fredag 31. desember 2010

Nyttårsforsettene

På tampen av året er det vel på tide å oppsummere og lage seg forsetter for det neste året. Så her kommer mine. Fra og med i morgen skal jeg:
  • gå ned ti kilo, bli sunn og frisk og drikke åtte glass vann hver dag, ligge unna sjokolade, vin og karbohydrater (og visstnok leve et skikkelig kjedelig liv)
  • aldri lage mat av halvfabrikata. Og i alle fall ikke frossenpizza. Jeg skal lage økologisk mat fra bunnen av, hver dag, og bake brød og knekkebrød selv
  • bli ryddig og huslig og ha det helt strøkent hver dag
  • ha det kjemperyddig på jobb
  • være supertålmodig med gutta, leke med duplo i timevis og stå ute på Skullerud i tolv minus og se på at de går rundt og rundt på ski i to timer
  • og hadde jeg røyket, skulle jeg nok sluttet med det
Hahaha

Jeg kommer aldri til å gå ned de kiloene. Jeg er og blir lat, liker sofa og sjokolade og hater trening. Uansett om det er nytt eller gammelt år. Og åtte glass vann - hvem orker å drikke så mye vann da! Så bilringen får bare være der den er, og Freia har fortsatt en god kunde i 2011.

Jeg har ikke ork til å lage hjemmelaget suppe fra bunnen av hver eneste dag. Jeg står med to unger i skjørtekanten og de er sultne nå, ikke om en time. Så Toro har nok også fortsatt kunden i behold i året som kommer.

Jeg blir ikke plutselig på mirakuløst vis interessert i husarbeid, klesvask og rydding bare fordi vi kommer inn i 2011. Så jeg skal fortsatt ha duplo over alt, muffinsformer i silikon på do og stekespader i sengene. Hybelkaninene bak tv kommer fortsatt til å leve trygt, og alt som ligger under sofaen får bare ligge.

Og tålmodig blir jeg ikke, uansett hvilket år vi er i. Gutta får holde ut med mamma som hun er. Heldigvis for mamma gjør barn ofte det. Jeg skal være med og se på at de står på ski, men ikke i allslags vær, og ikke i mange timer om gangen.

Nei, jeg har ingen nyttårsforsetter i år heller, som alle tidligere år. Men jeg har det egentlig helt greit likevel. Jeg skal i det minste ikke begynne å røyke.

Godt nytt år!

tirsdag 28. desember 2010

2010

Nå er det snart nyttår, snart 2011. Det er ikke godt å vite hva som skal skje i året som kommer. Jeg vet hva som har skjedd i året som er gått. Men hva som kommer, kan ingen vite.

Det har vært opp- og nedturer. Kos og mas. Friske dager og sykedager. Sol og regn, og i det siste, veldig mye kulde. Jeg liker ikke kulde. Jeg er en sommerperson. Jeg liker sol og sommer, lite klær og småsko, ikke snø og minus og parkdresser og Sorel. Men jorden snurrer og livet går sin gang, og kulden får vi ikke gjort noe med. Inne så, men ikke ute.

2010 har vært et langt og innholdsrikt år, selv om jeg egentlig syns det nettopp startet. Jeg kan ikke forstå at det er nytt år igjen, om bare tre dager. Vi var jo nettopp på fest for å feire dette.

Det har vært barnehagestart for minsten. Det er jo allerede snart et år siden. Og som vi styret for et år siden, med den barnehagen, for å få plass i den. Nå er han stor gutt og koser seg glugg ihjel i barnehagen, og jeg er så fornøyd med at vi valgte å bli i den og ikke byttet til en mye nyere og finere. For barnehagen til minsten er den beste, ingen tvil om det.

Det har vært skolestart for eldstemann. Veldig rart. Og spennende. Skolen er bra, og selv om det ikke er tall- og bokstavtrening i førsteklasse lærer sønnen stadig noe nytt. Han er populær og frempå og samtidig forsiktig og snill, og skikkelig god i fotball. Selv om læreren heier på feil lag, er hun også helt topp. Han har til og med lært å spille sjakk, så nå får mannen noe å bryne seg på fremover.

Jobben har sine opp- og nedturer. Det er kanskje ikke så veldig bra å ha enormt lyst til å kaste Knausgård i hodet på lånere. Så jeg gjør ikke det. Kaster altså. Lyst har jeg.

Nå er det bare tre dager til nyttår. Siden man ikke vet hva som skal skje, kan man jo håpe på at de to uskrapte flax-loddene i lommeboken faktisk er milliongevinster. Men de er sønnens, så jeg må nok holde meg til han kommer hjem i morgen.

Jorden snurrer videre - godt nytt år!


lørdag 18. desember 2010

Den fineste julesangen

Jeg hører på Radio Norge når jeg dusjer, ikke fordi jeg syns det er så bra, men fordi det er den eneste kanalen jeg får inn klart og tydelig på dusjradioen min.

Av og til overrasker jo slike kanaler også, og i dag er jeg så enig så enig med radiomannen, som kårer dette til verdens fineste julesang.

Håper dere liker den like godt som jeg gjør - jeg får tårer i øynene og klump i halsen når jeg hører Jul i Svingen. Og ja, jeg vet at Sissel har en versjon av denne nå, men jeg må si at jeg syns denne her er vel så bra!


fredag 17. desember 2010

Eurytmi - og julefrokost

Dagen i dag starter veldig bra. Jeg har allerede i går kveld bakt klar de 20 rundstykkene vi skal ha med på julefrokost i klassen til eldstemann. Og de er helt steinerske. Med nøye uttenkt frømønster, av økologiske frø, må du vite.

Før vi begynner å spise frokost, skal barna ha eurytmifremføring for oss. Jeg har jo forsøkt å spørre sønnen om han kanskje kan vise frem dette - for oss - ukjente fenomenet. Det kommer ikke på tale! Eurytmi er bare kjedelig og teit. Og de må ha på rosa gymsokker. Og grønne kjortler. Det gjør ikke så mye med de kjortlene, det er de rosa sokkene som er verst.

Den dagen vi hørte om disse rosa sokkene første gang, var vi på foreldremøte, før skolestart. En kunne helt tydelig se hvem som var gutteforeldre, uten å vite det på forhånd. Alle fikk rare uttrykk i fjeset og så for seg nettopp sin gutt i rosa gymsko. Og alle tenkte: Lykke til!

Nå står alle de fjorten guttene og fem jentene med rosa gymsko, grønn kjortel og til alt overmål en kledelig liten lue på toppen, foran umåtelig stolte og spente foreldre. Og de er så fine og flinke, sjenerte og oppspilte. Og de vifter og tramper og synger med så små stemmer at det så vidt kan høres. Men jeg snakket med læreren i går, og vet at selv om sønnen i dag ikke viser seg fra sin aller mest utadvente side, er han flink når det ikke er tilskuere til stede. Dette er en ny verden for oss, og den er jammen spennende.

Frokosten går ned på høykant. Jeg har jo som sagt med forseggjorte rundstykker, som gjør stor suksess. De ikke bare ser bra ut, de smaker bra også. Og helt til en pappa ber om oppskriften, lever alle i den tro at jeg er superhusmoren. 
Helt til jeg altså beskjemmet må innrømme, at det ikke finnes noen superoppskrift, det er poseblanding fra Møllerens.


onsdag 15. desember 2010

Årets julekort

Hvert år har jeg store ambisjoner om å skrive lange, personlige julekort til slekt og venner. For hånd. Sendt i god tid innenfor Postens frister. Og med bilder av ungene ikledd noe rent og pent, begge fornøyd og i fokus, mens de ser i kamera og smiler og er fulle av forventning til julen og alle dens gleder.

I år, som hvert år, sitter jeg 15. desember og har fortsatt ikke fått sendt et eneste kort. Jeg er ikke lenger vant til å skrive med penn, så jeg har jo vondt i hånda etter de tre første adressene. Tenke seg til å skulle skrive tretti kort da, for hånd! (Og de som kjenner meg, vet jo at jeg stort sett har mye på hjertet). Så hurtigløsningen er felles tekst til alle jeg kjenner. Ikke en gang en personlig underskrift. Jeg skriver jo tross alt adressen for hånd, det får holde.

Ungene poserer ikke sammen på et eneste bilde, så jeg må få takke Photoshop for hjelpen med årets kort. Og slenger med en takk til jobben, for kurset i Photoshop.

Så i romjulen kan dere glede dere til en langt, maskinskrevet, masseprodusert, ikke spesielt personlig, julekort. Riktignok med bilder av ungene, men bare ved hjelp av Photoshop, ikke fordi de poserer villig sammen. For nå ligger i alle fall bunken her, ferdig pakket, men ennå ikke sendt. Og så lang tid som jeg bruker på alt mulig, er det jo ikke godt å si når de faktisk blir sendt. I morgen må jeg bake til skolen igjen, og da kommer jeg meg jo ikke på posten for å kjøpe frimerker.

God jul!

torsdag 9. desember 2010

Kalenderkaos

Når man velger en adventskalender med aktiviteter, som vi har i år, er det et viktig punkt for mammaen (eventuelt pappaen): Sjekk at alt er i orden før lappen leses tidlig på morgenen! Det er nok av småting som kan gå galt. Spesielt for seksåringer.

Onsdagens kalenderaktivitet er "Lage julepynt med en hobbypakke fra Panduro". Filte sopper. Det ser passe festlig ut, og siden sønnen går på Steinerskolen, er jo ull og filting og toving midt i blinken. Så uerfaren som jeg er på området, har jeg ikke forstått at nålefilting og toving i grønnsåpe er to helt forskjellige ting, og blir litt tatt på sengen da, onsdag klokken seks. For da vi åpner pakken fra Panduro, og leser bruksanvisningen, skal det jo ikke i nærheten av grønnsåpe. Og den filtenålen som visstnok må brukes, ligger ikke i pakken. Selv om det står på esken.

Med forrige ukes kalenderstyr friskt i minnet, manner jeg meg opp for å fortelle sønnen at dagens aktivitet dessverre må utgå, men at han kan få spille litt ekstra Mario i steden. Sist uke valgte han jo spillingen.

Den gang ei. Ikke aktuelt. Her skal det filtes! Nå er gode råd dyre, og jeg vrir hjernen. Og kommer på at torsdagens aktivitet er "Pynte pepperkaker" (bakingen var aktiviteten på tirsdag). Hurra! Jeg har jo både konditorfarge, melis og nonstop. Og krisen er avverget. Utsikter til litt sjokolade på en onsdag er helt topp. Vi bare bytter dag.

Pynte pepperkaker er jeg jo skikkelig god på. For som steinermamma pyntet jeg min del av kaker på pinne for tre uker siden. Vi var seks foreldre på dugnad, og siden det var klokken seks en torsdag ettermiddag, hadde ingen rukket å spise middag. Alle stappet innpå med pynt, og peaket vel sånn omtrent rundt halv ni. Noen hadde levert de skjønneste englepepperkakene, men etter en runde med nonstop og melis, utbryter en av mammaene, høy på sukker: "Næh, se! Det er han fra barne-tv, han fra Hawaii!" Og helt riktig, der var Stich. Han ble dessverre spist på stedet.

Vi følger samme oppskrift hjemme. Der andre nøye tenker gjennom hvordan kakene skal se ut, matcher nonstopen og lager de lekreste elger, hjerter og nisser, har vi som mål å få på så mye nonstop som overhodet mulig pr kake. Og lykkes med det.

Alle blir litt gira av sukker og sjokolade, det er ikke så lett å få lagt minsten, men til slutt er vi da i mål med den aktiviteten også. Nå mangler vi bare kakeboks, det ligger pepperkaker over alt i hele første etasje.

Nålefilten er byttet, og i dag kan vi endelig prøve. Det ender med at mannen tar helt av, og filter sin første, og helt sikkert eneste, sopp noen sinne. Med veldig innlevelse. Sønnen syns det er helt greit å se på.

Vi skulle visst for et par uker siden at mannen har sånne kvalifikasjoner. Da hadde vi levert en masse julepynt til julemarkedet på lørdag.

tirsdag 7. desember 2010

Småting

Det er ikke de helt store, alvorlige og omveltende tingene, som skjer hos oss. Jeg er sliten, men det er ikke alvorlig sykdom, brann, flom eller andre store naturkatastrofer som sliter. Det er disse små tingene som dukker opp i hverdagen.

Dagen i dag begynner med drosje for eldstemann og levering av minsten i barnehagen, siden mannen må kjøre bilen på eu-kontroll. Drosjen dukker ikke opp, og vi står ute i 17 minus i 15 minutter, tilfelle han skulle komme. Da jeg endelig kommer gjennom til Oslo taxi, får jeg beskjed om at han har vært hos oss,  men han dro igjen seks minutter etter hentetid, for vi var ikke der. Nehei - hvor skulle vi liksom befinne oss ti på åtte en hverdag da? Vi er i gangen og venter på drosjen. Siden det er bom i veien hos oss, er det noen sjåfører som syns det er så vanskelig, de må jo gå ut av bilen og skyve på bommen. Det er litt i overkant for en drosjesjåfør, så da står de foran bommen og venter. Sånn til vanlig ringer de i det minste og sier de er kommet, men ikke i dag. Og hvordan kan jeg vite at han står der, når jeg ikke får beskjed?

På sentralen får jeg beskjed om at for å få ny drosje, må skolen ringe og bestille. Ja, la oss gjøre det smidig og brukervennlig. For all del. En annen dag ville jeg puttet unger og vogner og sekker og alt i bilen og kjørt til skolen selv, men det er jo typisk at dette skjer den ene dagen i året vi har bilen på verksted.

Vi har hatt dårlig trykk på vannet en stund (vel, siden i sommer...), men forrige uke kom da en veldig hyggelig rørlegger og skrudde litt på "redduksjonsvenntilen", så det problemet er borte. Det blir minstepris, ifølge ham. I dag kommer fakturaen. 2.500 kroner for toppen ti minutter med rørleggerplankekjøring. Det er visst mye annen kjøring i prisen. Som om det er min skyld at firmaet ikke har tilhold i nabobygningen. De putter også på materialkostnader. Han brukte mitt vann, skrudde på min ventil og klampret rundt inne med sko på mine gulv. Det er klart det blir kostnader av sånt. Og så må han bruke bil, så de slenger med et lite tillegg for det. Jeg har vel ennå til gode å se en rørlegger til fots. Moms på toppen, selvsagt. Så mye for den minsteprisen.

Så er det jo det samme gamle, med minsten som ikke vil kle på seg i barnehagen før vi skal hjem, og hjemme er det som vanlig bare en smoothie igjen. Og bilen orker jeg ikke hente, så vi har ikke den i morgen tidlig heller. En enkel eu-kontroll kommer også kjapt opp på 1.500 kroner. For bilen vår lader 14,6, og det er litt mye, derfor ryker pærene stadig. Og de koster å skifte. (Det sier jo meg ingenting at bilen lader 14,6, men siden han sier det må jeg jo tro på det).

På toppen av det hele har jeg dundrende hodepine og betennelse i bihulene. Det blir nok en lek å bake pepperkaker i kveld ja.

Det nytter ikke å utsette de pepperkakene heller, for det er kalendertingen i dag. Så nå skal det adventskoses!

mandag 6. desember 2010

Egoadvent

Jeg er sykmeldt og hjemme, og har god tid til å lese blogger på nett. Jeg har jo noen favoritter jeg følger med på, og så hender det jo jeg dumper borti noen andre i min søken etter oppskrifter på Mozartkuler og tips til pepperkakehus og andre julete ting.

Så sitter jeg her da, og lurer på om det er noen regler hos blogspot jeg har oversett. Som for eksempel: Gi bort noe med jevne mellomrom når du har en blogg.

For det er visst veldig i vinden å ha give-aways på bloggen ser jeg. Spesielt i adventstiden. Det skal være kalender og gaver og klikk meg her og anbefal meg der.

Jeg er skikkelig ego. Jeg har ingen give-away. Jeg har ingen kalender. Det eneste jeg kan tilby er å sy julekjolen til småfrøkna, hvis du skulle ha behov for det. Eller et praktisk maleforkle i Marimekko voksduk.

Og jeg ønsker alle en riktig god adventstid, med masse kos og bål i peisen og te med honning og gløgg og pepperkaker og skiturer og pølser på bål og alt sånt! Men altså ingen give-away fra Ego-Dragemamma.

fredag 3. desember 2010

Julehus

Noen hus er mer julete enn andre. Hver gang jeg kjører sønnen til skolen, får jeg en julefølelse i Rosendalsveien. Der er det et par hus som er som skapt for adventstid og julefeiring, lykkelige storfamilier og grilling av epler i peisen.

Huset vårt er helt greit det altså, men det blir litt mer juleschwung liksom, av et hvitt sveitserhus fra 1900, med smårutete vinduer og stor hage med krokete epletrær, enn et gult rekkehus fra 1995.

I disse julehusene feirer de sikkert jul fra oktober til januar. Det er barn i vadmel og busserull, småblomstrete forklekjoler og musefletter i håret. Litt som hos Marikken på Junibakken. De baker alle syv slagene, og henger store pepperkakehjerter i alle de smårutete vinduene. I tillegg lager sikkert mor hjemmelaget sylte og rull. Ikke for det, jeg spiser verken sylte eller rull, og har heller ingen ønsker om å lage det, men det passer inn i bildet.

Mor er sikkert hjemme på dagtid, og har nybakte boller klare når alle de fem veloppdragne barna kommer hjem fra skolen. De setter skoene pent på plass og henger jakkene på knaggen i gangen. Det er bål i peisen, og den varme kakaoen står klar for å fordrive kulden. Far kommer hjem til suppe av økologiske grønnsaker med hjemmebakt, rykende ferskt, brød til.

De husker helt sikkert fra år til år hvor de har satt julepynten. Den står alltid på et veldig lurt sted hos oss. Hvor det veldig lure stedet er, kommer vi ikke nødvendigvis på i farten. Og plutselig er adventstiden der, og sønnen har ønsker om stjerne i vinduet og lyskjeder ute. For det har naboen. Og de som bor i de julete husene i Rosendalsveien. Da må det letes etter pynt igjen da. I år er det faktisk eget punkt i adventskalenderen. Heldigvis syns sønnen det er gøy å gå på det iskalde loftet og lete i esker og poser.

Kanskje vi rett og slett må flytte til et julehus. Det er sikkert fint der om sommeren også, med stor hage og skyggefulle epletrær, og en liten fontene med rislende vann. Men de koster dessverre litt mer enn hva vi har råd til - og jeg må jo slutte å jobbe hvis jeg skal være den husmoren som hører til i et slikt hus. Ikke har jeg noe særlig lyst til å ha fem barn heller. Jeg har mer enn nok med de to jeg allerede har. Fem sånne hadde vel ikke gjort underverker for helsen. Spesielt veloppdragne hadde de vel heller ikke blitt.

Jeg har da i det minste fått på julevoksduken på kjøkkenbordet, fin og rød med elger på.
Ha en fin adventstid, med eller uten julehus.


LinkWithin

Related Posts with Thumbnails