Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2011

Eplekjolen

Bilde
Endelig er kjolen ferdig. Eplekjolen. iKjolen? Jobs' kjole? Smijern-Erna står modell Jeg hevder fortsatt at å sy til barn er enklere enn å sy til voksne (damer). Vi har så mange bulker . Det skal passe både her og der. Jeg har valgt et enkelt mønster. Og jeg har valgt stretchstoff. Og prøver først kjolen på Smijern-Erna. Hun er timeglassformet . Sikkert 90-60-90 eller hva nå den formelen på den perfekte kroppen er. Og sånn blir den på eieren Jeg er ikke akkurat timeglassformet. Mer pæreformet . 80-100-120 liksom. Passer i størrelse S øverst, sprenger L på midten og er noe midt mellom M og L over hoftene, ifølge måleskjema på mønsteret i alle fall. Men jeg prøver. Og med bare et lite jukselegg på den ene siden, som jeg satser ingen ser, passer kjolen. Jeg er klar for sommerfester. For dette er stoff som passer for norske sommerfester. Sånne som er litt småkjølige utover kvelden. Joggebuksestoff med pusete innside. Utrolig deilig. Jo, jeg er veldig fornø

Venstrehendte

Bilde
Dumme forskningsresultater ser jeg mye av i avisene, men når de i dag konkluderer med at "...risikoen for å bli venstrehendt [er] 30 %" etter ultralyd - da melder jeg meg litt ut. Hæ?! Risiko? Er det farlig å skrive med venstre?

Holdbarhetsdato

Bilde
Det er ikke alt jeg ber vaskehjelpen om å gjøre. Blant annet rydde i skap og hyller på badet. Tørke støv oppå høye skap og karmer, over speil og på hyllene der det ligger bleier og salver og termometer og masse ting jeg ikke en gang visste jeg hadde. Fjerne enslige paracet fra hyllene, kaste inntørket neglelakk, kaste de tomme tannkremtubene. Det gjør ikke vaskehjelpen. Ikke jeg heller, viser det seg. Nå føles det veldig godt i etterkant, det skal sies, men det er ingen hyggelig opplevelse mens det står på. Jeg har kastet en hel pose med ting fra badet i dag. Ting vi sjelden eller aldri bruker. Blant annet linsevæske med holdbarhet til 2007. Og en ansiktsmaskekremting med best-før-dato i mars 2004. Kanskje derfor hudpleieren sukker og rister på hodet når jeg kommer for en behandling en sjelden gang.

Løvetann

Bilde
I år er vi med på å begrense spredning av løvetannfrø ute i naturen. Minsten plukker ikke bare en håndfull, men flere bøtter, med løvetann til mamma hver dag. Han observeres sjelden ute uten gule blomster i hendene. Og mamma har jo ikke hjerte til å si nei, selv til ugress, så inne på benken er det fullt.

Annerledes

Bilde
Alle er så redde for å være annerledes, å skille seg ut, være utenfor normalen. I mitt bibliotek har jeg mange lånere som er annerledes . Hva nå enn det er. Og det er så herlig befriende. Plutselig hører jeg høye vrinsk bak hyllene, etterfulgt av kykkelikyyyy . Høyt og fullstendig uten blygsel leser de seg gjennom dyrebøkene mine. Så hører jeg: Se her 'a! Supermanntruser! Fortsatt helt uten blygsel. Det kan kanskje være mer sjarmerende med knegging enn å flashe undertøyet, men så lenge det ikke tar helt av er det greit for meg. Noen av mine lånere er over gjennomsnittet opptatt av utrykningskjøretøy og sykehus, politimenn og branner. Når de finner to bøker om kreft hos eldre, setter de seg til i sofaen og leser og ser på bilder. Bilder av sprøyter, sonder og rullatorer. Med stor iver leter de etter bilder av sykebil, det ville være høydepunktet i den boken i så tilfelle. Noen låner med seg bøker hjem hver uke. De leser kanskje ikke i dem hjemme, men for dem er op

Sukker

Bilde
Vi har bryllupsdag i dag, mannen og jeg. Sukkerbryllup er det, til og med. Seks år med ring på fingeren. Mannen ser riktignok et øyeblikk litt spørrende ut da jeg gratulerer ham med dagen. Han tar seg raskt inn, og vi kysser midt i gangen, til sterke reaksjoner fra eldstemann. Og da vi kysser hadetbra, hører vi bak oss: Nåååå igjen! Heldigvis klikker mannen Liker på dagens Facebookstatus. Noe annet ville jo vært kjedelig!

Over for denne gang

Bilde
Vi klarte oss gjennom 17. mai uten heliumkrisen. En plastleke fra Peppes gikk i stykker hjemme, før festen begynte, det ble en stor krise, men den gikk heldigvis over den også. Derfor var vi stanhaftige mot den heliumen. Kloke av skade, kan man si. Vi gikk ikke i tog. Jeg leverte bollene på skolen innen tidsfristen, dro hjem igjen og spiste lang frokost i steden. Og så møtte vi friske og opplagte opp på skolen til eldstemann, som debutanter på skole-17.mai-feiringer. I strålende sol, med masse god mat i kaféen og hyggelige mennesker å pludre med. Vi kjørte trikk. Antakeligvis høydepunktet for minsten. Som sovnet. Han sov seg gjennom Karl Johan, russekort og hundretusenmillioner mennesker. Vi gikk på en bortgjemt og barnevennlig restaurant, fikk bord ute i solen og maten servert veldig kjapt. Vi kjørte trikk igjen. Denne gangen med våkne barn. Minsten sang hele veien, mens mamma måtte liksom-sove. Mamma hadde egentlig veldig lyst til å sove helt på ekte. Så da vi kom hjem,

På Meny med lavt blodsukker

Bilde
Turen går til Kolbotn, for å kjøpe sko til eldstemann. De forrige er blitt fulle av hull, etter en måneds bruk. Dårlig. Skoene vi klarer å enes om, kommer selvsagt ikke i riktig størrelse, og mamma blir derfor sur. Du kan sikkert bruke bunadskoene fra i fjor . Sier mamma. Så er det Meny. Denne dyre, flotte matbutikken med stort utvalg. Jeg må bake boller til skolen, og har i tillegg sett meg ut en spennende ny kakeoppskrift, som jeg antakeligvis vil komme tilbake til om det blir noe av. For til den kaken trenger jeg blant annet brunt sukker, melis og marshmellow fluff. Som visstnok finnes i velassorterte matvarebutikker. Så da jeg, sur og grinete og med lavt blodsukker står ved bakehyllene og sier (egentlig mest til meg selv) Hvorfor finner man aldri det man trenger i denne liksom velassorterte butikken da?,  er det selvfølgelig en ansatt som kommer forbi. Han snur seg fort, smiler og spør om han kan hjelpe meg med noe. Og hjelper. Han finner brunt sukker. Han finner

Fem år igjen

Bilde
Jeg skulle ønske jeg var fem år. For alltid. Ingen forpliktelser utenom tannpuss og kle på meg selv. Stå så smått på egne ben og stort sett få de tingene jeg trenger, servert på et sølvfat. Være i stand til selv å lade DS-en når det er på tide, og ellers surfe gjennom tilværelsen på sjarmen. Jeg har ikke lyst til å ha bekymringer for om pengene strekker til denne måneden, om god helse og farlig og lang skolevei. For om barna mine kommer til å bli kjekke gutter, flinke på skolen og få seg en god jobb. Jeg vil ikke bestemme meny og handle inn til kjedelige hverdagsmiddager, dag ut og dag inn. Jeg vil ikke sitte inne på jobb når solen skinner og det er varmt ute. Men det er klart, hvis jeg hadde vært fem år, ville jeg ikke hatt gutta mine. Jeg ville aldri blitt klemt, med myke kinn mot mine og lubne armer rundt halsen min. Jeg ville aldri fått tilbake målebåndet mitt fra minsten, og høre ham si Værsågod, vennen! Jeg ville ikke sett (med påtatt engasjement) på alle russeko

iPhone

Bilde
Den gangen da mobil gikk fra å være for meget spesielt interesserte til å bli et allemannseie, var jeg sterk motstander. Jeg hadde ikke behov for å dra med meg en telefon over alt. Skulle noen ha tak i meg, fikk de ringe hjem. På fasttelefon. Og legge igjen beskjed på svareren om det var noe viktig. Så fikk jeg en mobil i bursdagsgave, fra en venninne som syns jeg var skikkelig treg. En stor svart klump med kjempestort batteri og liten skjerm. Jeg tok imot med blandede følelser, og var fryktelig stolt da jeg sendte min første sms. Til å begynne med holdt jeg litt igjen, men den tiden er over. Nå er jeg helt avhengig. Jeg har mistet oversikten over hvor mange mobiler jeg har hatt. Jeg bytter ikke bare fordi de ikke lenger virker. Jeg har hatt dametelefon med speil og snirkler. Jeg har hatt billig telefon med kamera, som ga opp like etter at jeg fikk den. Dårlig kjøp med andre ord. Jeg har hatt blå mobil, rosa mobil, med blomster og uten blomster. Jeg har stort sett holdt meg t

Rosa drøm

Bilde
Jeg er glad for de gutta jeg har. Jeg gikk ikke rundt i gravid rus og ønsket meg det ene eller det andre, det viktigste av alt var at det var en baby. Det er klart, jeg får ikke på gutta noe rosa. Greit nok. Ikke kjoler. Greit nok. Men det er mye stygt tøy til gutter. Ikke så greit. Må sy da. Helt greit. Dessverre er det sånn at til og med i stoffbutikkene er det mer som passer jenter enn gutter. Og i bøkene er det flere oppskrifter på kjoler enn bukser. Så når Elna og jeg har laget denne, er det nesten sånn at jeg går opp og sjekker en ekstra gang om minsten faktisk er en gutt. Han er det! Men jeg finner vel uansett en liten rosa frøken som kan ha på denne, tenker jeg.

Tom Waits og Erasure

Bilde
Ja da har jeg gjort det også. Gått fra den ene brune puben til den neste, og drukket øl med begge hender klokken halv to på formiddagen. Ikke helt meg, kjenner jeg. Men egentlig ganske morsomt likevel. Søsteren har bursdag på samme dag som Tom Waitsløpet 2011 avholdes. Heldigvis har hun bursdag i Tønsberg, ikke i Oslo. Så det er syv puber i steden for 22. Og en sjanse til å kunne klare å gjennomføre uten varige mén. Skrumplever og nyresvikt og sånne ting. Jeg kjenner veldig raskt at brune puber i Tønsberg ikke er helt meg, og særlig ikke halv to på en solfylt lørdag. Den aller bruneste har ikke en gang uteservering, og vi må stå inne, i et lokale hvor røyken fortsatt sitter i veggene og gardinene er trukket for. 3/4 av alle som er der, er ikke med i løpet. De er nok der uansett hva slags løp som går i Tønsberg. Det er her jeg drikker med begge hender, bare for å bli ferdig med det og komme videre - ut i solen. Underveis er det quiz, og det jukses på høyt nivå. Vi leverer

Luksus

Bilde
Fredag kveld. Så er det bare å synke sammen i sofaen og bla seg gjennom tilbudet fra Canal digital. Jeg har lest en overskrift i en eller annen avis i dag, om at NRKs nye program om Norge, med Haddy i programlederrollen, visstnok er koselig og vel verdt å se. Vi gir det en sjanse. I dag handler det om luksus . Med Kristian Valen og Torgrim Eggen. Som bor i Hollywood (Kristian) og drikker sjampis og spiser trøfler (Torgrim). Det er sikkert luksus. For dem. Og de blir sikkert lykkelige av det. Jeg tror luksus er ment å føre til lykke. For meg er luksus noe helt annet, luksus er ikke nødvendigvis ensbetydende med store utgifter og prangende biler, lange ferier og sjampis i høye glass. For meg er luksus blant annet: Gå på do helt alene. Det er luksus det. Og dusje uten at sønnen tar bilde med DS-en, for å vise det til kompisene. Drikke kaffe mens den fortsatt er varm. Sove til halv ti, mens mannen står opp med gutta. Så det er ikke mye diamanter og Hollywood over m

Hørsel

Bilde
Sønnen har vært hos helsesøster, og det viser seg at han har et hull i hørselen. Mannen, som har studert sånt med decibel og hertz og hva det heter, har forsøkt å forklare meg, men jeg forstår det ikke helt.  Jeg har bare konkludert med at sønnen ikke er en hund. Han hører høye frekvenser dårlig. For hvisking på kjøkkenet hører han, særlig hvis vi hvisker om sjokolade eller cola. Mannens forklaring til uforstående mor: Sønnen hører ikke  frekvenser rundt 6000 Hz som er et stykke over normal tale.  Det er vel omtrent som d en mest høyfrekvente kviningen til Bee Gees . Så det er nok bare en naturlig forsvarsmekanisme, tenker jeg.

Vårslapp

Bilde
Minsten vil ikke i barnehagen, og forkynner i dag tidlig: Jeg vil være i husen min! Jeg er så enig, så enig. Jeg har ikke lyst til å jobbe! Jeg vil også være i husen min. Jeg har faktisk lyst på fem millioner kroner og nytt hus. Kaffe på terrassen og en bok innen rekkevidde.  I avisene er det igjen bare kjipe nyheter. Det er strid i Høyre. Stella beskyldes for å kopiere VM-sangen fra 2010. Barca-spillere anklages for rasisme. Kvinne døde etter gressbrann. Syv av ti barn har for små sko. 18-åring tatt for kirkebrann. I Alvdal driver de fortsatt på med overgrepssaker. Og dette er bare noen av overskriftene i Dagbladet. VG har jeg ikke begynt på ennå, men det ser vel omtrent slik ut der også. Jeg vil heller ha noen gladnyheter. Det må vel gå an å finne noen av dem også? Jeg bryr meg ikke om det blir dyrere å handle i Sverige. Og brudekjoler er ikke gladnyheter for meg. Jeg vil ha ekte glede, en nyhet med mening. Hva det er vet jeg ikke ennå, men jeg skal si ifra

Turbopulver

Bilde
Gutta går på noe, tror jeg. Turbopulver av noe slag. Det er altså et energinivå uten like. Hele tiden. Jeg kunne hatt behov for det samme. For jeg må jo holde tritt med dem. Jeg vurderer skritteller på minsten, lurer på hvor mange kilometer han løper på en dag. Og samtidig går skravla. Ustanselig. Så toåringer er i alle fall gode på multitasking. Lørdag går turen til Ramme gård. For et utrolig flott sted! Og for noen utrolig store griser. Grethe gris, Sigrid og Veslemøy. Flotte navn. Feite purker. Jeg tror aldri jeg har sett en så stor gris som Sigrid. Vi får nesten ikke minsten ut fra grisehuset igjen, han vil bare se. Mannen drar på konsert, og ser griser fly der. Det er nok ikke Grethe gris. Hun tror jeg ikke en gang kan gå, og i alle fall ikke fly. Mamma drikker hvitvin og ser dårlig film på tv, etter at turbogutta har lagt seg. Og kan konstatere at chablis og Smash absolutt ikke passer sammen. Søndag er det ikke så bra vær, men vi drar da til Ekeberg for en lit