Koronadagbøkene. Ny runde

I påsken får jeg ryddet syloftet. Det føles godt, selv om det bare er jeg selv som forholder meg til det. Jeg finner stoffer jeg har glemt at jeg har, og finner til og med tid til å bruke noen av dem - i tillegg til at jeg gir bort to sekker med ting som bare ligger. Veldig tilfredsstillende

Vi får leieboere i begge fuglekassene i løpet av påsken. Kassene er ferdig innredet med spon i bunnen for å hjelpe meisene med redebyggingen. Så feil kan man altså ta. Det ene paret bruker to dager på å få ut alt rotet før de flytter inn. Men som mannen påpeker: Vi har jo også revet ned og kastet ut det meste her hjemme for å få det som vi vil. Jeg ser den

Mannen bygger plantekasser og levegger som han aldri har gjort noe annet. Det blir bedre og bedre i hagen, og nå er det snart klart for sol og varme og morgenkaffe i kroken der

Og jeg pådrar meg en betennelse i skulderen, som ikke går over. Tenk å klare det kunststykket å få noe så trivielt som en senebetennelse nå. Jeg er jo ikke akkurat overarbeidet, så jeg er usikker på hvordan det har gått til, men jeg har nok hatt det en stund og bare oversett det. Fornektelse fører sjelden med seg noe godt. Jeg får se om det er mulig å få kontakt med en lege for å få noe betennelsesdempende

Nå er vi altså ferdige med en lang og god hjemmepåskeferie, og vender tilbake til hjemmeskole og hjemmekontor med entusiasme og glede. Med de samme folkene vi har forholdt oss til de siste fire ukene

Ikke misforstå, jeg liker både kollegaen på hjemmekontoret og barna på hjemmeskolen, men jeg får liksom ikke en boost av arbeidslyst her lenger. Jeg gjør ikke det. Og jeg som elsker å være hjemme. Det er ødelagt etter denne perioden, det kan jeg love

Nå er det trolldeig på planen, før møter i Teams for hele familien. Vi må ta i bruk alle møterommene på hjemmekontoret i dag, tror jeg

Og alle gleder seg til dette er over