mandag 16. mai 2011

Fem år igjen

Jeg skulle ønske jeg var fem år.

For alltid. Ingen forpliktelser utenom tannpuss og kle på meg selv. Stå så smått på egne ben og stort sett få de tingene jeg trenger, servert på et sølvfat. Være i stand til selv å lade DS-en når det er på tide, og ellers surfe gjennom tilværelsen på sjarmen.

Jeg har ikke lyst til å ha bekymringer for om pengene strekker til denne måneden, om god helse og farlig og lang skolevei. For om barna mine kommer til å bli kjekke gutter, flinke på skolen og få seg en god jobb.

Jeg vil ikke bestemme meny og handle inn til kjedelige hverdagsmiddager, dag ut og dag inn. Jeg vil ikke sitte inne på jobb når solen skinner og det er varmt ute.

Men det er klart, hvis jeg hadde vært fem år, ville jeg ikke hatt gutta mine.

Jeg ville aldri blitt klemt, med myke kinn mot mine og lubne armer rundt halsen min. Jeg ville aldri fått tilbake målebåndet mitt fra minsten, og høre ham si Værsågod, vennen!

Jeg ville ikke sett (med påtatt engasjement) på alle russekortene som blir samlet med stort pågangsmot i disse dager.

Jeg ville ikke sett gleden over å finne løvetann, Mere løvetann, mamma - masse løvetann. Gleden over å få is før middag.

Eller oppleve sinnet og sorgen hos storebror når lillebror og mamma i kompaniskap vil støvsuge opp alle maurene fra kjøkkengulvet. Maur er også dyr, og man skal være snill mot dyr. Visstnok.

Så til tross for manglende arbeidslyst, lange dager inne når det er sol ute, kjedelige hverdagsmiddager og utallige ladninger i vaskemaskinen, så er jeg glad for at jeg ikke bare er fem, men et mye høyere tall.

1 kommentar:

  1. Du har så rett. Nå ble jeg helt rørt her.
    Så sant så sant...

    Ha en fin 17. mai!

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails