Dragemamma

Vi ønsker oss ingen egen hund, det er både mas og lukt og mye stell. Jeg orker ikke en gang tanken på hvordan det vil bli når den eventuelle hunden en dag går bort. Vi sliter jo fortsatt med at kampfisken Robert tok kvelden for snart fire år siden Noen i husstanden tar hele denne koronasituasjonen litt tyngre enn andre. Derfor elsker vi nabohundene, de fungerer som terapihunder her for tiden Billie er terapihund for mange, og ser bare tomt på oss hvis vi spør om hun vil være med på tur. Hun vil helst ikke det. Men kos vil hun ha, og kos får hun. Høydepunktet er å ha besøk av Billie hjemme hos oss. Bare tanken på at hun skal komme, fungerer beroligende Clara derimot, hun vil gjerne på tur. Takk og lov! Minsten er ute hver formiddag, lufter hodet, trener bena og får dekket kosebehovet. Clara er perfekt i både størrelse og fremtoning, og de to er blitt bestevenner på kort tid Så ikke undervurder konseptet terapihund, for oss er det gull med nabohunder. For så vidt alltid,...

Nå vil jeg oppfordre Erna til å la barna mine få komme tilbake på den ordentlige skolen. Det behøver ikke gjelde alle andre barn, men særlig mine Det går nemlig bare en vei på hjemmeskolen, og det er nedover For når eldstemann skal skrive om helgendyrkelse og monoteisme i katolisismen, og ikke en gang vet hva en katolikk er, da er det litt over for meg Minstens tysklekse gikk samme vei. Altså feil vei Så nå går jeg ut og drikker kaffe, og lar hjemmeskolen klare seg selv. Det er det beste både for meg og elevene tror jeg

Kjære foreldre og lærere ved hjemmeskolen Mandag til uka blir det en uplanlagt plandag på hjemmeskolen, og elevene må drive med selvstudium i hvert sitt hjemmeklasserom. Vi beklager eventuelle ulemper dette vil medføre for dere Hjemmeskolelærerne i norsk, tysk, historie og matte samles i hjemmekantinen mandag formiddag, for å planlegge brannøvelsen vi tenker å gjennomføre tirsdag. De av lærerne som ikke kan delta fysisk, forventes å stille på Teams. Hjemmeskolerektor vil innkalle til møtet i god tid, gi gjerne beskjed på forhånd om dere vet at dere sliter med det tekniske. Til tross for gjentatte kurs for lærerstaben erfarer vi fortsatt høyfrekvent digital usikkerhet. Det er fint om alle i det minste har mikrofon, men vi stiller ingen krav til kamera, da vi jo alle kjenner til utfordringene med koronahår og kreativ påkledning nå om dagen Det vil bli servert kaffe og møtekjeks. Dere som er med oss via Teams må nesten sørge for kaffen selv. Pass på så koppen ikke velter i t...

En litt mer ukjent utfordring (for mange) under koronoapandemien er ustemte fioliner. Siden ingen her i huset er særlig drevne i den disiplinen, sliter vi etter såpass mange uker uten fiolintimer med lærer Vi er ferdige med Accolay, fiolinlærer innser at det kan bli litt mye for folk, så nå står Haydn på programmet. Haydn på ustemt fiolin viser seg å være hakket mer slitsomt enn Accolay, som jeg nå er blitt så vant til at jeg tar meg i å nynne på den med jevne mellomrom Jeg får starte arbeidsdagen med å prøve å stemme. Hvis jeg ryker en streng løser det hele seg, for å skifte strenger er i alle fall ikke noe vi klarer selv. Da får vi se hvor god læreren er i fjernhealing av fiolin via FaceTime Så, over til Haydns fiolinkonsert i G-dur der altså, etter seks uker med Accolay

Det er forskjell på leger En bedriftslege jeg hadde hos en tidligere arbeidsgiver: - Har du litt senebetennelse, sier du? Spis god mat i helgen, drikk masse vin, gå en tur, og topp det hele med litt appelsinjus.  Det meste kan løses med denne kuren, dette var hans løsning til alle som tok kontakt Dagens melding fra legen på telefonlegekontoret: - Betennelse i skulderen ja, det er ikke noe rart vi får det for tiden. Det er kroppens måte å si ifra at vi spenner oss for mye. Jeg skriver ut en resept på betennelsesdempende, og så kjører du på med litt Voltarol i tillegg. Du kan ikke drikke alkohol mens du driver med denne kuren, det er ikke å anbefale! Han er nesten litt trist og unnskyldende i stemmen når han sier det. Og han nevner ikke appelsinjus en gang! Det er ikke det, jeg stoler nok mer på han jeg snakket med i går på telefonen enn bedriftslegen fra 2000. Det er bare det at han bedriftslegen hadde en mye morsommere løsning da

I helvete så mye fysisk aktivitet vi skal bedrive på denne hjemmeskolen. Jeg rører meg sjelden, av prinsipp, og når det kommer til trening praktiserer jeg Det er tanken som teller Noe som innebærer at jeg ligger på sofaen og tenker på trening Eldstemann liker å trene, og har en nærmest eksistensiell krise nå som treningssenter og svømmehall er stengt. Han finner heldigvis ut av ting, følger et digitalt opplegg fra Sats, og er ellers mye ute på sykkeltur. I kveld sykler han til og med til sånne utendørs apparater for å ta pull-ups Gymlærer har også praktisk nok satt opp husarbeid som aktivitet på planen fra skolen, så vi nyter jo i perioder godt av akkurat det. Sjelden har vi støvsuget mer enn i disse dager. Mannen ønsker også å få fylt de nye blomsterkassene med jord og få drenert rundt huset, så hvis vi bare vinkler oppdraget riktig, kan jo det komme inn under muskelbygging Minsten går ut i hundre i starten av perioden, og lager et treningsopplegg hele familien skal delt...

Det er klart man har litt for mye fritid om dagen; ingen møter, ingen fritidsaktiviteter å følge unger til, ingen overtidsarbeid, ingen konserter og ikke noe shopping. Og Netflix kan det bli nok av. Derfor dumper jeg borti mye rart, og sist ut av spesielle ting er urinterapi Nei, det er ikke autokorrekt for samlivsterapi, urtepotter eller noe annet, det er nettopp det jeg skrev Urinterapi Visstnok kan det å drikke din egen urin (eller gjerne også den fra en ku, den inneholder de samme proteinene og vitaminene) helbrede det meste. Blant annet HIV, kreft, tinnitus, diabetes, CP og sikkert også den betennelsen jeg har i høyre skulder. Og nå altså COVID-19 At ingen i Helsedirektoratet opplyser om dette da! Her stenger vi ned hele verden i ukesvis, og så er løsningen på alt, skal vi kalle det universalløsningen da, rett foran deg. Eller i deg. Eller, du skjønner hva jeg mener - rett der Dette tror folk på. Det er skrevet bøker om det. Og noen tjener penger på det D...

I påsken får jeg ryddet syloftet. Det føles godt, selv om det bare er jeg selv som forholder meg til det. Jeg finner stoffer jeg har glemt at jeg har, og finner til og med tid til å bruke noen av dem - i tillegg til at jeg gir bort to sekker med ting som bare ligger. Veldig tilfredsstillende Vi får leieboere i begge fuglekassene i løpet av påsken. Kassene er ferdig innredet med spon i bunnen for å hjelpe meisene med redebyggingen. Så feil kan man altså ta. Det ene paret bruker to dager på å få ut alt rotet før de flytter inn. Men som mannen påpeker: Vi har jo også revet ned og kastet ut det meste her hjemme for å få det som vi vil. Jeg ser den Mannen bygger plantekasser og levegger som han aldri har gjort noe annet. Det blir bedre og bedre i hagen, og nå er det snart klart for sol og varme og morgenkaffe i kroken der Og jeg pådrar meg en betennelse i skulderen, som ikke går over. Tenk å klare det kunststykket å få noe så trivielt som en senebetennelse nå. Jeg er jo ikke ak...

Når hjemmeskolelæreren er premenstruell kan jeg love deg at det er greit at det straks er påskeferie! Siste hjemmeskoledag før ferien er nemlig ingen enorm suksess Alt gnager. Alt! Sønnen setter på en stekepanne for fullt, det oser og ryker og han forstår ikke at det ikke går, man kan ikke gå fra en stekepanne på en induksjonstopp - den blir varm på under ti sekunder Minsten er sur for alt. Virkelig alt Dagens arbeidsoppgaver er ikke mange, ikke spennende og ikke inspirerende Mannen påpeker at hjemmeskolelæreren ikke akkurat er en fest. Å påpeke sånt til en premenstruell ufrivillig hjemmeskolelærer med motvillige elever er heller ikke akkurat noe sjakktrekk. Da er alle ganske sure en periode Og så blir jeg minnet på at jeg i går kveld lovet sønnen å se den to timer lange filmen om Buddha, som han har i oppgave å se i religion, sammen med ham. Den er altså virkelig to timer lang, på engelsk uten undertekster, og nevnte jeg at den er to timer lang? Han er ikke...

- Mamma, jeg er tørr bak ørene! Jeg hører lett fnising bak peisen, før vi begge bryter ut i hysterisk latter, både mannen og jeg Det er ikke så mye gøy for tiden, vi må lage den selv. Og unger som sier ting de ikke selv forstår at er morsomt, det er morsomt

Det er som i filmen Groundhog day. Hver morgen våkner jeg av klokkeradioen. Jeg hører to minutter nyheter. Som regel de samme nyhetene om antall smittet og døde siste døgn. Dusjer. Går ut på kjøkkenet, der finner jeg den samme mannen som spiser de samme brødskivene med det samme pålegget og sier akkurat det samme som i går: litt sånn trøtt Hei . Så drikker vi den samme kaffen og vekker de samme barna og har den samme kampen for å få dem opp. De gjør de samme leksene som hver dag, jeg logger meg på de samme programmene og gjør de samme arbeidsoppgavene som i går. Altså ikke så mye Og sånn går dagene. Ingen variasjon Det er klart at det virker som vi er i twilight zone da, når sønnen plutselig spør minsten om de skal gå ut og spille fotball. Eller minsten vil vise storebror tegningen han har laget, med påskekylling og påskehare. Og han får gode tips tilbake på hvordan han kan tegne låven i bakgrunnen. Der andre kanskje tenker de har sett nok av de samme tre folkene i det sis...

Vi bor i skogkanten, og det er masse fugle- og dyreliv rundt oss. Vi har rådyr helt inne ved husveggen flere ganger i måneden, vi ser stadig ekorn og mannen har til og med sett en grevling i jordbærene en sommernatt Over alt kvitrer og piper det, og det er massevis av småfugl. Og store fugler. Et duepar pleier å henge i bjørka her, og skjærene er tidlig på’n om morran, for å si det sånn Det eneste som er litt trist, er at småfuglene aldri er interessert i maten vi henger ut. Den er til og med hjemmelaget, jeg lager egne føkkings meiseboller med økologiske solsikkekjerner, men neida -  ikke en gang det vil småfugler på Nordstrand ha. Da kan det være det samme. Uansett er det jo ikke noe snø nå, så de finner vel det de ønsker selv da  Nå på hjemmeskolen må vi stadig finne på noe nytt. I den anledning har minsten og pappaen sløyd. Vi googler moderne fuglehus, det skal helst ikke være sånne tradisjonelle kasser, men noe mer nyfunkis, ifølge eleven. Aller helst vil ha...

Til jul tenker jeg at et puslespill kan være greit for sønnen. Han trenger å øve på å konsentrere seg, og faktisk se opp fra telefonen av og til. Det er visst ikke alltid mor og sønn er helt på nett. For puslespill er visstnok det aller siste i verden han kan tenke seg å drive med Særlig et med 2000 helt like brikker. Jeg går for det vanskeligste jeg finner, selvsagt. Et verdenskart med pirater og gamle våpen. To millioner stedsnavn med så små bokstaver at du nesten trenger lupe for å se Sønnen viser absolutt null interesse. Men nå i disse koronatider får mannen blod på tann, og går inn for å gjøre ferdig det han startet med til jul. Nå er han veldig nærme å klare det, han koser seg ikke lenger, på ingen måte, men leter opp brikke etter brikke på pur faen I kveld får jeg faktisk sønnen til å bidra, og gullkorn på gullkorn renner ut av ham. Han liker faktisk puslespill når man er så nær å vinne. Han gleder seg til det hele er ferdig, så vi kan spise middag ved bordet igjen. ...

Det blir en del Netflix for tiden, det er ikke til å komme unna Jeg har masse bøker liggende, men lese er jeg ikke så motivert for, kjenner jeg. Det er bedre å bare sitte og glo når jeg kommer hjem fra en lang og slitsom dag på hjemmekontoret. Lineær TV kan jeg ikke se på, i tilfelle det plutselig kommer en pressekonferanse eller nyhetsoppdatering, da går jeg jo i kjelleren, så det unngår jeg Da er Netflix tryggere. Selv om jeg reagerer på alle som er så løsslupne, i alt jeg ser. De går på jobb og skole, klemmer hverandre og går på kafé og konserter som om ingenting er mer normalt enn det. Så fort går det altså, før man blir vant til dagens situasjon Jeg har sett mye rart, nå sist vampyrene i What we do in the shadows. De var det man kan kalle mildt sagt spesielle. Det enkleste er humor, romantikk og enkel drama, jeg styrer som best jeg kan unna dystopier og andre kriserelaterte temaer. Blant annet har vi igjen noen episoder av Handmaid’s tale I dag har kommunen feid ...

Ungene savner skolen, etter to uker hjemme. Men det viser seg også at de faktisk blir litt mer kreative. Når de er ferdige med å være sure Eldstemann har laget lunsj opptil flere ganger denne uken. Forrige uke ble det til og med en middag, helt på eget initiativ. Han jogger og sykler, siden treningssenter og svømmehall er stengt. Nå er dessverre dekket punktert, så han må lære å lappe det før det blir noe mer sykling. Nå kan jo det være greit å kunne uansett, så vi legger det inn i et av de praktiske fagene kanskje, usikker på hvilket det sorterer under. Håndarbeid? Han gjør ellers skolearbeidet nesten uten motstand. Nesten. 16 sider om Napoleon er tøft, jeg ser den Minsten har det ikke like greit, han vil fortsatt brenne geografiboken med jevne mellomrom. Forrige dagen kom det i tillegg en litt oppgitt melding fra ham: «Har hørt Accolay på YouTube, jeg kan jo ikke spille fiolin heller» Litt å ta tak i der, med andre ord. For han kan faktisk spille fiolin. Det er bare det ...

Det er ikke lett å være informasjonsansvarlig på jobb når man ikke orker å forholde seg til nyheter. Jeg kan ikke se på tv, og jeg kan ikke lese aviser. Twitter har jeg ikke åpnet siden dette startet i forrige uke. I tillegg må jeg nå holde meg unna Facebook-grupper hvor folk er ekstremt aggressive fordi mennesker er ute og går tur eller spiller fotball. Selv om noen gang på gang forsøker å forklare at det teknisk sett ikke er portforbud i Norge. Og så på toppen av det hele fortsetter Trump ufortrødent med sin galskap. Galskap tatt til nye høyder, for ham må jo dette være en fest. Det blir rett og slett for mye for meg Det er når koronaen tar over mediene at man forstår hvor godt det er med helt normale nyheter. Jeg leser dem vanligvis ikke, men skroller forbi dem og konstaterer at de er der, at det fortsatt er en grunn til at jeg ikke har Dagbladet + Vin er bra for deg, vin er ikke bra for deg. Det samme med sjokolade, bra en dag, ikke bra den neste. Brokkoli derimot, er allti...

Det er lange dager, og begge ungene ytrer sterke ønsker om å gå på skolen. Fysisk, ikke hjemmeskolen. Med lærere som faktisk er lærere Jeg tenker det er et godt tegn, og skal nok bruke det for alt det er verdt når de i fremtiden ikke vil stå opp fordi de ikke vil gå på skolen. Vi skal også ta en liten prat om viktigheten av skole, og hvor privilegerte vi er i Norge

Jeg syns det er skikkelig dårlig gjort av naturen å holde på sånn som den gjør nå. Har den ikke fått med seg at det er fullstendig krise her? Vet den ingenting om hvordan man oppfører seg i krisetider? På film, under kriser, er det alltid trist og grått. Fuglene slutter å synge, det er aldri dagslys, gjennom gatene feier en sur vind med seg både løv og støv, og på gatehjørnet brenner et bål. En og annen lovløs fyr streifer rundt på jakt etter mat sammen med en gjeng løshunder med tre ben, og bare helten er fortsatt optimist. Han har selvsagt både våpen, mat og en bil med bensin på tanken. Og dopapir Sånn er det ikke her. Her og nå er det sol, fuglekvitter og vårblomster i full fart frem fra glemselen. Det er fortsatt mat i butikkene (kanskje ikke dopapir og Tine lettmelk, men ganske mye annet), vi har rent vann i springen og strøm i kontaktene. Til og med Internett har vi, selv om hele verden driver hjemmeskole på It’s Learning og Netflix sender med lavere kvalitet enn vanlig...

Vi er ferdige med første uke på nytt kontor. Det går ikke sånn kjempebra, jeg må innrømme det. Selv om jeg etter fjorten forsøk endelig fikk til å sette opp epost på mobilen. Vaqar på Helpdesk var veldig hjelpsom, det holdt faktisk å bare melde litt med ham. Nærmest som fjernhealing der altså. Man tar de seirene man får for tiden Men - jeg har en ny kollega på hjemmekontoret! Jeg tror vi har funnet tonen, selv om det er vanskelig å si om det bare er situasjonen som gjør det, litt sånn Stockholmsyndrom liksom, eller om vi faktisk er på nett. Med så mye nettbasert arbeid for tiden, kan det jo i perioder være litt ustabilt Det er vel ofte sånn at man møtes på jobb, det er jo der man oppholder seg ganske mange timer hver dag. Ifølge en artikkel i KK fra 2014 er det noen ting man må huske på hvis man vil date en kollega. Selv om artikkelen er ganske gammel, føler jeg at den tar opp ting man bør tenke på også i dag: Må dere informere ledelsen om forholdet? Når det gjelder ledelse...

Begge ungene har gode lærere. Veldig gode lærere. Det visste vi før denne koronagreia, og vi er enda sikrere i vår sak nå Tiendeklasselæreren tilpasser seg ungdommen, og har opprop på Snap hver morgen klokken ni. Vi kan kontakte henne om vi trenger, og hun sender ut oppmuntrende meldinger - Lærer kommer til å ringe deg i løpet av noen dager, står det her - Hæ? Hvorfor skal hun det? Ringe meg? Jeg går ut fra at han er paranoid og tror han har gjort noe galt. Ikke jobbet hardt nok med skoleoppgavene, kommet for sent til hjemmeskolen, skulket gym eller noe sånt - Ja, ikke bare deg da, men alle i klassen. Jeg har også snakket med min leder på telefonen. Det er normalt, sånn som situasjonen er nå Hallo, ingenting er normalt, sånn som situasjonen er nå. Men jeg er jo den voksne her, og må holde angsten på avstand for ikke å overføre mitt eget stress til ham - Jeg forstår bare ikke hvorfor hun skal ringe?! Til meg?! Sier han som har telefonen som en integrert del a...