Koronadagbøkene. Terapihunder

Vi ønsker oss ingen egen hund, det er både mas og lukt og mye stell. Jeg orker ikke en gang tanken på hvordan det vil bli når den eventuelle hunden en dag går bort. Vi sliter jo fortsatt med at kampfisken Robert tok kvelden for snart fire år siden

Noen i husstanden tar hele denne koronasituasjonen litt tyngre enn andre. Derfor elsker vi nabohundene, de fungerer som terapihunder her for tiden

Billie er terapihund for mange, og ser bare tomt på oss hvis vi spør om hun vil være med på tur. Hun vil helst ikke det. Men kos vil hun ha, og kos får hun. Høydepunktet er å ha besøk av Billie hjemme hos oss. Bare tanken på at hun skal komme, fungerer beroligende

Clara derimot, hun vil gjerne på tur. Takk og lov! Minsten er ute hver formiddag, lufter hodet, trener bena og får dekket kosebehovet. Clara er perfekt i både størrelse og fremtoning, og de to er blitt bestevenner på kort tid

Så ikke undervurder konseptet terapihund, for oss er det gull med nabohunder. For så vidt alltid, men særlig nå

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sparkesykler

Perspektiv