Koronadagbøkene. Underholdningsavdelingen

Det blir en del Netflix for tiden, det er ikke til å komme unna

Jeg har masse bøker liggende, men lese er jeg ikke så motivert for, kjenner jeg. Det er bedre å bare sitte og glo når jeg kommer hjem fra en lang og slitsom dag på hjemmekontoret. Lineær TV kan jeg ikke se på, i tilfelle det plutselig kommer en pressekonferanse eller nyhetsoppdatering, da går jeg jo i kjelleren, så det unngår jeg

Da er Netflix tryggere. Selv om jeg reagerer på alle som er så løsslupne, i alt jeg ser. De går på jobb og skole, klemmer hverandre og går på kafé og konserter som om ingenting er mer normalt enn det. Så fort går det altså, før man blir vant til dagens situasjon

Jeg har sett mye rart, nå sist vampyrene i What we do in the shadows. De var det man kan kalle mildt sagt spesielle. Det enkleste er humor, romantikk og enkel drama, jeg styrer som best jeg kan unna dystopier og andre kriserelaterte temaer. Blant annet har vi igjen noen episoder av Handmaid’s tale

I dag har kommunen feid og vasket gatene her i området, og mens vi er ute på tur kommer folk for å inspisere jobben, i saktekjørende biler med blinkende lys på taket. Ingen god opplevelse akkurat, etter nesten tre sesonger med Handmaid’s

Ja, så de siste episodene der utgår altså inntil videre

Serier som er helt trygge nå til dags er sånne som Virgin River, The good witch og Chesapeake shores. Amerikansk drama på sitt aller beste (eller heller verste, egentlig) - lyst og lett, uten noe særlig innhold. Det er som å lese chick-lit. Tanketom tidtrøyte. Alt er litt sånn glatt og blankt, det er nesten alltid pent vær, og selv om det tidsmessig strekker seg over år, ser alt ut som det er spilt inn samme dag. Noen ganger er det både snø og grønne trær samtidig, og det er stadig halloween men sjelden noen andre høytider. Merkelig, men greit

Ellers er jeg midt i I am not ok with that. Helt ok, den. Og jeg har sett to sesonger med Sex education. Det er en britisk serie, og veldig annerledes enn de glatte amerikanske. Ok, så er jeg litt overrasket over hvor mye sex 16-åringer liksom har, men sånn bortsett fra det er serien både underholdende, morsom, engasjerende og til tider overraskende trist. Den tar opp vanskelige temaer som overgrep, rus, barnevern, utfordringer i familien, homofili og vennskap. Alle skuespillerne er for meg ukjente, bortsett fra Mikael Persbrandt som svensk rørlegger og Gillian Andersson som sexterapeut og mammaen til hovedpersonen. Som forøvrig er helt nydelig. Se serien - men dropp siste episode om du har en dårlig dag. Jeg gråter fortsatt

Nå jobber jeg meg gjennom The good place. Totalt meningsløs komedie med Kirsten Bell og Ted Danson, men ganske underholdende. Og så er det bare halvtimesepisoder, så det går unna

I helgen vurderer jeg true crime-serien om han med alle tigrene i hjemmedyrehagen. Tematisk glir vel det inn mellom hjemmeskole og hjemmekontor, og kan passe. Hvis den ikke blir for dyster da. Det går jo ikke så bra for ham om dagen, har jeg lest. Håper det går litt bedre for de 200 tigrene han har i bur, nå som han selv er buret inne

Og sånn går nu dagan

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

All denne ekspertisen

Sparkesykler

Hvite løgner