg hadde valgt et trygt, rolig og relativt greit yrke. Uten de store kontroversielle sakene. Så feil kan man altså ta

(Han er forøvrig andremann på under et år som skal saksøke meg, sånn i jobbsammenheng. Det kunne kanskje vært lurt å bytte jobb snart? Noen som har noe ledig for en (tydeligvis) småkriminell bibliotekar med sykunnskaper?)

Da passer det jo fint da, at jeg blir invitert til Netflix' lansering av den nye serien om Kimmy Schmidt. Om ikke annet setter hun jo ting i perspektiv: Jeg har tross alt ikke vært sperret inne under jorden av gal dommedagssektleder i 15 år, og jeg har både en jobb, en inntekt og et hus å bo i

Siden jeg fortsatt har jobben min, rekker jeg ikke ned til Grand hotel og Artesia spa før kvart på fire. Men jeg rekker akkurat å få med meg en nakke-, skulder-, ryggmassasje. Takk og lov. For er det noen som trenger og fortjener en sånn massasje, må det jo være meg

Nå skal jeg sette meg i Fatboy-en min og se et par episoder til om den Unbreakable Kimmy. Jeg tror jeg skal ta til meg hennes overlevelsesstrategi: Du klarer ti sekunder! Og når de er over, tar du ti sekunder til. Og ti til. Og ti til... 

Ja, du skjønner tegninga, ikke sant?

(Jeg har et samarbeid med Netflix)

Kommentarer

  1. Siri15. mars 2015 kl. 19:42

    Oida. Dette høres voldsomt ut!
    Hva slags serie er den om Kimmy? Alltid på jakt etter noe som kan hindre meg i å leve livet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Dragemamma15. mars 2015 kl. 20:43

      Kimmy er til tider ganske morsom, og kan anbefales som en adspredelse fra hverdagen. Hun har det i de fleste tilfeller verre enn meg... Og det i seg selv er jo positivt!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer