Koronadagbøkene. Puslespill

Til jul tenker jeg at et puslespill kan være greit for sønnen. Han trenger å øve på å konsentrere seg, og faktisk se opp fra telefonen av og til. Det er visst ikke alltid mor og sønn er helt på nett. For puslespill er visstnok det aller siste i verden han kan tenke seg å drive med

Særlig et med 2000 helt like brikker. Jeg går for det vanskeligste jeg finner, selvsagt. Et verdenskart med pirater og gamle våpen. To millioner stedsnavn med så små bokstaver at du nesten trenger lupe for å se

Sønnen viser absolutt null interesse. Men nå i disse koronatider får mannen blod på tann, og går inn for å gjøre ferdig det han startet med til jul. Nå er han veldig nærme å klare det, han koser seg ikke lenger, på ingen måte, men leter opp brikke etter brikke på pur faen

I kveld får jeg faktisk sønnen til å bidra, og gullkorn på gullkorn renner ut av ham. Han liker faktisk puslespill når man er så nær å vinne. Han gleder seg til det hele er ferdig, så vi kan spise middag ved bordet igjen. Han må finne kontorstolen med hjul så han kan trille frem og tilbake langs bordet på jakt etter brikker. Og han jubler nesten hver gang han finner en som passer sammen med en annen. Det virker som det er en enorm overraskelse hver gang det skjer

Minsten vil brenne geografiboken, mannen vil brenne puslespillet med verdenskart. Jeg begynner å se et mønster her. Vi kommer sannsynligvis aldri til å gjøre noe geografirelatert igjen, som for eksempel dra på ferie

Og jeg skal aldri kjøpe et puslespill igjen i mitt liv

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer