Over for denne gang

Vi klarte oss gjennom 17. mai uten heliumkrisen. En plastleke fra Peppes gikk i stykker hjemme, før festen begynte, det ble en stor krise, men den gikk heldigvis over den også. Derfor var vi stanhaftige mot den heliumen. Kloke av skade, kan man si.

Vi gikk ikke i tog. Jeg leverte bollene på skolen innen tidsfristen, dro hjem igjen og spiste lang frokost i steden. Og så møtte vi friske og opplagte opp på skolen til eldstemann, som debutanter på skole-17.mai-feiringer. I strålende sol, med masse god mat i kaféen og hyggelige mennesker å pludre med.

Vi kjørte trikk. Antakeligvis høydepunktet for minsten. Som sovnet. Han sov seg gjennom Karl Johan, russekort og hundretusenmillioner mennesker. Vi gikk på en bortgjemt og barnevennlig restaurant, fikk bord ute i solen og maten servert veldig kjapt.

Vi kjørte trikk igjen. Denne gangen med våkne barn. Minsten sang hele veien, mens mamma måtte liksom-sove. Mamma hadde egentlig veldig lyst til å sove helt på ekte. Så da vi kom hjem, var mamma komatøs i over en time.

Eldstemann fikk alle russekortene han ønsket seg, kake hos naboen og SD-kort til DS-en, med Black Sabbath på. Så han var fornøyd.

Etter at gutta var i seng, fikk Elna også feire 17. mai, og resultatet ble ny solhatt til minsten.

Men det er godt det er et år til neste gang.

Kommentarer

  1. Det må jeg si! Bare sy en solhatt sånn etter all 17. mai feiring! Så fin den ble. Tar du bestillinger?

    SvarSlett
  2. Siri: Ja, jeg tar bestilling!!
    Og å sy - det er å slappe av for meg...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kan du sette på kaffen?

Kjære Trude Mostue