fredag 20. desember 2019

Den tiden på året

Og det skjedde i de dager at det gikk ut bud fra kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at alle barn i verden må synge Deilig er jorden, minst trestemt, ved alle arrangementer på skoler i desember. Dette var hans viktigste bud i den tid da Erna var landsmoderen i Norge, og Sylvi regjerte ved hennes side.

For det er ingenting som er viktigere for en olje- og energiminister enn å opprettholde illusjonen om at jorden er deilig, og absolutt ikke rammet av en klimakrise. 

Når kongen endelig bare blir frisk igjen og er tilbake i statsråd vil de få dette inn som en egen paragraf i Opplæringsloven. Og i Friskoleloven.

Det finnes ingen viktigere sak i verden i dag enn at en skole i en dal innerst i en fjord et sted i Norge ikke synger Deilig er jorden i denne søte, kristenkonservative førjulstid.

Legg dere det på minnet, og nynn den gjerne både titt og ofte, for denne norske kulturskatten må ikke gjemmes og glemmes. Denne tyske folkemelodien altså, ordlagt av en danske i forbindelse med slaget på Isted Hede i 1850.

mandag 2. desember 2019

Denne søte adventstid

Søndag ettermiddag. Adventstjerne er oppe, lyslenker er hengt ut, fire kubbelys med tall på

Vi får besøk

Et barn kommer hjem fra trening, omtrent til avtalt tid - og har faktisk også vært en tur på svømming

Et barn setter seg for å lese en bok i sofaen sammen med oss

Et barn - samme som fra trening - steker vafler helt uoppfordret

Et barn - samme som trening og vaffelsteker - gjør masse lekser helt på eget initiativ

Et barn - samme som vaffelsteker, trening og lekselesing - legger seg før normal tid og leser bok på sengen

Besøk sitter helt sikkert igjen med inntrykk av at dette er standard prosedyre hjemme hos oss

Vi som bor i huset til daglig er målløse og i totalt sjokk

Men for all del - vi tar det vi får!

søndag 20. oktober 2019

Kjære kunde

Nei, det er ikke dyrt med 195,- for et spennende trykk. 250,- for en håndlaget keramikkopp. 349,- for en sparkebukse i økologisk bomull

Det er altfor billig med masseproduserte varer i kjedebutikkene. Dårlig sydde bukser i polyester. Som går i stykker etter en runde i vaskemaskinen. Plastikkleker fra Kina. Som også går i stykker etter kort tids bruk.

Svar datteren din det neste gang.

torsdag 17. oktober 2019

Donald

Er det ingen voksne hjemme i det hvite hus?

Nå tror jeg kanskje det er på tide at noen fra IT forklarer Donald hvordan man endrer passord på pc-en, for det kan virke som en tolvåring har fått tilgang til både brevmaler og Twitterkonto

onsdag 9. oktober 2019

Onsdag

Jeg liker at ting går på skinner. Spesielt på onsdager, som er den mest hektiske dagen i uken. På onsdager må jeg sørge for at minsten kommer seg hjem og får i seg litt mat (dette skjer via telefon), mens jeg selv kommer meg hjem fra jobb, før jeg bare snur i døren og følger ham til fiolin.

Normalt går dette rimelig greit. Normalt har jeg bil

Denne onsdagen har jeg ikke bil.

Noen har nemlig fylt bensin på bilen. Det er dumt, siden vi har dieselbil. Nå skal det sies at alt som sies om dette fenomenet på internett, er sterkt overdrevet i forhold til vår bil. På internett står det nemlig at en bil med bensin på dieseltanken ikke virker og må stoppes umiddelbart. Fyller man feil, skal man ikke en gang kjøre bilen bort fra pumpene, men sette den i fri og trille den bort.

Noen, derimot, har kjørt fra Karlstad til Oslo. Lykkelig uvitende om at tanken er full av bensin. Dette skal rett og slett ikke gå an, ifølge mekanikeren hos Bilia og alle som mener noe om bil på internett

Men det er altså grenser for hvor mye selv vår bil tåler av feil drivstoff, så nå er den på service. Det kan jo fort bli dyrt, ifølge disse på internett. Gårsdagen var ikke den beste, den heller, kan man si. Vi som skal ha ny peis og alt.

Og så viser det seg mirakuløst nok at bilforsikringen er helt utrolig, og vi er forsikret mot sånt idioti, og slipper unna med bare en liten egenandel. (Med liten mener jeg liten, i forhold til hva en sånn jobb kan koste ifølge disse på internett).

Hell i uhell der altså.

Så på grunn av alt dette med bilen har jeg det i dag litt ekstra travelt, og går tidlig fra jobb for å rekke hjem fordi vi må ta trikken til fiolin.

Og så går ingenting på skinner. Det går faktisk ingen trikk. Det står riktignok ikke noe om dette på holdeplassen, det står bare at trikken skal komme . Og den kommer. Det kommer mange trikker. Som alle snur og kjører til Rikshospitalet igjen. Det går utrolig mange trikker til Rikshospitalet i dag i alle fall. Fortsatt uten å melde fra at de ikke kjører dit jeg skal. Langt om lenge viser det seg at det er buss for trikk. Bortsett fra at ingen forstår at det er bussen som står der, da den er merket Ikke i trafikk.

Jeg kjemper meg til en plass, og så kjører han i vei, bussjåføren for trikkeføreren. Ikke kan han veien. Ikke vet han hvor holdeplassene er, så det er flere som ikke får komme med. Og ikke vet han hvordan han får opp bommen som stenger veien for biltrafikk i rushtiden. Ved den bommen er min tålmodighet så oppbrukt at jeg vurderer å gå av bussen og gå hjem.

Det ender selvsagt med at jeg kommer meg hjem. Det ender jo ofte sånn. Vi kommer oss til og med til fiolin, selv uten bil

Og der velger jeg - av alle ting - å begynne på boken til Haddy mens jeg venter.

Den tror jeg kanskje jeg må uttale meg om en annen dag

tirsdag 1. oktober 2019

Kunden assa

- Hei. Jeg skulle hatt en av disse! Hvilken ville du valgt? Det er til svigerdatteren min. Hun er fra Kina.

- Tja, vanskelig å si. De er jo fine alle sammen. Men kanskje den fredsduen.

- Den? Hvorfor ikke hjertet? eller hva med disse blomstene?

- Nei altså, hjerter er jo også fine...

- Ja, jeg tror jeg går for det. Men du likte ikke det altså? Hun er jo kinesisk

- Vel, jo. Hjerter er også fine, det passer jo fint til en svigerdatter.

Damen betaler og går, for å finne te i løsvekt som passer til hjerte-tesilen til svigerdatteren fra Kina.

En halv time senere:

- Hallo!! Hvor er du?

Jo altså, rett her

- Jeg har tenkt litt - hvis jeg skulle hatt en tesil til meg selv, hvilken ville du valgt?

- Ja altså, det er jo ikke så lett, men kanskje en sånn med blomst på?

- Syns du den passer til meg? Er det kornblomst? Passer den til moren min?

Usikker på hvor moren hennes kommer inn i bildet, og siden jeg verken kjenner henne eller moren kan jeg jo ikke uttale meg så bastant om saken

- Fredsduene da, de er fine!

Ja, som jeg sa tidligere, men som ble nedstemt til fordel for hjertet

- Bestem deg fort, den blå eller den grønne?

- Ok, den grønne da

- Åja, så du liker ikke blå? Jeg tror jeg går for den blå.

Bare hyggelig å bistå altså!



torsdag 26. september 2019

Embryologi

- Har du lekser? spør jeg

- Nja, ikke noe særlig. Jeg må tegne en tiss

Sier sønnen helt nøytralt og uberørt. Han, som låser døra på badet selv om han er hjemme alene. Han går inn på rommet for å tegne

Jeg sitter igjen med så mange spørsmål

Hva slags tiss? Selvportrett? Med speil? Hvorfor?

- Du får se den når den er ferdig, roper han fra rommet, han forstår nok at mamma lurer på en del ting

Og jeg får se. Det viser seg at det ikke bare er én tiss. Jeg får også se kvinnelige kjønnsorgan, en eggcelle under befruktning, eggstokker og fostre i forskjellige stadier

Tegningene er detaljerte og fine, og med piler som viser hva som er hva. Jeg tror aldri jeg hadde så inngående opplæring i forplantningslære da jeg gikk på ungdomsskolen, men om jeg hadde, så ikke tegningene mine sånn ut i alle fall

Sønnen kan altså tegne, både det ene og det andre. Og skulle du noen gang komme over tagging med obskøne bilder av mannlige kjønnsorgan, vil du kjenne igjen de som eventuelt er gjort av steinerelever - de er anatomisk korrekte og har med både prostatakjertelen og urinrøret

mandag 23. september 2019

Tyskprøven

Hører sønnen prate i telefonen, og det er egentlig over leggetid. Er halvveis på vei inn for å be ham legge på, men så hører jeg hva de faktisk snakker om.

Det er ikke om jenter eller trening eller bare tull.

- Ja, men stammen! Du har stammen av verbet. Og så er det presens perfektum. Da bøyer du haben og sein. Jeg forstår det egentlig, men det er ikke så lett å huske på alt. Vi får lese litt i storefri

Ok, vi lar dem holde på litt til da

tirsdag 17. september 2019

takkforidag

Når du har det travelt og trikken ikke kommer fordi den står i kø og du går til neste stopp for å finne den andre trikken og den bare kjører rett foran nesa di og alle de andre også går til den trikken og du blir stående klemt sammen med hundre andre som sild i tønne når det endelig kommer en trikk og hun ved siden av deg gnir puppen sin frem og tilbake over overarmen din halve turen og du kjenner at tampongen lekker fordi du ikke hadde en ny å skifte til før du gikk fra jobb og du har ca tre minutter hjemme før du skal kjøre tre motvillige unger som heller vil spille fotball til fiolin og du sitter en time og hører på kaoset på spilletimen og du tror du skal rekke å spise middag i ti minutter før du drar på fau-møte men oppdager at det ikke kommer til å skje og du må gjøre det på to minutter

Det er den dagen du oppdager at vinhyllen er tom

søndag 8. september 2019

Otto

Vi har hatt besøk i helgen. Av Otto

Otto er ikke et nesehorn. Otto er en hund. Eventuelt en teddybjørn, det er ikke så lett å se forskjell.

Han har masse brune krøller og en buskete bart. Han logrer og smiler og koser, og tigger mat så fort vi nærmer oss kjøkkenbenken. Ikke lukter han sånn veldig hund heller, noe jeg setter særlig pris på

Hjemme hos oss er det helt perfekt med sånne lånehunder som Otto, siden bare 1/4 av husstanden har aktivt lyst på hund. Ved å låne, får vi dekket et behov uten det fulle ansvaret som følger med å eie. Og han som ønsker seg hund så veldig, får se hvor mye jobb det faktisk er. Selv om det ikke er han som er ute klokken 07.10 for en liten tissetur.

Han bjeffer så fort han hører en lyd, og henger i sofaen og varsler at det er fugler og ekorn i skogen. Tilfelle vi ikke har sett det, liksom. Flaks for oss at rådyrene har holdt seg unna denne helgen.

Og når vi skal sove, har han og minsten to forskjellige planer.

Minsten vil ha ham med opp i sengen. Otto vil ikke det.

Otto vil nemlig ligge på gulvet ved min seng. Hvis jeg ikke umiddelbart responderer når han kommer snikende, står han der med snuten på sengekanten og bare ser på meg, til jeg skvetter og strekker ut en arm. Armen må ha kontakt hele natten. Det minner meg om da guttene var baby og jeg hadde sprinkelsengen så nær at jeg bare kunne legge hånden på magen hvis de våknet.

Jeg som trodde jeg var ferdig med sånne våkenetter. Flaks for Otto at han er så søt

fredag 30. august 2019

Bokstavelig talt

Mamma: - Ja, han var skikkelig flink hos legen. Jeg måtte snu meg bort for ikke å besvime, men han tok blodprøven på strak arm

Minsten (10 år, strekker ut armen): - På strak arm ja, bokstavelig talt

Det er gutten til mamman sin, det!  

mandag 26. august 2019

Bilfritt

Ja, jeg forstår at diskusjoner om bomring, fjerning av parkeringsplasser og utbygging av sykkelvei og kollektivtilbud i Oslo er betente temaer

Men å bruke ord som apartheid i denne sammenhengen er ganske historieløst og ufint

Apartheid er en politisk ideologi og system for rasebasert segregering og adskillelse i Sør-Afrika mellom 1948 og 1994

Så nei, hvit, middelaldrende mann med hund og Tesla i Gyldenløves gate på Frogner, du er faktisk ikke utsatt for apartheid.


fredag 9. august 2019

Kjære PostNord

Jeg har hatt bursdag.

Det begynner å bli en liten stund siden nå.

Jeg fikk gave av mannen. En stol jeg skal ha i hagen. En jeg har ønsket meg lenge.

Akkurat i år får jeg vel neppe brukt stolen, da den for øyeblikket holdes som gissel hos PostNord. Ingen hos PostNord kan si hvor den er. Den er levert på en sentral. Jeg bor i Oslo. Muligheten for at stolen er på vei til Svolvær er absolutt tilstede.

Så altså, PostNord:

Høyskolen starter opp høstsemesteret om en snau uke. Kan jeg få anbefale at alle deres ansatte, inkludert ledelsen, tar en årsenhet i logistikk og administrasjon? Det vil koste litt, men jeg tror dere vil tjene på det i lengden

onsdag 10. juli 2019

Fugleliv

Du vet, når du sitter der i en RIB ved Jura, pakket inn i noe vind- og vanntett så du ligner en Teletubby, og fyren som driver opplegget med å vise frem skotsk flora og fauna, Tom, babler ivei om det vi ser.

Og vi kikker. Og nikker. Og googler i smug, all fauna vi ikke forstår på engelsk. Og ikke kjenner igjen, når vi først får øye på det han muligens snakker om

Særlig den litt ukjente oystercatcher. Aldri hørt om. Jeg kan ikke skryte på meg å kjenne den igjen, sånn visuelt. Ikke klarer jeg helt å forstå hva fyren, Tom, kaller den fuglen heller, så Google kan nok ikke bistå

Alle mumler i kor: tja, hva er det da, hva slags fugl er det vi ser? Hva kalte han den? Hva heter den på norsk da? Kan vi Google?

Og minsten bare: - Det er en tjeld

Nettopp

mandag 24. juni 2019

Lesing på trikk

Det sitter en ung mann på trikken. Han har vært på Norli og kjøpt en ny bok. Den ser intellektuell ut; innbundet, med oransje løst omslag og den har ikke forord men fortale, eller noe sånt jålete

Jeg lurer på om det er Nietzsche

Mannen er kjekk, med kledelige skjeggstubber, halvlangt hår i en topp på hodet. Og kordfløyelskjorte. Med rødvinsflekker

(Han var sikkert på fest på lørdag, med medstudenter fra HF, der de diskuterte Nietzsche og Marx og Solzjenitsyn mens de drakk billig rødvin fra kartong. Eller gjør ikke de unge det lenger, drikker de bare dyr kvalitetsvin kanskje?)

Han klarer ikke vente til han kommer hjem, så han begynner å lese på trikken. Det er litt fascinerende å se. Han ikke bare rører på leppene mens han leser, han fører også hånden frem og tilbake over siden, for å følge linjene

Jeg derimot, lurer mest på hvordan jeg skal få sett tittelen på boken uten å legge meg på gulvet

Og så har den intellektuelle boken selvsagt noter. Ikke bare fotnoter, som ofte kan fylle halve siden, men som i det minste er på samme side du faktisk leser. Nei, den har en samlet liste over alle noter bakerst i boken. Og det er her det virkelige problemet oppstår

For han har ikke så mange hender. Han leter frem notelisten for hver gang (og det er visst mange noter i denne boken) leser den riktige noten, og slipper sidene ned igjen for å fortsette i teksten

Etter en note har jeg lyst til å foreslå at han legger flappen på omslaget inn der notene begynner. Som et bokmerke. Etter fire noter forsøker han en litt klønete variant med en finger imellom, for å holde styr på sidene. Etter seks noter klør jeg etter å tipse om bokmerkeløsningen min, og etter åtte noter holder jeg på å gå i frø. Da kommer han endelig på at han kan legge omslaget mellom som et bokmerke. Og så må han gå av trikken

Det viser seg å være Nietzsche

Kjære forlagsredaktører - det er mange i Norge som sliter litt med lesing, men som likevel interesserer seg for verdenslitteraturens mange sider

Noter ødelegger leseflyten

Dropp dem!

torsdag 6. juni 2019

Norske kriser

Hva er det med folk?!

Det er krise

På grunn av bompenger

På grunn av færre parkeringsplasser i sentrum

På grunn av mangel på Gastromat (av alle ting)

På grunn av for mye sol eller regn eller mangel på sol eller regn

Altså

Skjerp dere!

Det er ikke krise i Norge. Det er krise mange steder i verden, men bompenger og parkeringsmangel i sentrum er ikke krise

Jeg gjentar: dette er ikke kriser

Bli voksne!

fredag 3. mai 2019

Nok kaker?

Noe er galt

Fredag før konfirmasjon, og det er jeg som lurer på om vi ikke har nok kaker

Ikke mannen. Ikke sønnen. Men jeg

Jeg tipper Merkur er i retrograd eller noe sånt, for dette er uvanlig

Jeg baker en kake til, jeg



onsdag 1. mai 2019

Brødkniven

- Men har vi ingen brødkniv? spør tenåringen 

- Har du sett i brødboksen? spør mammaen

- Brødkniven ligger alltid i brødboksen, sier pappaen

- Skal ostehøvelen ligge i ostepakken da?

Pappaen har ikke noe godt svar, og tar seg en tur ut

søndag 14. april 2019

På steiner’n

Det er sutring og gnål hele den siste uken før påskeferien.

Han må opp så tidlig. Det er for langt å gå. Det er så kjedelig på skolen. Han vil heller være hjemme. Han har vondt i magen. Det er altfor lenge til ferien (fredag morgen).

Fredag ettermiddag ligger ungen igjen og klager.

Han skulle ønske det var mer skole. Det er for lang påskeferie. Det er kjedelig å være hjemme.

Han vil mye heller være på skolen. Der lærer de nemlig hallingdans.

Jeg gir rett og slett opp.

#steinerunger

torsdag 11. april 2019

Reiseregninger

Tirsdag var jeg på en konferanse. På Gardermoen. Ikke i Odda

Jeg tok Flytoget frem og tilbake, jeg har kvitteringer

Beyonce var ikke der

Jeg er helt sikker på ovenstående 

Nå må jeg bare få tilgang på HR-systemet på ny arbeidsplass

#reiseregninger
#veldigusikkernå

tirsdag 9. april 2019

Statsministeren

Jeg trodde egentlig at jeg hadde mitt på det tørre sånn på samfunnskunnskapsfronten. Helt til jeg ble krast irettesatt av en deltaker på jobb.

- Nå er det kort tid til Erna må byttes ut. Hun har jo sittet i snart åtte år. Da må hun gå av. Sånn er det i Norge. Akkurat som i USA. Det må jo du vite! Du er jo norsk. Tenk at jeg må stå her og belære deg om dette! Det er jo helt utrolig, det kan jo ikke være sånn at jeg, som ikke er norsk, kan mer om dette enn deg, som er født i Norge! Du ser i alle fall sånn ut.

Det som er utrolig, er jo at jeg ble veldig usikker. Han var så skråsikker og så brysk mot meg, at jeg faktisk måtte google.

Det er ikke jeg som er helt sløv, heldigvis. Gerhardsen for eksempel, satt som statsminister i 17 år.

Jeg håper nå likevel ikke Erna blir sittende så lenge.

torsdag 4. april 2019

Sparkesykler

Jeg ser Blindeforbundet reagerer på disse nye el-sparkesyklene som nå ligger strødd rundt i byen. Jeg tenker jo at selvfølgelig vil dette gå galt, til og med jeg som ser vil jo snuble i de der

Men neida, det er ikke det som er problemet

Problemet er påkjørsler. Bakfra

Er det førerne av sparkesyklene som plutselig er blinde da eller?

onsdag 3. april 2019

Kjekk

Overhører samtale

- Men kan man egentlig si at en jente er kjekk?

- Ja? Man kan vel det. Ikke sånn kjekk-kjekk liksom, men...

- Kjekk å ha

Ungdom altså - man må jo le

mandag 1. april 2019

April april

Du vet du har barn på en skole hvor tavlene fortsatt er grønne og analoge, når frøken må late som hun blir lurt av skolekritt fra godterihyllene 1. april

lørdag 30. mars 2019

Bevegelsessensor

I den store sagaen om oppussing rakner det nesten for mannen i dag

Vi har bygget et spiskammer innenfor kjøkkenet. Og med vi mener jeg som vanlig min mann og min pappa. Jeg bidrar fortsatt ikke nevneverdig (bortsett fra med gode råd i forhold til kapping av dør i forhold til skjevt gulv)

I spiskammeret har vi, altså mannen, montert en lampe med bevegelsessensor, sånn at vi, når vi går inn der med armene fulle av mat og kaker, slipper å tenke på å famle etter lysbryter. Vi har bare ventet på å få inn en dør der, sånn at lampen ikke slår seg på i tide og utide, så fort vi puster på kjøkkenet

I dag får vi dør. Og mannen blir på grensen til desperat. For det viser seg at lyset slår seg på selv om døren er lukket

Han tetter glipen under døren.
Lyset slår seg på.

Han teiper nøkkelhullet.
Lyset slår seg på

Han henger et teppe på den ene siden.
Lyset slår seg på

Han henger et teppe på den andre siden.
Lyset slår seg på

Han gir opp og tar seg en øl.
Lyset slår seg på

Jeg lurer på om det faktisk kanskje heller er lydsensor på den lampen

mandag 25. mars 2019

Nytt gulv

Vi driver fortsatt med oppussing. Eller vi - det er mannen som driver med det. Jeg bare bor her, i tillegg til å ha et og annet ønske om hvordan han skal gjøre ting

I forbindelse med den tidligere omtalte konfirmasjonen i mai, må vi ha gulv på kjøkkenet. Ellers nekter nok konfirmanten selv å ha selskap. Selv om tante syns det gamle gulvet er fint, er jeg litt enig med konfirmanten

Så nå legger mannen gummifliser, litt under tvil. Sånne de bruker på flyplasser og i heiser og sånn, grå med knotter på. Det blir veldig kult, jeg tror til og med mannen selv innser det nå

Men det er godt det er en hel måned pluss litt til fest, så vi får luftet ut her - for akkurat nå lukter det sure gummistøvler i hele huset

fredag 22. mars 2019

Isdrøm

- Jeg ville jo ikke våkne nå, jeg drømte at jeg spiste is,

sier minsten da jeg vekker ham

- Jeg ble jo ikke en gang ferdig med isen! La meg sove mer!

Man kan dessverre ikke få med seg alt. Det gjelder i drømme som i livet ellers

- Jeg kjenner fortsatt smaken av is i munnen, smatter minsten, men innser at han må stå opp og gå på skolen

Kanskje jeg skal ta ham med og spise is i helgen. Det er jo tross alt vår, sol og på tide å innvie issesongen

tirsdag 19. mars 2019

Gode gjerninger

Jeg har hatt en ganske spesiell dag, av ulike årsaker, men noen ting er jo morsommere enn andre da

Særlig når man er på den andre siden av historien enn Lars, som jeg møter i kassakøen på Rema i ettermiddag. Lars har nok ikke sin aller beste dag, der han bare kjapt skal innom butikken på vei hjem. Jeg tipper han har en sulten familie der hjemme, som venter på både brokkoli og rømme

Hvordan Rema kan komme på at det er lurt å bare ha en åpen kasse klokken 16.45 er utenfor min forstand. Køen er lang, og de ansatte er få, og mange er sultne

Først faller brokkolien til Lars fra hverandre, ut av plastikken. Etter at den er skannet. Neitakk, sier Lars, jeg orker ikke å stresse noe mer med ny brokkoli, så den får utgå. Samtidig som han kaver og pakker i poser og mister et rømmebeger i gulvet så lokket flyr av og rømmen renner utover. Enda litt mer stresset forsøker han å rydde opp sølet, pakke i poser og betale for alt som ikke har falt i bakken eller gått i oppløsning. Jeg kjenner igjen en desperat person når jeg ser en, etter årelang trening med skal bare kjapt innom på vei hjem fra barnehagen, småbarn og lavt blodsukker i god kombo. Og køen vokser

Panisk rydder og pakker han, men ved betalingen stopper det helt opp. Kortet blir avvist, og samme hvor hardt Lars stapper det inn i kortleseren nekter den å ta imot. Nå er køen utrolig lang, og Lars blir litt amper, samtidig som han med litt desperat munter stemme forsøker å beklage til oss som står bak

Jeg kjenner på stresset, og tilbyr meg å betale for ham, om han har Vipps. Gjett om Lars har Vipps! Sjelden har jeg gjort en mann så lykkelig. Jeg får 978 kroner inn, og trekker kortet mens alle bak oss i køen holder pusten og krysser fingre for at det virker. Og at jeg husker koden

Det virker! Og jeg husker koden!

Vipps er jo egentlig helt supert. Nå kan Lars få laget middag til familien, og jeg kan føle at jeg har gjort en god gjerning

mandag 18. mars 2019

Kunden - har den alltid rett?

Jeg er med i et kollektiv hvor jeg selger klærne jeg syr. Fargerike og lekne barneklær, både bukser, gensere, luer og kjoler

Jeg kan forstå at man ikke vil kle babyen sin i rosa, hvis det er en Marius eller en Petter. Jeg kan også forstå at Marius og Petter ikke får kjoler

Hvis de ikke velger det selv, da syns jeg de skal få

Det jeg ikke kan forstå, er at en Thea eller en Marie ikke kan ha en grønn t-skjorte med sykkel på

Jeg beklager da altså, kjære kunde som i dag kritiserte alt vi hadde av barneklær, fordi det enten var for lite, for stort, for dyrt (det er håndlaget vet du) eller for feil farge: 

Jeg står for svaret mitt - de t-skjortene er laget for barn, ikke for gutter

Så nei, kunden har kanskje ikke alltid rett

mandag 11. mars 2019

Konfirmasjon

Det er så mange spørsmål som melder seg

Må vi ha bordkort?
Kan vi servere taco?
Får vi fjortenåringen til å ta av seg hettegenseren for noen timer?

Og den rosa sangen, kan vi bare finne noe på Spotify?

torsdag 7. mars 2019

Tannlegen

Eldstemann må til tannlegen i dag

På vei dit har vi en liten prat om regulering eller ikke regulering. Prognosene sier nei, men det er klart vi lurer litt

Følgende samtale i bilen:

- Det vil jo være kjipt om du må ha regulering da

- Ja, hvis de foreslår det, sier vi nei

- Tenk så flaut det blir når du må rope på mamma da, for å få hjelp til å komme løs fra H (kjæresten, som har regulering)

- Mammaaaaaaaaaaaa

Sjekker av for ting som er kleint å snakke med mammaen sin om: kyssing

Sjekker av for ting vi slipper: klippe løs fjortiser som kysser

For tennene er fine, og det er ikke behov for regulering.

onsdag 6. februar 2019

Bilder

Jeg finner en eske full av gamle bilder. Altså sånne på papir

Vi var unge, vi var slanke. Vi hadde håpløse briller, rare klær og skrekkelig frisyre. Og stua, den tror jeg vi forbigår i stillhet

Det er masse bilder av folk jeg ikke vet hvem er, kjente jeg dem? Hva gjorde vi? Hvilken konsert var vi på?

Jeg finner også ultralydbilder. Fra Rikshospitalet, datert 06.01.2002

Jeg lurer særlig på hvem det kan være. Jeg var i alle fall ikke gravid 6. januar 2002

fredag 1. februar 2019

Folkeskikk

To ganger i året, eller noe sånn, er mannen og jeg ute sammen. Da er det gjerne i anledning konsert. Og på konsert har jeg innfunnet meg med at jeg ikke ser noe. Jeg er 164 cm høy. Mange er 187 og deromkring. Jeg forstår fullt og helt at de også skal få gå på konsert. Jeg kan også til nød godta at noen skvalper litt øl på meg ved et uhell. Sånt skjer

Men det jeg ikke godtar, og ikke forstår, er folk som bruker 585 kroner på en konsertbillett for å stå og skvaldre med venninna si under hele konserten. Midt i mengden

Så kjære dere to på dagens konsert. Det er mulig dere trenger å avreagere etter en lang dag på jobb hos Canal digitals kundeservice eller hvor dere nå jobber. Jeg forstår at man kan bli litt bitter og kjip av å jobbe der. Men det er fint om dere kan bedrive den avreageringen et annet sted enn på konsert. For selv om dere kanskje ikke bryr dere så mye om musikken, så er det mange andre som gjør det.

Blant annet alle vi som sto rundt dere.


(Muligens er det annerledes på DDE-konserter som dere sikkert frekventerer oftere, men det vet ikke jeg noe om.)

Som jeg jo foreslo for dere, så er det billigere å høre Madrugada på Spotify hjemme. Da slipper jeg å høre på 25 minutter sammenhengende prat mens bandet på scenen gjør så godt de kan for å overdøve dere, og dere slipper å rope til hverandre for å overdøve den slitsomt høye musikken.

Når du er over 40 år bør du i tillegg ha såpass med folkeskikk at du enten tier stille eller flytter deg når andre hysjer på deg. Du blir ikke stående og tilfeldigvis dulte inn i andre mens du later som du ikke vet at du gjør det. Når du er over 40 forventer jeg at du oppfører deg. Kjære deg, det forventer jeg av barna mine

De klarer det. De er 10 og 14.

Hadde det ikke vært for at han dere var der sammen med etter hvert innså at dere oppførte dere som noen jævla drittunger og gikk imellom, hadde jeg antakeligvis sittet her med ispose på knokene nå. Jeg har ikke vært så nær å slå noen siden jeg banket Ronny i sjetteklasse.

onsdag 30. januar 2019

Nok en busstur

Jeg lurer på om jeg skal starte serien "Busshistorier fra virkeligheten"

Denne gangen er det to gutter fra videregående, tipper de går i andre klasse. Jeg setter meg på setet foran, tydeligvis midt i en diskusjon om trening. (Disse gutta kjenner jeg ikke, men jeg pleier å se dem på bussen ganske ofte)

- Jeg trener da, og woooof så har jeg den six-packen. Tricepsen vokser, bicepsen vokser...

- Ja, men du må trene for å holde deg i form da, føle deg bra, være sunn. Og så hvis jentene liker det, er jo det bare en bonus

- Jeg syns det er så vanskelig å snakke med jenter, jeg. De er ofte så dumme. Jeg sier noe, og de bare høh? og faller helt av liksom. Haka havner nedpå sånn (tipper han illustrerer akkurat dette)

- Ja, men du er jo skikkelig smart da, du bruker sånn avansert språk og sånn lissom

- Takk, mann! Det var hyggelig sagt. Statistisk sett skal det litt til å finne noen man connecter med da, passer helt sammen med på samme nivå lissom. Er man dum, er det mye enklere lissom, for alle andre er jo også dumme. Og så er ofte de smarte ganske schtøgge da, det er lettere å finne en pen dum en

- Som Einstein for eksempel. Han var jo ikke så pen, men han var dritsmart. Nå må jeg gå til banen. Snakkes 'a!

Det er ikke selvtilliten det står på blant ungdom i dag

mandag 28. januar 2019

Jobb. Og sånn

Jeg skal slutte i jobben min, om en måned. En jobb jeg er veldig glad i, som jeg veldig ofte - det vil si nesten hver dag - føler at gir mening. En jobb som så ofte setter ting i perspektiv

Neida, jeg skal ikke slutte for alltid, jeg skal ha permisjon et års tid. For å gjøre noe helt annet, noe som ikke innebærer å måtte være superfleksibel og overpositivt på tilbudssiden hver eneste dag. Et sted hvor jeg får konsentrere meg om en ting om gangen, fordype meg i det som faktisk er jobben min, og ikke behøve å hjelpe til med isbrodder, skriverproblemer, datautfordringer av ymse slag, få tilbudt ferdigskrelte appelsiner, være et slags sosialkontor eller avverge full pornofremvisning i biblioteket (på Youtube altså, live har jeg heldigvis til gode å oppleve)

Misforstå meg rett; jeg elsker jobben min. Men noen ganger er ikke overskuddet der til å gi alle det de fortjener. Det er ikke hver dag jeg er klar for alt som møter meg på jobb. Og selv om sjefen vet at det ikke er lurt å komme med de tyngste oppgavene før jeg har fått kaffe, er det ikke alltid nok

Jeg beklager til alle dere som nå tenker dette er leit. Jeg syns også det. Samtidig som jeg kjenner på en ørliten glede inni meg, over at lille meg kan bety så mye for noen at de faktisk begynner å gråte over at jeg har fått annen jobb

Jeg er ydmyk og glad for det, og ønsker meg geriljabrodert skilt til kontoret hvor det skal stå: Du skal ikke ha andre bibliotekarer enn meg

fredag 25. januar 2019

Gepardfødsel eller ikke

For et par uker siden la jeg merke til en overskrift på Dagbladet om å se geparden Kimani i Dyreparken føde. Live

Jeg klikker ikke på sånt, men registrerer det jo, litt sånn i sidesynet

Dager senere står overskriften der fortsatt, og jeg begynner å føle med det stakkars dyret. La henne slippe

De siste dagene har det virkelig tatt av. Det viser seg jo at geparden ikke er gravid i det hele tatt. Hun har bare innbilt seg hele greia. (Det er litt som å følge det der fjellet som kanskje eller kanskje ikke faller ned)

Nå er det nesten sånn at jeg begynner å tro at Kimani tjener penger på dette, at hun er en gepard-influencer. Hun er i alle fall omtalt som kjendisgepard i dag

Litt som de fleste andre kjendiser i Norge i dag der, altså; få deg et ligg på TV, og vipps er du kjendis

torsdag 24. januar 2019

På bussen

Høydepunktet i min karriere som busspassasjer må være samtalen mellom to jenter på 17:

- Jeg tror mamma har et forhold til ham! Det var skikkelig kleint å være der

- Åh! Er ikke han læreren din?

- Nei, men jeg får ham som lærer neste år

- Shit, tenk så gode karakterer du vil få da, når han har pult moren din!

Jeg kjenner moren hennes


torsdag 17. januar 2019

Vi pusser opp. Fortsatt

Jeg vet ikke hvordan du har det hjemme, men her i huset er vi nå altså der at mannen fnyser når han ikke finner en eneste episode med Sinnasnekker’n på TV, henter seg et glass portvin og setter på sesong 11 av Grand designs på Netflix isteden.

Hashtag formyeoppussing?

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails