mandag 30. mars 2020

Koronadagbøkene. Puslespill

Til jul tenker jeg at et puslespill kan være greit for sønnen. Han trenger å øve på å konsentrere seg, og faktisk se opp fra telefonen av og til. Det er visst ikke alltid mor og sønn er helt på nett. For puslespill er visstnok det aller siste i verden han kan tenke seg å drive med

Særlig et med 2000 helt like brikker. Jeg går for det vanskeligste jeg finner, selvsagt. Et verdenskart med pirater og gamle våpen. To millioner stedsnavn med så små bokstaver at du nesten trenger lupe for å se

Sønnen viser absolutt null interesse. Men nå i disse koronatider får mannen blod på tann, og går inn for å gjøre ferdig det han startet med til jul. Nå er han veldig nærme å klare det, han koser seg ikke lenger, på ingen måte, men leter opp brikke etter brikke på pur faen

I kveld får jeg faktisk sønnen til å bidra, og gullkorn på gullkorn renner ut av ham. Han liker faktisk puslespill når man er så nær å vinne. Han gleder seg til det hele er ferdig, så vi kan spise middag ved bordet igjen. Han må finne kontorstolen med hjul så han kan trille frem og tilbake langs bordet på jakt etter brikker. Og han jubler nesten hver gang han finner en som passer sammen med en annen. Det virker som det er en enorm overraskelse hver gang det skjer

Minsten vil brenne geografiboken, mannen vil brenne puslespillet med verdenskart. Jeg begynner å se et mønster her. Vi kommer sannsynligvis aldri til å gjøre noe geografirelatert igjen, som for eksempel dra på ferie

Og jeg skal aldri kjøpe et puslespill igjen i mitt liv

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails