Det multikulturelle møtet
I 1997 var jeg på et julebord på jobben. Der møtte jeg en høy, kjekk mann. Jeg sleit litt med å forstå hva han sa til å begynne med, men jeg tenkte at det kanskje ville gå seg til etter hvert, hvis jeg bare anstrengte meg litt. Man må jo tross alt se mulighetene, ikke hindrene
Jeg: utadvent og meget pratsom. Han: sindig, stille og rolig. Men når han sa noe, var det både smart og morsomt
På tross av disse kulturelle og språklige utfordringene, er vi i dag gift på niende året, vi har to barn og rekkehus. Han har tilpasset seg den østnorske levemåten, og er nå nærmest uten spor av sørlandsdialekt
Det er bare litt skarring som henger igjen
(Dette som et svar til NDLs vanvittige twittersak i dag)
Kommentarer
Legg inn en kommentar