Innlegg

Viser innlegg fra 2014

Mormorer altså...

Nei. Det er jo ikke alltid så lett med disse lekene unger driver med. Men det er ganske morsomt Mormor forteller om barnebarnet (guttas kusine) som vil overta huset når mormor og morfar dør (ifølge mormor vil ikke det skje før om mer enn 30 år) fordi det er hjemmelaget (det stemmer jo for så vidt) og bør bli i familien Og mormor oppsummerer: Men om de andre (altså mine gutter) også er interessert i å overta huset, da må dere gjøre sånn skje - kniv - gaffel for å finne ut hvem som får det! Først må vi bare fastsette reglene og finne ut om det er gaffel eller kniv som er sterkest

Julefred

Bilde
Jeg lærer aldri. Jeg tenker hver eneste gang, at denne gangen går det sikkert bra . Vi er så motiverte, alle sammen, dette blir kjempegøy Og så skjer det samme. Gang på gang Også i dag Melding til mannen: Jeg kjøper pølser. Lag bål i grillen, finn pinner å steke pølser på Mannen: Jeg har ikke spikkekniv lenger. Vi får bruke noe annet Jaja. Det klarer vi vel. Vi har vel noe grillspyd eller noe Hjemme, fullastet med pølser og lomper og melk til varm kakao, og pågangsmot og nå skal vi kose oss, for været er helt fantastisk og det er lille julaften Eldstemann aner ikke hvor utebuksa er, ei heller ullstilongsen. Han forstår heller ikke at å spørre om hjelp er en mulighet. Mamma finner nemlig både utebukse og ull på første forsøk. Minsten nekter å gå på do før alt utetøyet er på. Dessuten klør nisseluene, så det er helt uaktuelt å ta på dem. Det viser seg til alt overmål at grillen er full av mugg, så den kan ikke brukes Mamma er kjempesur, og truer med å avl

Brannfeller i julekosen

Bilde
Jeg elsker bål i peisen nå når det er kaldt ute Jeg er bare litt dårlig på å få det til. Jeg er veldig god på å få opptenningsveden, avispapiret, brikettene og annet til å ta fyr. Jeg sliter bare veldig med å faktisk få veden til å ta fyr. Det er sikkert fordi jeg aldri gikk i speideren Det er faktisk så ille at jeg noen ganger lurer på hvordan det i det hele tatt kan begynne å brenne, sånn helt av seg selv, i hus, båter, skog og kratt. Særlig når jeg har brukt tre kvarter på å få til et enkelt bål som brenner i peisen, der alle forutsetninger bør være til stede for umiddelbar flamme Nå i julen er det mye bål og kos. Om man får det til da. Og stearinlys. Da er det viktig å passe godt på. Særlig de lysene. De brenner nemlig mye bedre enn veden i min peis, og da kan det fort bli farlig Så selv om det er kos, er det også alvor. Ikke gå fra levende lys. Ikke brenn lys i nærheten av gardiner. Dropp pynten rundt - om noen fortsatt bruker lysmansjetter Mannen har i t

I denne søte juletid

Bilde
... blir det nesten litt for mye gnål om gaver og ting Jeg - som elsker å både gi og få gaver - syns det er for mye. Fordi vi har alt. Vi har rett og slett for mye av det gode. Hadde det vært opp til meg, hadde vi droppet det hele. Men jeg ser også at det blir litt kjedelig Så en mellomting kan jo være greit. Gi noe hyggelig, til en grei pris. Gjerne noe hjemmelaget. Eller noe som er laget av andre som forsøker å leve av å lage noe som ikke alle andre lager Det er her reklamen kommer inn i bildet. Hva med å støtte kunstnere og slike som jeg, som syr og pusler med dette og hint litt sånn på si'? Den muligheten har du, midt i Oslo, på Skaperverket i Markveien 60 Butikken er full av morsomme ting, hjemmelaget med kjærlighet, og definitivt ikke masseprodusert av barn i Bangladesh Vi holder åpent både søndag, mandag og tirsdag. Mandag er det til og med jeg som står bak disken. Så legg turen innom Skaperverket, det er mulig du finner noe til både han på 16, tante O

Kong Julien

Bilde
Eldstemann blir i fyr og flamme da han oppdager at det er gratis mat og drikke Minsten er strålende fornøyd med fri tilgang på frukt Mamma ser både Vinnie, Superpapsen og noen andre kjendiser hun drar kjensel på. (Ingen av de andre i mitt følge aner hvem disse folkene er. Jeg er starstruck) Pappa dilter stort sett etter. Og forsyner seg litt av den maten sønnen også spiser av Vi blir invitert på Netflix' premierefest for å feire at Kong Julien, den litt egosentriske lemuren fra Madagaskar, får sin egen serie på Netflix . Den kommer på tv (eller der du ser Netflix da) i morgen. Vi har allerede sett to episoder Jeg liker Robert Stoltenberg. Han har dessverre en litt utydelig aksent, noe av det som er med på å gjøre ham ganske morsom som crazy konge, så minsten får nok ikke med seg alle poengene. Men uansett, han er fornøyd han, to episoder på stor skjerm, melon, ananas og brus - kvelden er reddet Sønnen er overveldet over goodiebag. Han tar til og med

Om ledelse og lam

Bilde
Jeg har aldri drømt om å være leder for mange mennesker, med mye ansvar og mye å holde styr på. Jeg er glad i å ha klare forventninger til hva jeg skal gjøre, en tydelig leder og spillerom til å være kreativ innen gitte rammer. Jeg startet på en master i ledelse for et par år siden, men jeg måtte gi meg. Kanskje jeg hadde hatt igjen for å fortsette, innser jeg nå. Men der og da var det altfor mye for meg Derfor er jeg - kanskje mest av alle - meget forundret over at jeg i år leder et julemarked med stor suksess. Jeg går inn i dette under stor tvil, og er lenge usikker på om jeg har begitt meg ut på noe jeg aldri i verden vil klare å gjennomføre Jeg har tenkt julemarked siden september. I november, da jeg fløy til Stockholm for en helg, var ikke hovedfokus på vei over: Stakkars barna mine, som mister en mor om flyet styrter! Men heller: Hvem skal overta lederoppgaven og få julemarkedet vel i havn hvis flyet styrter med meg inni?  Heldigvis styrter ikke flyet, og jeg kan for

Julemarked

Bilde
For de av dere som bor i ikke så altfor lang avstand fra Oslo og Nordstrand, kan jeg tipse om et supert arrangement i dag, lørdag Steinerskolen på Nordstrand, i Solveien 113-115 , har sitt årlige, tradisjonsrike julemarked fra klokken 11 til klokken 17 i dag Her blir det sang og dans, lyseurytmi, hest, glaserte epler, julepynt, vi har en norgesmester i svart kaffe bak kaffemaskinen, vi har Ketil Bjørnstad på piano i Musikkafeen, det blir fiskedam i barneboden, helgrillet lam, laks i lompe og 200 vietnamesiste vårruller I delikatessen bugner det av godsaker, blant annet 17 utrolige pepperkakehus, -borger og -utedoer, sild, eplemos, sjokolade, kjeks og mye annet Selv om dette blir en morsom dag, gleder jeg meg litt til den er over. For det er jeg som står som leder for det hele Derfor må jeg dra på skolen nå, for å åpne opp for alle de som kommer og skal gjøre en innsats i dag Vel møtt!

Julegleden

Bilde
Hvordan skjedde dette, liksom? Jeg, som egentlig kunne avlyst hele julen, og som i allefall ikke pynter noe før kanskje 22. desember, har en liten julegris i huset En som elsker å pynte. Som hver dag sjekker hvor lenge det er til vi kan begynne å brenne lyset som skal brennes hver dag i desember. Som står klar for å gå på loftet og hente julepynt før klokken ni en søndag morgen. Som gleder seg til pepperkakebaking og adventslys og insisterer på at vi må ha juletre. Helst fra og med i dag. Som henger opp pappas julekuler med Nightmare before christmas og er strålende lykkelig over at vi endelig får opp en stjerne i vinduet og krans på ytterdøren Jeg vet ikke helt hvor denne gleden kommer fra. For selv har jeg mer enn nok med å komme meg gjennom dagene uten å måtte tenke så mye på juletre, julelys, julemat og julekaker, julepynt og julegrøt og all slags julesaker Det er mulig han er påvirket av Karsten og Petra. Siden vi var på kino i går og så den nye julefilmen. De ønsker

Høl i hue

Bilde
Sønnen ringer. Helt hysterisk. Han har slått hull i hodet, og er hos en kompis, og mamma må komme umiddelbart Det er bare det at mamma må først lukke biblioteket, ta banen hjem, hente bilen og finne ut hvor kompisen bor. Det er liksom ikke gjort på en-to-tre. Det tar sin tid. Selv om mamma slenger seg rundt. Ikke vet jeg om alt er lukket og låst på jobb Men det kommer kanskje litt i annen rekke, når sønnen din er på hysteriets rand Jeg finner ham. Og ser såret i hodet. Forstår jo umiddelbart at kinobursdagen til kompisen utgår, for sønnens del i alle fall. Og må brutalt forklare ham det. Dessverre vennen, fredagen vil ikke være fylt med burgere, popkorn og film på kino. Men vil heller bli tilbrakt på legevakten Hysteriet bryter ut igjen. For han skal ikke ha sprøyter inn i hjernen. Og det er ingen som får nærme seg hodet hans med nål og tråd. Selv om jeg forsøker å forklare at sprøytene ikke går langt inn, og at legen har gjort dette tusen ganger tidligere, er det en re

Om heltene i barnehagen

Minsten har fått seg en ny favoritt i barnehagen Hver dag hører jeg om M: - Mamma, i dag gjorde magiske M sånn... - Mamma, vet du hva M sier når han leker med biler? - Mamma, i dag tøyset M med meg - Mamma, i dag hadde magiske M banan i matboksen - Mamma, i dag var det M-show i barnehagen - Mamma, vet du hvordan M danser? Det er utrolig morsomt å høre om M Tenk å være to år og få være helten til de store gutta på fem!

Om løk og sånn

Når de i barnehagen må vrenge hjernen for å komme på noe ikke bare positivt å si om minsten Og det de kan komme på, er at minsten av og til plukker ut biter med løk fra varmmaten Det kan jeg definitivt leve med

Hæ?

I dag tidlig, riktignok før første kaffekopp, kommer følgende setning ut av min munn: - Nå er det endelig norsk sofa Jeg hører selv at jeg sier det. Jeg hører det er galt. Samtidig klarer jeg ikke helt å forstå hva som er galt. Setningen faller helt naturlig Det jeg faktisk mener å si, er: - Nå er endelig kaffen klar

Angstlidelser

Da skoleåret starter i august, har vi to suverene foredragsholdere på plandagene. Den ene av dem, Jarle Eknes, snakker om temaer som kan få en hver ned i dypet, nemlig angst og depresjon . Man kan bli deprimert av mindre. Men han er ganske morsom og underholdende, og gjør tøffe temaer litt lettere fordøyelige Altså, depresjon kan man jo alltids kjenne seg igjen i, men angst er liksom ikke det jeg går rundt og tenker på daglig. Bortsett fra at det under foredraget går opp for meg at jeg faktisk har en angstlidelse . En angstlidelse er når man er så redd for noe at det setter begrensninger i hverdagen Nå er det ikke hver dag jeg blir utfordret i forhold til denne angstlidelsen, men jeg går for eksempel aldri i skogen mellom februar og november. Enda mindre overnatte i nevnte skog. Jeg vil aldri i livet reise på ferie til Australia. Og jeg ringer en gang på hos naboen og spør om hun kan sjekke under sengen min om det tilfeldigvis ligger en pyton der. I tredje etasje i en bygård

Mammas største skrekk

Jeg er så heldig at jeg er kommet med i et kollektiv på Løkka, Skaperverket. Her selger jeg det jeg syr, sammen med mange andre. Det er en veldig spennende butikk, og du bør definitivt ta deg en tur innom nå før jul - det bugner av morsomme julegaver der Uansett, det var egentlig ikke bare sånne hyggelige ting jeg vil fortelle derfra i dag I dag er det nemlig min tur til å være butikkdame. Det går på rundgang, og det er en fin avveksling fra min vanlige jobb. Jeg er ikke vant til så mye trafikk, merker jeg, for jeg er langt mer sliten etter en dag i butikken enn en dag på jobb I dag er det utrolig mye folk innom. På Grünerløkka en lørdag med sol - det sier seg jo selv. En haug med folk, og masse hyggelige kommentarer Plutselig blir det tomt i butikken, og jeg ser en treåring som står og ser på smykker. Jeg ser ingen voksne, men tenker først at de sikkert ser på det som står ute. De som ser på ting ute, går bare stille og rolig videre, og det går opp for meg at det ikke

Dagens religiøse innslag

- Mamma, der er det fest. Hva gjør alle de menneskene der? - Jeg tror de skal bygge en moské der. Kanskje de feirer det på noe vis - Hva er en moské? - Det er liksom kirken til muslimer - Hva er muslimer? - Eshan er for eksempel muslim. De tror på Allah, det er deres Gud - Å ja. Jeg tror på Gud. Han er over alt. Vi kjører på ham nå, liksom - Ja. Ok - Hvilken planet bor Allah på? - Tja. Han er vel kanskje over alt, sånn som Gud - Jeg tror Allah bor i verdensrommet. På en annen planet Nemlig. Sikkert på naboplaneten til Gud. Hvem vet God helg!

En historie fra virkeligheten

Bilde
Fyr i peisen på første forsøk To gutter som spiser middagen uten å klage Ferske boller rett fra ovnen Kakao med krem Lutter idyll Livet er en fest Nå må jeg bare få publisert denne teksten mens den fortsatt har et snev av virkelighet over seg. Jeg hører det nærmer seg en liten uoverensstemmelse når det blir snakk om film til kakaoen

Gutta

Bilde
Jeg har to veldig forskjellige gutter En liker ikke å skille seg ut. Vil klippe håret kort. Syns mamma ler for høyt og blir flau når jeg tuller for mye med kompisene Og velger seg den enkle, grå jakken i butikken Den andre er ikke helt sånn. Han syns det er gøy at mamma roper og hopper akkurat som ham, når vi møtes i barnehagen. Han vil ha tøys og tull og uhemmet dansing, og har bustete hår Og velger seg den minst nøytrale jakken i universet Den største lykken er å ha jobbemannjakke

Til opplysning

En dame ringer til biblioteket mitt og sier, på både inn- og utpust: - Ja hei du. Det er fru Svensen (eller noe sånt) her. Jeg ville bare fortelle at i dag fant jeg to bøker liggende slengt midt i veien her jeg bor. Sånn skikkelig bare kastet ut. Jeg ser at det er bøker for ungdomsskolen, og siden jeg selv har en sønn som går på ungdomsskolen, tenkte jeg det var noen som hadde mistet dem. Men så ser jeg jo at de hører til voksenopplæringen, og derfor ringer jeg altså deg nå. For det kommer sikkert en elev og sier han har mistet bøkene, men det er nok ikke helt sant altså. For de ligger virkelig kastet midt ut i veien og er ødelagt og sånn Jeg får skutt inn noen ja og ha og ok og takk og sånn innimellom. Så setter hun igang med samme leksa en gang til Til slutt får jeg da sagt en litt lenger setning selv også: - Ja altså, takk for at du sier ifra. Jeg skulle jo gjerne hatt igjen disse bøkene da. Det aner meg hvem det kan være som har "mistet" dem. Du kunne ikk

Sikkerhet på skoleveien

På vei hjem fra jobb i dag får jeg et sjokk jeg fortsatt ikke er kommet over Ved t-banestasjonen kommer det en gruppe skoleunger, sikkert flere enn ti. De er ca 11-12 år, og flere av dem går med en ballong i hånden. Etter hvert kan man også se at ballongene har hår og øyne En sier: Nå slipper jeg den ned på skinnene. Det blir spennende å se hva som skjer når banen kommer! En annen sier: Ikke gjør det, det er jo liksom barnet ditt da!   Og så sier de masse jeg ikke helt følger med på. Siden jeg står veldig langt unna Plutselig slipper hun ene en ballong ned. Og det bryter ut full oppstandelse. De diskuterer vilt frem og tilbake hvem av dem som skal hoppe ned og hente den gule ballongen. En ballong! At de i det hele tatt vurderer å gå ned på strømførende t-baneskinner er så skremmende at jeg blir helt kvalm. En av jentene sjekker hvor mange minutter det er til banen kommer. Det er et minutt. Da hun setter seg på kanten for å hoppe ned får jeg nok, og roper Nei nei ne

Bursdagsplanleggeren

Minsten driver med planlegging for tiden - Jeg tør å løfte et hus, men jeg klarer det ikke - Du klarer jo å løfte et sneglehus? - Ja, men ikke et sånt som går oppover og oppover og oppover (osv) - Å ja, en skyskraper. Nei, det klarer du nok ikke - Men jeg klarer å løfte en BH Akkurat ja... - Jeg skal ha BH-bursdag. Alle gjestene må gå med BH Flott. Seksårsdagen blir enda mer spesiell enn sushibursdagen da han ble fem.  Godt det er en stund til ennå

Min sønn pragmatikeren

Bilde
Sønnen:  - I tysken i dag skulle vi tegne det vi ville tatt med oss til en øde øy. En kompis valgte tusen pakker med fiskepinner. Jeg tegnet en fiskestang Jeg:  - Ja, det var jo ganske lurt da! Sønnen:  - Det lureste ville jo egentlig være å ta med en båt Jeg regner med han kommer til å klare seg greit her i livet

Den drømmen da

Bilde
Joda. Man har jo kanskje en drøm Når dagene liksom bare går og går, i samme tralten fra dag til dag. Stå opp - sende unger hit og dit - komme seg på jobb - sitte der i ørten timer - hente unger - lage mat - sende unger i seng - sløve foran tv Da har man en drøm om at noe skal skje. Noe som kan gi litt energi. Litt forandring i de velkjente hverdagsrutinene Noe man er i stand til å gjennomføre da, selvsagt, uten å måtte ofre for mye. Penger og tid Jeg drømmer ikke om å seile jorden rundt. Eller klatre i høye fjell. Eller være hjemmeværende supermamma med rosa forkle og ferske boller hver ettermiddag, og fiskegrateng fra bunnen og unger som liker alt jeg serverer og er gode venner fra morgen til kveld Jeg drømmer om å bare gjøre noe litt annerledes. Noe som lar seg gjennomføre. Ha muligheten til å sy litt mer, og kanskje se mine egne produkter  hengende i et butikkvindu, for eksempel Og når den drømmen plutselig blir oppfylt. Det er da jeg må klype meg i armen o

Oups

Bilde
Og i dette øyeblikk går det opp for meg at jeg ligger an til å bli hun der litt snåle, som viser frem uglesamlingen med 823 forskjellige varianter i Allers

Disse ønskebarna

Bilde
I går kveld gråt jeg meg gjennom en episode av Ønskebarn , på TVNorge. Selv om jeg aldri har hatt problemer med å bli gravid, snarere tvert imot, må man vel nesten si, er det ikke vanskelig å bli revet med av alle følelsene de viser i serien. Ære være alle de som stiller opp, de byr på seg selv Jeg ønsker meg barn, og får et barn, og tenker  aldri mer. Det holder med han her! Så blir jeg gravid igjen, for det blir jo jeg, og selv om han ikke var helt planlagt, er han hjertelig velkommen Nå har jeg disse to. Som er mine store fine gutter. De beste i verden. De er mine ønskebarn Som til tider gjør meg gal. De sliter meg ut, de krangler og egler, terger hverandre så tårene spruter og mamma får vondt i både hodet og hjertet. De er egenrådige og sta, og til tider ganske umulige Som kan være mammas beste gutt, kosete og hyggelig. Som kan være greie med hverandre, hjelpe hverandre og lære av hverandre Som i dag - Storebror, kan du lære meg å spille sjakk? - Ja.

Det multikulturelle møtet

I 1997 var jeg på et julebord på jobben. Der møtte jeg en høy, kjekk mann. Jeg sleit litt med å forstå hva han sa til å begynne med, men jeg tenkte at det kanskje ville gå seg til etter hvert, hvis jeg bare anstrengte meg litt. Man må jo tross alt se mulighetene, ikke hindrene Jeg: utadvent og meget pratsom. Han: sindig, stille og rolig. Men når han sa noe, var det både smart og morsomt På tross av disse kulturelle og språklige utfordringene, er vi i dag gift på niende året, vi har to barn og rekkehus. Han har tilpasset seg den østnorske levemåten, og er nå nærmest uten spor av sørlandsdialekt Det er bare litt skarring som henger igjen (Dette som et svar til NDLs vanvittige twittersak i dag)

Om hyller og vin og slikt

Bilde
- Voffår er det så rotete her 'a? Spør minstens kompis Minsten er ganske fornøyd og forklarer at vi akkurat har fått en ny hylle, så det er isopor som den var pakket inn i, over hele gangen. Og i bilen, men det ser jo ikke kompisen Mamma må vente et par dager med å glede seg over den nye hylla. For riktignok bestilte jeg den på mandag. Og riktignok kommer den allerede på onsdag. Men mannen er borte og jeg må hente den på posten selv. Og selv om jeg forstår hvor stort 90*90 cm er, sånn i utgangspunktet, og selv om vi har liten bil men ikke så liten bil, så trodde jeg det skulle gå greit å få med den jævla hylla fra posten og hjem Så en annen dag, når jeg igjen er i vater, skal jeg støvsuge bilen for isopor. Eller det vil si, jeg skal kjøre bilen til noen som kan støvsuge den for meg. For det er sannelig ikke lett å få med en pakke i papp, ca 1*1 meter, inn i en Peugeot, med to barn. Vi drar hylla, etter mye om og men, ut av pappemballasjen. På parkeringen på

Påkjøringsfeltet

I dag begynner køen til E6 utenfor min garasje. Det er ganske langt, kanskje nesten tusen meter Da jeg endelig, langt om lenge, kommer meg til E6 forstår jeg hvorfor Påkjøringsfeltet Det er et felt man kan bruke for å kjøre smidig inn mellom de andre bilene, som allerede er ute på E6. Det er lov å utnytte dette feltet, det er ca hundre meter langt og er laget slik at man kan flette inn i enden Det er jo ikke noe rart det blir lang kø, når alle som skal kjøre inn på hovedveien stopper i begynnelsen av påkjøringsfeltet. Og blir stående der Jeg kjører forbi flere biler, som står og stanger, de blir sikkert sure på meg, men jeg tror faktisk det er jeg som gjør det rette. Utnytter hele feltet og får til litt mer smidig kjøring. For jeg trenger ikke stå og vente, jeg smetter rett inn mellom to biler Så la oss alle si det sammen: Påkjøringsfeltet Bruk det!

Posten

For andre gang i år får jeg en faktura fra Posten, med straffegebyr fordi jeg har betalt for lite porto på pakker jeg har sendt For andre gang sender jeg en sur klage, siden det faktisk ikke er min skyld at Posten har satt bort sine tjenester til folk som egentlig driver med helt andre ting enn post, og som sikkert er gode på melk, brød og vaskepulver, men ikke fullt så gode på porto, pakker og frimerker Når Posten velger å sette bort sine egne oppgaver til andre, bør de i det minste sørge for god nok opplæring. Å sette på nok frimerker på en pakke skal til og med jeg klare etter litt veiledning. Jeg ser på bildene som er tatt av min pakke, at det står 35 kroner på pakken. Han bak skranken har satt på frimerke for 15 kroner Jeg vet at jeg har betalt 35 kroner for den pakken. Fordi jeg faktisk trodde jeg skulle betale mer. Det er også noe - hver gang jeg sender en pakke, har den forskjellig portotakst. Selv om det er samme innhold. Jeg tror ikke de på Ica, eller Rimi, er he

Tiårsdagen

Bilde
Vi feirer trippel klassebursdag i helgen, for eldstemann og to kompiser. Det er flere fordeler med å slå sammen sånne feiringer Masse morsomt tilbehør å finne hos TGR - Man slipper å ha hele ansvaret alene - Man slipper unna med én bursdag i stedenfor fest tre helger på rad - Man kan snylte på foreldre som er mye mer kreative på matpyntefronten enn en selv Siste punkt er det beste, sånn for min del For bare se på dette Bartetomatene kan jeg delvis ta æren for - melonhodet ikke! Kuleste ever! Vi er en periode redd for at noen skal kontakte barnevernet, særlig da vi kjører en kniv rett i melonhodet. Og når vi sier til barna: God tur hjem. Takk for besøket. Dere får fortelle pappa om melondrapet - og pappaen ser  meget skeptisk ut Barna elsker det! (Og hvis noen lurer på hvordan man får 18 tiåringer til å kose seg med grønnsaker og frukt, smoothie og rundstykker med ost i bursdag, uten å mase om godteri, pølser, brus og slikt - det er null p

Sliten

Vi har regler her i huset. Noe det viser seg at en del nabounger ikke har Blant annet får ingen gå ut fem minutter før middagen er klar. Mest fordi mamma ikke gidder å løpe hele nabolaget rundt for å lete etter barn som skal spise. Men også litt fordi det er greit å roe ned to hakk og være i stand til å innta middagen noenlunde i vater Vi har også regler rundt leggetid. Noe veldig mange nabounger ikke har. Og der er vi ganske strenge. Etter halv syv skal de komme med meget gode argumenter for å få gå ut på hverdager Særlig hvis gutta er slitne. Da er det faktisk lov å roe ned med barnetv og kveldsmat, for så å legge seg i rimelig tid I dag er minsten så sliten at han nesten sovner i barnehagen. Det betyr litt tidlig kveld Litt før syv ringer det på. To kompiser vil ha minsten med seg ut Og det er her jeg ser resultatet av reglene: Minsten vil ikke - Du vil jo aldri komme ut! - Det er sent. Jeg skal snart legge meg. Og så er jeg sliten Han tør å si

Hverdagsgleder

Bilde
Som vanlig etter en ferie er det gode forsetter på gang Mindre godteri og mer gulrøtter, for eksempel Men hva skal man gjøre når minsten har så skrekkelig lyst til å bake kjeks med sitt eget utstyr - kjevle og former? En god mor gjør jo da selvsagt alt som står i hennes makt for å tilfredsstille dette behovet Deig som utelukkende består av sukker, smør, egg og hvetemel er ikke godteri. Det er mat. Faktisk overraskende god mat. Pynt på kjeks er heller ikke godteri. Selv ikke før det kommer på kjeksen, limt fast med melis. Som i alle fall ikke er godteri Ja til mer baking i hverdagen. Definitivt. For sånne hverdagsgleder teller ikke som godteri

Drømmen om torp

Bilde
Lørdag drar vi til Sverige for å harryhandle. Skikkelig harryhandling innebærer også kjøp av torp Gutta vil flytte til torpet med det samme vi kommer dit. De vil kunne få sitt helt eget stabbur. Lykke. Helt til de oppdager at det kryr av maur rundt bena på dem. Da setter de seg i bilen og vil dra umiddelbart Jeg ser potensialet i huset, selv om det vil være en enorm jobb å få det i stand. Det gjør nok mannen og. Helt til han tar seg en tur i kjelleren. I huset altså, ikke sånn mentalt. Der viser det seg å være full fest for mugg og sopp, og helt sikkert ganske helseskadelig Det er litt dumt, egentlig. For selv om jeg aldri har ønsket meg hytte før, skjer det noe med meg for øyeblikket, det må ha med alderen å gjøre, og jeg har lyst på et rødmalt torp i de svenske skoger. Jeg innreder det allerede i hodet mitt, maler gulvene hvite, syr puter og pledd og går på loppis og finner asjetter og kopper Men bare tanken på å skulle renovere noe i den kjelleren gjør at jeg

Tannfeen

Bilde
Nå har vi ventet på tannfeen i flere uker. Tannen har vært løs, men bare sånn passe løs Dagen før første barnehagedag sier jeg: - Kanskje vi skal få den ut? Det er jo litt kult å komme i barnehagen med et hull der tannen skulle vært da? Minsten er litt mer usikker, og mener at det er minst like kult å komme i barnehagen med en kjempeløs tann Så da blir det sånn Så glemmer vi jo den tannen litt, før han plutselig kommer og viser at han har dratt den ut. Helt selv. Det bare skjedde liksom. Vi er like overrasket alle sammen Da er det vannglass og verdens minste tann og åpent vindu så feen kan komme inn og ut. Men den kommer kun hvis man sover, så det hjelper ikke å være våken halve natten. Jammen går det greit å legge seg den kvelden ja  - Hvor store insekter er sånne tannfeer da, mamma? Det vet ikke mamma, siden man alltid sover når de kommer. Mamma er ikke en gang klar over at de er insekter Men sannelig, en har i allefall vært innom i natt. Med 20 kroner - Hvor er

Harry Potter

Bilde
Minsten er på Harry Potter-kjøret. Lykken er komplett nå som han har fått de to første bøkene på lydbok Siden han er som han er, lever han seg også veldig inn i ting. Han har allerede et arr i pannen, etter et uhell tidligere i sommer. Og hva er vel bedre enn å oppdage at han allerede har den hvite snøuglen Hedvig?! - Mamma, jeg er Harry Potter. Dette er uglen Hedvig Og mamma er glad for at Sabeltann har flyttet for denne gang. Velkommen, Harry!

Uken oppsummert

Sønnen (snart ti) har vært i Bergen alene en uke, med en kompis Første frokost hjemme igjen, har vi oppsummering av uken som var: - Vi fikk 93 krabber. Tre små steinbitt. Fem makrell. Vi badet hver dag. Vi snorklet, og kjørte masse båt og satt på rumperister. Det gikk greit med togturen, men den var litt kjedelig. Og alt var veldig dyrt på toget, det er derfor jeg ikke har noen penger igjen Minsten (femogethalvt) vil også bidra i samtalen, og kan komme med følgende opplysning til storebror: - Pappa har fått nye ølglass. De er det ikke lov å drikke melk av

Kjør sakte!

Bilde
I gata hos oss er det lov å kjøre i 10 km/t. Det er jo ikke fort. Det er nærmest krabbefart Det er faktisk slik at man blir oppfordret til å ikke kjøre så mye i det hele tatt i gata vår. Dessuten er den enveiskjørt Men det viser seg at alt sånt er ganske vanskelig å forholde seg til. Selv om det finnes flere skilt til å minne dem på det. Men jeg ser nå at på skiltet står det Tenk - Brems. Det er to ting på en gang det. Kanskje det blir litt mye Det bor mange barn her. De er ute i gata og leker, sykler, skater, tegner med kritt. Ja, sånt som barn gjør. Og ja, de må selvsagt lære seg at de skal se seg for. Jeg forsøker i alle fall å lære mine barn det. Men så er de jo barn da. Og plutselig flyr en sommerfugl forbi, den må vi jo se litt på, og vi løper etter. Da er det ikke så lett å huske på at det kan komme en bil i full fart. For det skal det jo egentlig ikke her Da forventer jeg faktisk mer av de som til alt overmål har klart å få lappen. De må kjøre etter forho

Når barnet ditt heter Princess

Jeg blir igrunn litt lei meg, jeg Når jeg leser artikler som dette , hvor mamma Sophie-May mener barna må rustes for livet med brunkrem og sminke. Hun ønsker bare det beste for dem , og ville blitt traumatisert om hun fant jentene i sandkassa Jeg ser jo den, da. For både løsnegler og Uggs med swarowskikrystaller er sikkert litt upraktisk i nevnte sandkasse Nå har jeg sjekket ut facebookprofilen til Sophie-May også. Der har hun en lang status hvor hun forsvarer seg, mener hun selv er laid back og gjør alt som står i hennes makt for å gi Princess og Precious det beste . Hun er en god mor, som i programmet ønsker å vise hvor stolt hun er av barna sine, ved å gi dem det aller beste En av Sophie-Mays venner klemmer til og med ut av seg:    I  had to bling lacey up when she was a baby...purely cos she was one ugly kid lol . What? Jeg forstår at vi lever i to forskjellige verdener. For i min verden er skitne, lykkelige barn som får lov til å klatre i trær og få hull i