Koronadagbøkene. Groundhog day

Det er som i filmen Groundhog day. Hver morgen våkner jeg av klokkeradioen. Jeg hører to minutter nyheter. Som regel de samme nyhetene om antall smittet og døde siste døgn. Dusjer. Går ut på kjøkkenet, der finner jeg den samme mannen som spiser de samme brødskivene med det samme pålegget og sier akkurat det samme som i går: litt sånn trøtt Hei.

Så drikker vi den samme kaffen og vekker de samme barna og har den samme kampen for å få dem opp. De gjør de samme leksene som hver dag, jeg logger meg på de samme programmene og gjør de samme arbeidsoppgavene som i går. Altså ikke så mye

Og sånn går dagene. Ingen variasjon

Det er klart at det virker som vi er i twilight zone da, når sønnen plutselig spør minsten om de skal gå ut og spille fotball. Eller minsten vil vise storebror tegningen han har laget, med påskekylling og påskehare. Og han får gode tips tilbake på hvordan han kan tegne låven i bakgrunnen. Der andre kanskje tenker de har sett nok av de samme tre folkene i det siste, blir de to faktisk hyggeligere mot hverandre. Utrolig

Takk og lov for at det er to dager til påske, sier jeg. Det skal bli så deilig. Bare være hjemme, ha kvalitetstid med familien, kanskje lese litt og se en film på Netflix. Hvis det finnes noe der vi ikke allerede har sett

Accolay har forøvrig roet seg litt, etter at vi fikk stemt fiolinen. Det er klart

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kan du sette på kaffen?

Kjære Trude Mostue