Jobb. Og sånn

Jeg skal slutte i jobben min, om en måned. En jobb jeg er veldig glad i, som jeg veldig ofte - det vil si nesten hver dag - føler at gir mening. En jobb som så ofte setter ting i perspektiv

Neida, jeg skal ikke slutte for alltid, jeg skal ha permisjon et års tid. For å gjøre noe helt annet, noe som ikke innebærer å måtte være superfleksibel og overpositivt på tilbudssiden hver eneste dag. Et sted hvor jeg får konsentrere meg om en ting om gangen, fordype meg i det som faktisk er jobben min, og ikke behøve å hjelpe til med isbrodder, skriverproblemer, datautfordringer av ymse slag, få tilbudt ferdigskrelte appelsiner, være et slags sosialkontor eller avverge full pornofremvisning i biblioteket (på Youtube altså, live har jeg heldigvis til gode å oppleve)

Misforstå meg rett; jeg elsker jobben min. Men noen ganger er ikke overskuddet der til å gi alle det de fortjener. Det er ikke hver dag jeg er klar for alt som møter meg på jobb. Og selv om sjefen vet at det ikke er lurt å komme med de tyngste oppgavene før jeg har fått kaffe, er det ikke alltid nok

Jeg beklager til alle dere som nå tenker dette er leit. Jeg syns også det. Samtidig som jeg kjenner på en ørliten glede inni meg, over at lille meg kan bety så mye for noen at de faktisk begynner å gråte over at jeg har fått annen jobb

Jeg er ydmyk og glad for det, og ønsker meg geriljabrodert skilt til kontoret hvor det skal stå: Du skal ikke ha andre bibliotekarer enn meg

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue